BABYLUKT: Kroppslukten til spedbarn består av 150 kjemikalier, men forskerne sliter med å finne ut hvilke som har positiv effekt på hjernen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
BABYLUKT: Kroppslukten til spedbarn består av 150 kjemikalier, men forskerne sliter med å finne ut hvilke som har positiv effekt på hjernen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vil lage nesespray med lukt av nyfødt baby

De fleste synes at duften som kommer fra hodet til babyer er godt. Nå mener forskere at den kan hjelpe på psykiske lidelser.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da den svenske forskeren Johan Lundström og kollegaen fikk hvert deres barn diskuterte de hvor godt det luktet av de nyfødte.

Der og da bestemte luktforskeren seg for å forsker på hvordan babyenes kroppslukt påvirker oss.

Nesespray mot depresjon

Lundström fikk dermed gjennomført en mindre studie, der 30 kvinner ble bedt om å lukte på innsiden av luer som babyene hadde hatt på seg.

Samtidig studerte forskerne kvinnenes hjerner med magnetkamera. Forsøkene viste at lukten hadde mye av de samme effektene på hjernen, som det medisin mot psykiske lidelser har.

Det var nettstedet forskning.se i Sverige, som omtalte saken først.

Nå har forskerne ved Karolinska Instituttet satt i gang arbeidet med å utvikle en nesespray med spedbarnslukt.

Målet er at den kan brukes som et supplement i behandling mot blant annet depresjon. Men de har enda ikke identifisert hvilke kjemikalier babylukten består av, og det blir trolig lenge til man kan teste sprayen på pasienter.

– Et spedbarns kroppslukt inneholder i snitt 150 kjemikalier. Og vi har ennå ikke identifisert hvilke av disse som gir de positive effektene på menneskehjernen, sier Lundström til forskning.se.

Flere fallgruver

Dersom de lykkes med å lage babyduft-nesesprayen kan det potensielt revolusjonere behandlingsformene for psykiske lidelser.

Medisinene som finnes i dag har gjerne bivirkninger, noe forskerne tror kan unngås med denne nesesprayen.

I følge Folkehelseinstituttet er seks til 12 prosent av den norske befolkningen til en hver tid deprimert. Dette er altså én av de vanligste psykiske lidelsene.

Men det kan være noen mulige fallgruver for nesesprayen. Det kreves nemlig ganske høye doser med nesespray for at kjemikaliene får passert blod-hjernebarrieren. Mye bruk kan igjen gi mange bivirkninger. En annen mulig ulempe kan være at etter en periodes bruk ikke lenger merker lukten som følge av adapsjon.

Lundström understreker at selv om forsøkene hittil bare har blitt utført på kvinner, så har duften lik effekt på menn.

Nå har han fått finansiert forskning som skal bekrefte teorien.

I det siste har vaksinering med nesespray blitt et hett forskningstema. Blant annet holder forskere på å utvikle en nesespray som skal fungere som vaksine mot kjønnsykdommen klamydia.