Slik er livet på innsiden av de brutale gjengene

Mikael Ali tok anabole steroider og brukte mye kokain. I gjengmiljøet ble han beryktet for sin brutalitet.
Mikael Ali tok anabole steroider og brukte mye kokain. I gjengmiljøet ble han beryktet for sin brutalitet. Foto: Kenneth Fossheim / TV 2
Asker (TV 2): Mikael Ali (38) var i mange år et fryktet medlem av gjengen Young Guns. – Jeg har gjort ting mot andre mennesker som det er vanskelig å forestille seg, sier han.

Er det trygt å sitte her sammen med deg nå?

Mikael Ali ler.

– Det er mange som lurer på det. Jeg vet faktisk ikke, men det er lenge siden jeg har vært innblandet i noe nå, sier han.

Vi sitter på en kafé i Asker utenfor Oslo. Ali rører i en kopp kaffe.

Spørsmålet er ikke helt uberettiget. Ali har mange uvenner som ønsker ham vondt. Den 38 år gamle mannen som sitter på andre siden av bordet er kjent for sin brutalitet.

– Jeg var en voldsutøver uten impulskontroll. Jeg var brutal og villig til å gå langt. Det fantes ingen grenser. Om jeg hadde en fiende som befant seg inne på et kjøpesenter, kunne jeg gå inn der og skyte ham uten problemer.

– Det er sant, og det er veldig skremmende å tenke på at det var så ille, sier han.

Ali kom seg ut av miljøet for noen år siden, men han er bekymret over de mange gjengrelaterte voldsepisodene på Holmlia de siste ukene. Nå vil han bruke sin oppsiktsvekkende historie til å advare unge menn mot å gå inn i gjengene.

Tok 190 i benkpress

Ali vokste opp med norsk mor og pakistansk far i Asker, noen mil utenfor Oslo.

I år 2000 var han ferdig med å tjenestegjøre for Telemark Bataljon i Kosovo. Gjennom en bekjent ble Ali introdusert for gjengen Young Guns.

– Til å begynne med var jeg en løpegutt. Jeg var våpenkyndig, fysisk sterk og uredd. Det gjorde meg attraktiv i miljøet.

Her er Michael Ali avbildet mens han tjenestegjorde for Telemark Bataljon i Kosovo. Kort tid senere ble han en del av Young Guns. (Foto: Privat)
Her er Michael Ali avbildet mens han tjenestegjorde for Telemark Bataljon i Kosovo. Kort tid senere ble han en del av Young Guns. (Foto: Privat)

Mikael Ali forteller at han tok store mengder anabole steroider og brukte mye kokain. Han løftet 190 kilo i benkpress og mener selv at han var blottet for empati.

I regi av gjengen sier Ali at han har kidnappet mennesker og utsatt dem for brutal vold. Han har banket opp og ranet narkolangere langs Akerselva fordi de har forsøkt å ta territorium fra gjengen hans.

– Jo mer brutalt rykte gjengen har utad, desto bedre er forutsetningene for å drive med kriminalitet. Vi kaller hverandre for brødre: Hvis du tar én av oss, kommer vi for å ta deg. Hevnprinsippet står veldig sterkt.

Og det var brutaliteten som ga Mikael Ali (38) en karriere som et fryktet medlem av gjengen Young Guns.

Mikael Ali pleier å bruke et eksempel for å illustrere hvilke ekstreme sinneproblemer han har slitt med. Ali er fast i blikket og forteller med stødig stemme.

– Da sønnen min var nyfødt, holdt jeg ham foran meg. Hodet hans datt frem og traff meg i nesa. Min refleks var å skalle han tilbake. Jeg klarte å stoppe, og jeg ga ham i stedet en klem, men sånn var reaksjonsmønsteret mitt, forteller 38-åringen.

Kompisen ble drept

Konsekvensen av å være en del av et hardbarka gjengmiljø som utøver brutal vold og omsetter narkotika, er at man får mange mektige fiender.

– Jeg var ofte bevæpnet. En gang hadde jeg en Uzi maskinpistol i sekken da jeg var ute på byen i Drammen. Det er veldig ubehagelig at man alltid må se seg over skulderen og ta forholdsregler.

19. januar 2009 skjedde noe som skulle forandre livet til Mikael Ali.

To av hans beste venner sitter i en bil på Haugerud i Oslo. Begge betegnes som lederskikkelser i Young Guns.

Det blir løsnet skudd i bilen. Den ene, som bare går under navnet «Jeddi» (28) blir drept. Den andre klarer å flykte. Bilen blir påtent etter drapet.

Stig Millehaugen ble i 2012 dømt til 21 års forvaring for å ha begått drapet. Retten mener at det ble bestilt av b-gjengmedlemmet Shahbaz Dad. Han ble dømt til 21 års fengsel.

Stig Millehaugen ble dømt til lovens strengeste straff for å ha drept en av Mikael Alis beste kamerater.
Stig Millehaugen ble dømt til lovens strengeste straff for å ha drept en av Mikael Alis beste kamerater. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Skulle få voldsalarm

Ali forteller at drapet gikk sterkt inn på ham. Han ser ned i bordplaten når han forteller om dagene etterpå. 38-åringen kjente på mange følelser.

– Jeg husker at vi besøkte familien til «Jeddi» etter drapet. Da fikk jeg se konsekvensene av volden på nært hold.

– Det var knalltøft. Han sto meg veldig nær. Det første jeg tenkte på var hevn. Mens politiet innledet sin etterforskning, startet vi vår egen. Gjennom «ugress» i andre miljøer fikk vi fort rede på hva som hadde skjedd.

Her ser du ryggen mannen som ble drept på Haugerud. Bildet er tatt under et møte med daværende TV 2-krimekspert og tidligere politispaner, Johnny Brenna. Møtet fant sted ett år før gjenglederen ble skutt og drept i bilen.
Her ser du ryggen mannen som ble drept på Haugerud. Bildet er tatt under et møte med daværende TV 2-krimekspert og tidligere politispaner, Johnny Brenna. Møtet fant sted ett år før gjenglederen ble skutt og drept i bilen.

I samme tidsrom fikk Ali dessuten informasjon om at fiender ønsket ham død. Noen skulle ha satt en pris på hodet hans.

– Prisen for å ta meg skulle være 300.000 kroner. Politiet ville gi meg voldsalarm.

Ali ler litt når han forteller om voldsalarmen.

– Hva skulle jeg med den? Trykke etter at de hadde skutt meg?

– Dette er jo en del av spillet. Man må være villig til å dø. Jeg hadde akseptert at jeg kunne bli drept når som helst. Jeg var klar til å ta konsekvensen.

Ingen tok noen gang Ali.

Kameraten til Mikael Ali, ble drept i en bil på Haugerud i Oslo. Kjøretøyet ble påtent etterpå. (Foto: NTB Scanpix)
Kameraten til Mikael Ali, ble drept i en bil på Haugerud i Oslo. Kjøretøyet ble påtent etterpå. (Foto: NTB Scanpix)

Risikerer å bli drept om du tyster

To år før drapet på Haugerud, skjer en annen alvorlig voldsepisode i Oslo. En lederskikkelse i den konkurrerende B-gjengen blir skutt utenfor en boligblokk på Furuset.

Påtalemyndigheten var overbevist om at det var Ali som skjøt, men både tingretten og lagmannsretten frikjente ham. Han ble imidlertid dømt til å betale erstatning.

Mens Ali var siktet for drapsforsøk satt han varetektsfengslet i 13 måneder.

Det er i slike situasjoner man viser karakter som gjengmedlem, mener Ali. Å sitte fengslet i full isolasjon er psykisk krevende. Mange velger å åpne seg for politiet.

– Men det er en uskrevet regel i vårt miljø om at du aldri skal snakke med politiet. Da blir du stemplet som tyster, og det er noe av det verste du kan få på deg.

– Du risikerer å bli drept om du snakker noen inn i en sak, sier Ali.

Tøffe opptakskrav

Akkurat nå, mens gjengene på Holmlia utøver brutal vold på høylys dag, er politiet bekymret for at mange unge rekrutteres inn i miljøet. Gjengene går gjerne etter ungdommer som ikke lykkes på skolen.

Ali forteller at rekruttene må gjennom tøffe opptakskrav for å få innpass i gjengen.

– Det handler om å vise at du er tilliten verdig. Det handler om å vise at du er til å stole på, at du takler press, at du holder kjeft overfor politiet og at du er villig til å gå veldig langt, forklarer han.

Mikael Ali sier at han er ferdig med livet som en fryktet voldsutøver og yrkeskriminell. (Foto: Mari Hvattum)
Mikael Ali sier at han er ferdig med livet som en fryktet voldsutøver og yrkeskriminell. (Foto: Mari Hvattum)

– Du kan for eksempel bli satt til å gjøre en jobb som handler om å skade noen alvorlig, sier Ali.

Det er også en sterk internjustis i gjengene. Du skal ikke gjøre noe som kan skade fellesskapet.

– Da kan du få store bøter eller bli utsatt for veldig brutalt vold.

Veien ut

2009 ble et veldig spesielt år for Ali. Kameraten hans ble drept på Haugerud og Ali ble frikjent for å ha skutt B-gjenglederen på Furuset i 2007.

– Jeg hadde sett døden på nært hold i hele 20-årene. Jeg var sliten, og da jeg ble frifunnet, bestemte jeg meg for å slutte. Dessuten skulle jeg bli pappa.

Bildet er tatt utenfor boligblokka på Furuset kort tid etter at b-gjengens leder ble skutt og såret. Politiet mente at Ali løsnet skuddene, men han ble frikjent i lagmannsretten.
Bildet er tatt utenfor boligblokka på Furuset kort tid etter at b-gjengens leder ble skutt og såret. Politiet mente at Ali løsnet skuddene, men han ble frikjent i lagmannsretten. Foto: NTB Scanpix

– Slik jeg så det, var det fire mulige utfall hvis jeg fortsatte i gjengen: Jeg ville havne i fengsel, bli drept, havne i psykiatrien eller bryte ut. Valget om å gi seg var forsåvidt ganske enkelt, sier Ali.

Men det er lettere sagt enn gjort.

– Det er ikke så lett å si til gutta at «nå drar jeg». Mitt tilfelle var kanskje litt enklere. Jeg skyldte dem ingenting – snarere tvert imot.

– Hvordan er det å gå ut av en gjeng?

– Det kommer egentlig litt an på. Jo mer du vet, jo verre er det egentlig. Men hvis du har vært gjennom flere prøvelser, for eksempel å ha sittet i varetekt uten å snakke, så er det lettere. Da vet dem at du er til å stole på.

– Det er også viktig at man ikke har noe uoppgjort, sier Ali.

Var dønn ærlig med legen

Men personligheten hans var heller ikke tilpasset et A4-liv i samfunnet.

– På den tiden var jeg en voldsutøver uten impulskontroll. Jeg var traumatisert etter å ha sett og gjort så mye. Dessuten var jeg narkoman; jeg brukte mye kokain.

Ali forsto ikke hvor han skulle begynne. Han prøvde å finne andre som hadde brutt ut av gjengmiljøet, men fant ingen her i Norge. Løsningen ble å oppsøke legen sin og være dønn ærlig. Han avla urinprøver to ganger i uken. Ved å være rusfri, fikk han også beholde omsorgen for sønnen sin.

For å få hjelp til å stagge sinnet sitt, oppsøkte Ali «Alternativ til vold» i Bærum. Første gang Ali var der, måtte han sitte og vente i noen minutter før han kom inn til psykologen. Da var det like før han stakk av.

– Det var litt rart at «store, sterke Mikael skulle be om hjelp», men jeg er veldig glad for at jeg ikke gikk min vei. Jeg traff en fantastisk terapaut som jeg har holdt kontakten med i åtte år.

Er ønsket tilbake

Den dag i dag sliter han fortsatt med søvnproblemer og han kan få lyst til å ruse seg.

– Forskjellen nå er at jeg har lært meg å håndtere det, sier han.

– Er du ønsket tilbake i gjengmiljøet?

– Jeg har fått en del forespørsler gjennom årene. Og jeg gjemmer meg jo ikke: Jeg møter stadig vekk på folk fra miljøet, men det er ikke aktuelt å gå tilbake dit.

I dag holder Ali blant annet foredrag for ungdom. Håpet er at hans historie skal få dem til å vende gjengene ryggen.

Uoversiktelig gjengmiljø

Ali mener at dagens gjengstrukturer er mer uoversiktlige enn de var tidligere.

– Før var Furuset Bad Boys en gjeng, A-gjengen var en gjeng, B-gjengen var en gjeng og vi var Young Guns. Nå ser man plutselig at folk samarbeider på tvers. Det gjør det også vanskeligere å vite hvem som er venner og hvem som er fiender, forklarer Ali.

Professor Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo har forsket mye på gjengene i hovedstadsområdet. Hun bekrefter det Ali forteller om brutalitet, hevnkultur og at man aldri skal tyste.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. Foto: NTB Scanpix

– Vi har heldigvis ikke så mange slike grupper i Norge, men de oppstår med jevne mellomrom. Når de får utvikle seg uten at de blir stoppet og splittet, kan det få veldig negative konsekvenser. Forskning viser at volden eskalerer når gjengene får være sammen over tid, forklarer Bjørnebekk.

Hun sier at norsk politi vært gode til å jobbe med gjengproblematikk og at de har lyktes med å hindre rekruttering.

Mener politiet har sovet i timen

Dét inntrykket hadde faktisk Ali også. Etter at hans gjeng hadde vært involvert i flere voldelige konfrontasjoner på åpen gate, blant annet skytingen på Aker Brygge i 2006, fikk politiet nok.

Eirik Jensen var mannen som fikk ansvaret for å lede Oslo-politiets gjengprosjekt. Å være gjengmedlem ble plutselig veldig mye vanskeligere.

– Vi ble nesten pågrepet for å gå over veien på rødt lys. Politiet gjorde alt for å få oss vekk fra gata. De avlyttet telefonene våre og de satte seg på nabobordet og skålte med oss da vi var på byen. Det ble veldig vanskelig å gjøre forretninger og de knuste jo flere miljøer, sier Ali.

Hans klare mening er at politiets innsats overfor gjengene er langt svakere nå enn den var.

– For meg er det helt åpenbart at politiet burde hatt et dedikert gjengprosjekt i Oslo. De har sovet i timen, og jeg opplever at politiet ikke er like «på» som de var før, sier han.

Det var Eirik Jensen og hans folk i Gjengprosjektet som gikk inn og knuste flere av de tyngste miljøene.
Det var Eirik Jensen og hans folk i Gjengprosjektet som gikk inn og knuste flere av de tyngste miljøene. Foto: NTB Scanpix

– Ikke dårligere nå

Grete Lien Metlid er leder for felles enhet for etterforskning og etterretning i Oslo politidistrikt. Det er hennes avdeling som har ansvaret for å stoppe de tunge kriminelle miljøene i hovedstaden.

Hun legger ikke skjul på at politiet står overfor krevende utfordringer i kampen mot organiserte gjenger på Holmlia.

– Satsingen på politiet er viktig og nødvendig for å få til et krafttak. Organisert kriminalitet er et prioritert område for oss, sier Metlid.

Hun vil ikke være med på at politiet er dårligere rustet til å stoppe gjengene nå enn da Eirik Jensens gjengprosjekt eksisterte.

– Nei, det mener jeg ikke. Jeg vil påstå at vi er bedre rustet nå. Politiet har fortsatt de gode fagmiljøene som jobber mot denne typen kriminalitet. Forskjellen nå er at vi er bedre til å jobbe på å samarbeide og jobbe på tvers. Vi jobber også mer kunnskapsbasert enn vi gjorde tidligere, sier Metlid.

Leder for felles enhet for etterforskning og etterretning i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid.
Leder for felles enhet for etterforskning og etterretning i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid. Foto: NTB Scanpix

Blitt mer brutale

Ali liker ikke utviklingen av gjengmiljøet på Holmlia i Oslo.

– Det har alltid eksistert gjenger, men de har utviklet seg. På noen måter har de også blitt mer brutale. Før tok man aldri familiemedlemmer eller andre uskyldige, men det har endret seg nå.

Ali håper at hans historie kan bane vei for andre – andre som ønsker å gå ut av gjengmiljøet for godt.

– Det viktigste for meg å være verdens beste pappa for mine to barn og det skal jeg fortsette å være i mange år fremover.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook