28 norske barn bor på asylmottak i Norge

– Det er klart vi svikter disse ungene. Dette er unger som skal leve sitt liv i Norge, og vi kan ikke la dem vokse opp på asylmottak, sier generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Henriette Westrin.

Hawa (1) og Jusuf (2) er født i Norge, og er i likhet med far norske statsborgere.

Barna bor likevel på asylmottak i Drammen, fordi moren Fardawsa Yusuf Muuse (32), fortsatt ikke har oppholdstillatelse, etter tolv år i Norge.

– Andre norske barn bor i leilighet, men barna mine har ingenting. De bor på mottak og har ingen tilbud om aktivitet. Jeg vet ikke hva som skal skje med fremtiden deres, sier Fardawsa.

Hun flyktet fra en landsby sør for hovedstaden Mogadishu i 2005, og skal ha vært utsatt for tortur i hjemlandet.

Usynlige barn

De norske barna som bor på asylmottak finnes ikke i statistikken til Statistisk Sentralbyrå, som henviste TV 2 til Utlendingsdirektoratet. Det viser seg at disse barna har vært totalt usynlig, fordi de også falt Utlendingsdirektoratets statistikk i fjor.

Men i januar la UDI inn en ny linje i statistikken over fordelingen av beboere på asylmottak etter statsborgerskap.

Blant de 43 landene på den lange listen over nesten 5000 beboere finner vi Norge oppført med 28 barn. Fire av de norske barna i statistikken er mellom fem og ti år. Det eldste barnet er elleve år.

Hawa og Jusuf er blant 23 barn med norsk statsborgerskap, som er under fem år.

– Det er ikke bra for barna å bo på mottak. De ser mye dårlig, sier Fardawsa Yusuf Muuse.

Den eldste sønnen er ni år, og bor hos en tante, men småsøsknene bor på mottak i Drammen, der de leker med seks år gamle Marwan. Også han er norsk statsborger, og har levd hele livet på ulike asylmottak.

– Svikter barna

Norsk Folkehjelp driver to asylmottak, ett av dem ligger i en av de gamle bygningene på Dikemark, som tidligere huset psykiatriske pasienter med alvorlige lidelser. Nå leker småbarn i de lange korridorene i den nedslitte bygningen fra 1920-tallet, blant dem en treåring, som har norsk statsborgerskap.

– At barn som har opphold i Norge eller er statsborgere i Norge bor på asylmottak, synes jeg er helt feil, sier generalsekretær Henriette Westrin i Norsk Folkehjelp til TV 2.

Hun påpeker at disse barna har samme rettigheter til en god oppvekst som andre norske barn.

–Vi vet at dette er unger som skal leve livet sitt i Norge. De har rettigheter som norske borgere, og da skal de bo i en kommune, og gå på vanlig skole som alle andre unger, sier Westrin.

Hun ber politikerne tar ansvar, og krever at det blir slutt på at barn med norsk statsborgerskap eller oppholdstillatelse bor på mottak. Norsk Folkehjelp kjenner til at enkelte barn har bodd på sju forskjellige mottak.

– Hver gang et asylmottak blir lagt ned, så forsvinner hjemmet deres, og de blir sendt et annet sted. De vet ikke hvor de skal bo. Hvordan skal du klare å få deg venner, hvordan skal du klare å få etablert deg noe sted? Det er klart vi svikter disse ungene. Vi kan ikke la dem vokse opp på denne måten her, sier generalsekretæren.

– Foreldrenes ansvar

Men Justisdepartementet vil ikke flytte de norske barna ut av asylmottakene, og peker på at mødre som ikke har fått innvilget oppholdstillatelse, har plikt til å vende tilbake til hjemlandet.

– Man skal returnere, og hvis man velger at barnet skal være sammen med mor, så må barnet følge med moren til hjemlandet, sier statssekretær Torkil Åmland til TV 2.

– Barn velger ikke sine foreldre. Har ikke barna egne rettigheter, som norske statsborgere?

– Jo, men her er det foreldreansvar. Barna må enten returnere til hjemlandet med mor, eller bli igjen hos den av foreldrene som har statsborgerskap i Norge.

I tilfeller der far for eksempel er voldelig, og barnet blir igjen i Norge, kan barnevernet overta omsorgen, påpeker Justisdepartementet.

– Dårlig oppvekst

Mødrene TV 2 møter har bodd på mottak i Norge i ti, tolv og fjorten år, og ønsker ikke å vende tilbake til hjemlandene sine. Det er heller ikke aktuelt for noen av dem å overlate foreldreansvaret til far. De har ikke gitt opp håpet om å få oppholdstillatelse i Norge, slik at barna kan vokse opp sammen med begge foreldrene.

– Hva med de tilfellene der det tar mange år før det foreligger en endelig avgjørelse, og mor tilslutt får oppholdstillatelse?

– Det er ikke noen tvang å bo på asylmottak, men så lenge statusen ikke er avklart, er det det tilbudet vi har, sier Åmland.

I følge statistikken til UDI bor det barn med norske statsborgerskap på asylmottak som er over ti år. Dette mener Norsk Folkehjelp er forkastelig.

– De opplever å bo i et veldig ustabilt miljø, folk flytter ut og inn hele tiden. Standarden er nøktern. Det er trangbodd, og ofte har foreldrene veldig dårlig råd. Det er rett og slett en dårlig oppvekst, fastslår Henriette Westrin i Norsk Folkehjelp.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook