4 av 10 nordmenn kjenner ikke sitt eget blodtrykk, viser en undersøkelse gjennomført av Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL). Det bekymrer hjertelege Helge Istad.

– Det er flere problemer med høyt blodtrykk. Det er særlig forbundet med høyere risiko for hjerneslag, hjerteflimmer og hjertesvikt.

Dette gjør at høyt blodtrykk regnes som en av de største helseproblemene i den vestlige verden.

Det er én versting

– Vi sitter for mye i Norge. Regelmessig mosjon - spesielt kondisjonstrening vil kunne ha en viss positiv effekt, sier Istad.

Han understreker at det er en annen faktor som påvirker manges blodtrykk negativt: Salt.

– Veldig mange bruker for mye salt. Tradisjonelt sett brukte vi salt i Norge for å konservere mat. Det er viktig å lære seg å bruke andre krydder for deilig smak på maten. Tenk bare på indiske retter. Masse smak og lite krydder, sier Istad.

Han oppfordrer alle til å lage mer av maten sin selv, fordi ferdigmat inneholder mye salt.

Han sier at rundt annenhver nordmann over 70 år går på blodtrykksdempende midler.

Hjertelege Helge Istad. Foto: LHL.
Hjertelege Helge Istad. Foto: LHL.

– Er medisinene gode nok?

– Vi har de seneste årene fått en del ny preparater som kombinerer flere virkestoffer og gir bedre effekt. Samlet sett har blodtrykket gått ned i Norge i løpet av de siste 25 årene. Tidligere het det seg at personer over 70 burde ha litt høyt blodtrykk for at hjertet skulle klare å pumpe blod opp i hodet. Men vi vet nå at det bare er tull.

Sjekk deg!

Han oppfordrer folk til å sjekke seg regelmessig.

– Blodtrykket stiger sakte. Dersom du blir sjekket i 30-årene og det ser bra ut da, kan du nok vente i fem år før du sjekker deg på nytt. Men fra du fyller 50 år, bør få det kontrollert blodtrykket annethvert år.

– Er fastlegene flinke nok til å sjekke?

– Det har vi ingen oversikt over, men det er nok en del som ikke kommer seg til lege. Høyt blodtrykk kan ramme ellers friske mennesker, og er ikke nødvendigvis bundet til overvekt.

Han sier at genene også spiller en rolle, og at det derfor kan være mennesker som er disponert - uten at de vet det selv.

Ifølge Istad er kvinner aller mest utsatt for hjertesvikt ved høyt blodtrykk. Hjertesvikt betyr at hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig mye blod ut i kroppen. Cellene får ikke tilført så mye oksygen og næring som de pleier, og det er vanlig å føle seg trøtt og svak. Hevelse og væskeoppsamling er også vanlig.

Hva bør blodtrykket være?

Blodtrykket målt på legekontoret bør være 140/90 eller under dersom du er frisk uten økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dersom du måler blodtrykket selv hjemme, eller får utført en 24 timers blodtrykksregistering, ligger grenseverdiene litt lavere. Hos enkelte personer kan det være et mål at blodtrykket skal være enda lavere, under 135/80 – 130/80.

Det kan være tilfelle hvis du har:
Åreforsnevring i hjertets kranspulsårer (koronarsykdom)
Diabetes med utskillelse av eggehvite i urinen (proteinuri)
Kronisk nyresykdom
Hatt et hjerneslag
Hjertesvikt

Kilde: LHL, les mer om høyt blodtrykk på deres nettsider.