Barn på flukt lever ubeskyttet på gaten i Athen:

– Jeg må selge kroppen min til gamle menn

SOS-barnebyer frykter nå at barn som er alene kan bli utsatt for kriminalitet og menneskehandel. I sentrum av Athen ser man nå unge gutter under 18 år som prostituerer seg.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En afghansk gutt på 17 år forteller at livet er blitt et mareritt.

– Jeg vil ikke lyve om dette. Jeg må selge kroppen min til gamle menn, sier gutten.

Han forteller at det er flere enslige mindreårige som oppholder seg i denne parken i Athen. Området har blitt et samlingspunkt for rusmisbrukere, prostituerte og hjemløse.

– De gjør det samme som meg, sier han.

Trenger beskyttelse

Ifølge UNICEF er over 3000 barn alene på flukt i Hellas akkurat nå.

Kun én av tre har et sted å bo. SOS-barnebyer er bekymret, forteller Synne Rønning, kommunikasjonssjef i organisasjonen.

– Det vil jo si at det er rundt 2000 barn som man ikke har kontroll på. De har ikke noe sted å sove og de har ikke penger til mat, sier Rønningen.

Mottakene og leirene er overfylte. Det betyr at Norge må støtte greske myndigheter i større grad, forteller Rønningen. SOS-barnebyer frykter nå at barn som er alene skal bli utsatt for kriminalitet eller menneskehandel.

– Vi er svært bekymret, dette er barn som er spesielt sårbare. Våre folk i Hellas roper et varsko. De ser barn som er alene hver dag, som trenger beskyttelse, sier Rønning.

Filmet enslige mindreårige på gata

Frilansfotograf Bjørn Owe Holmberg dokumenterte forholdene i parken. Han var på oppdrag for SOS-barnebyer i Athen for å følge de ansatte ved et omsorgssenter organisasjonen driver i sentrum av hovedstaden.

– De som jobbet der tok meg med ut på torget og i parkene for å vise meg virkeligheten for enslige mindreårige flyktninger som lever der, sier Holmberg.

Det fotografen møtte, var flyktninger og migranter som solgte sex til greske menn for å overleve. Holmberg forteller at kundene betalte rundt 20 euro for en natt eller tre euro for andre seksuelle tjenester.

– Det foregår skremmende åpenlyst, sier Holmberg.

Alene og hjemløs

En av guttene Holmberg møtte i Athen, er 17-åringen fra Afghanistan. Han kom til Hellas for halvannet år siden gjennom Iran og Tyrkia. Familien er i hjemlandet. Han er helt alene.

– Jeg bodde i en flyktningeleir, men den ble lagt ned. Etter det fant noen av guttene plass på et mottakssenter, noen dro videre til andre land og noen var ikke så heldige. De endte opp slik som meg med å ruse seg og leve på gaten, sier gutten.

Han forteller at i dag sover han enten i en park eller i forlatte bygninger.

– Ofte finner jeg ingen steder å sove på flere netter på rad. Så finner jeg til slutt en forlatt bygning for en natt. Da sover jeg under pappesker så folk ikke kan se meg gjennom vinduene. Når jeg sover der får jeg litt ny energi til å sove ute på gaten igjen, sier gutten.

Han avslutter med å fortelle at han ikke har noe håp for fremtiden.

– Vær så snill å la stemmen min bli hørt i andre land, så de kan hjelpe oss. Så de kan ta oss ut av dette helvetet, sier gutten.

– Bare toppen av isfjellet

Den afghanske gutten er en av mange, forteller Vasileia Digidiki, sosial og rettsmedisinsk psykolog ved Harvard University.

I 2017 skrev hun en omfattende forskningsrapport som forteller om en voksende epidemi av seksuell utnyttelse og overgrep mot flyktninger og migranter under atten år i Hellas.

– Det vi kan si med sikkerhet er at det vi «ser» på torgene i Athen bare er toppen av isfjellet, fordi en stor del av fenomenet foregår i det skjulte. Bekymringen vokser blant flere organisasjoner som jobber med feltet, inkludert FNs høykommissær for flyktninger. Flere og flere hendelser av seksuelle overgrep mot kvinner og barn begynner nå å komme til overflaten, sier Digidiki i en e-post til TV2.

Norge gjør det de kan

– Situasjonen viser omfanget av de utfordringene migrasjontilstrømningen skaper og den desperate situasjonen som mange lever i, forklarer Audun Halvorsen, statssekretær i Utenriksdepartementet.

Norge er en vesentlig bidragsyter til Hellas blant annet gjennom 237 millioner kroner i EØS-midler. Deler av disse pengene skal hjelpe de som er mest sårbare, herunder spesielt enslige mindreårige. Likevel er det i dag kun planlagt ett nytt mottakssenter for enslige mindreårige på flukt, i følge UNICEF. Det tilsvarer kun femten nye plasser.

– Hvilket ansvar har Norge for å hjelpe disse 2000 barna og for å etablere flere mottak?

– Hovedansvaret for oppfølgingen ligger hos greske myndigheter. Norge og andre europeiske land må jo bidra til å sette Hellas i stand til å håndtere den store utfordringen de står ovenfor, sier Halvorsen.

– Men de håndterer den jo ikke, når 2000 barn står uten tak over holde?

– Dette med sårbare grupper som barn og enslige mindreårige vil være et hovedsatsingsområde både for oss i et videre samarbeid med Hellas om bruken av EØS-midlene. Vi kommer til å stille over 250 millioner kroner til rådighet til migrasjon og asylfeltet i Hellas i neste periode og særskilt sårbare grupper er en hovedprioritering, forklarer Halvorsen.

– I denne saken viser vi blant annet at enkelte mindreårige gutter prostituerer seg, er dere klar over at dette skjer?

– Vi er klar over utfordringene som mange migranter står ovenfor og den desperate situasjonen de lever i. Det er også grunnen til at vi prioriterer arbeide mot særskilte sårbare grupper når vi ser på hvordan Norge kan ta sin del av ansvaret for å bidra til løsninger på denne krisen, avslutter Halvorsen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook