Ny undersøkelse:

Ingeniører med innvandrer-bakgrunn overrepresentert på ledighetsstatistikken

INGENIØR UTEN JOBB: Laila Doudouh har uttalt at hun tror noe av grunnen til at hun ikke får jobb er at hun har et utenlandsk etternavn. Nå viser en undersøkelse fra NITO at 24-åringen kan ha rett.
INGENIØR UTEN JOBB: Laila Doudouh har uttalt at hun tror noe av grunnen til at hun ikke får jobb er at hun har et utenlandsk etternavn. Nå viser en undersøkelse fra NITO at 24-åringen kan ha rett. Foto: Privat
I en ny undersøkelse sier nesten ni av ti virksomheter at de ikke er skeptiske til å ansette en ingeniør med «synlig minoritetsbakgrunn». Men tallene stemmer ikke overens med virkeligheten.

I slutten av desember skrev TV 2 om Laila Doudouh, som ikke fikk jobb på tross av mastergrad som ingeniør. 24-åringen mente det var enda vanskeligere for henne å bli kalt inn til jobbintervju, på grunn av hennes utenlandske etternavn.

For å finne ut av om denne påstanden kan stemme, har Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) gjort en undersøkelse som handler om hvorvidt arbeidsgivere lar seg påvirke av arbeidssøkeres navn og bakgrunn.

– Det er første gang vi henter inn informasjon om hvordan arbeidsgiver stiller seg til å ansette personer med synlig minoritetsbakgrunn, som i all hovedsak betyr et utenlandsk-klingende navn, sier president i NITO, Trond Markussen, til TV 2.

Overrepresentert i ledighetsstatistikken

I første del av undersøkelsen har NITO intervjuet 700 personer som har ansvar for å ansette ingeniører i sin virksomhet.

– Opplevelsen er at arbeidsgiverne er positive til å ansette mennesker med alle slags bakgrunner. 86 prosent av arbeidsgiverne svarer at de ikke er skeptiske til å ansette ingeniører med synlig minoritetsbakgrunn, og det er et positivt høyt tall, sier Markussen.

De resterende prosentene svarer at de er «noe skeptiske». Den andre delen av undersøkelsen tar utgangspunkt i NITOs nærmere 87.000 medlemmer, hvor 2168 av medlemmene er registrert som arbeidsledige.

– En gjennomgang av de arbeidsledige medlemmene viser at 21 prosent har synlig minoritetsbakgrunn, sier Markussen.

Samtidig viser en telling i et representativt utvalg av medlemmene at personer med synlig minoritetsbakgrunn utgjør mindre enn ti prosent av ingeniører i NITO totalt.

– Dette gir en indikasjon på at de med synlig minoritetsbakgrunn er overrepresentert på ledighetsstatistikken. Nå gjelder det å få ord til handling, sier presidenten.

– Triste tall

Da TV 2 snakker med Laila Doudouh i februar, kan hun fortelle at hun fortsatt ikke har fått jobb. Hun er ikke overrasket over at NITOs undersøkelse langt på vei bekrefter det hun mistenkte, nemlig at ingeniører med synlig minoritetsbakgrunn har vanskeligere for å bli ansatt.

– Det er skummelt å høre. Selv om man går rundt og tror at det kanskje er sånn, har man alltid et håp om at det ikke faktisk stemmer. Men dette viser at det jeg sier ikke er tatt ut av lufta, sier Laila.

Hun synes det er triste tall som kommer frem i NITOs undersøkelse. Når det gjelder de 86 prosentene av arbeidsgivere som svarte at de ikke er skeptiske til å ansette ingeniører med synlig minoritetsbakgrunn, tror hun ikke alle snakker sant.

– Det tror jeg er mer ord enn handling. Som arbeidsgiver velger man kanskje bort de med innvandrerbakgrunn litt ubevisst, sier Laila.

Felles referanser og humor

I 2012 publiserte Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning og Jon Rogstad ved Fafo en undersøkelse om diskriminering i arbeidslivet, her omtalt i en artikkel på Forskning.no.

Undersøkelsen gitt ut på å sende ut 1800 fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger, med to søknader til hver arbeidsplass. Søknadene ble sendt fra like godt kvalifiserte kandidater, men hvor den ene kandidaten tilsynelatende hadde innvandrerbakgrunn.

Det forskerne fant ut var at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju for personer med synlig minoritetsbakgrunn ble redusert med nesten en fjerdedel.

– Jeg tenker at arbeidsgivere i Norge har en drømmearbeidstaker, og at noe av det de kjennetegner med en god arbeidstaker er å være typisk norsk. Det handler for eksempel om det faste håndtrykket og det å ha felles humor og referanser, sier professor Jon Rogstad til TV 2.

Rogstad tror ikke det nødvendigvis handler om skepsis til folk med innvandrerbakgrunn, men at arbeidsgivere er opptatt av å finne personer som kan «passe inn».

– Forskning har vist at ansettelser skjer mye på bakgrunn av magefølelser, og sosiale kompetanser man ikke kan rangere eller sammenligne. Arbeidsgivere kan si at de ikke påvirkes av navn på jobbsøkere, men det er ikke alltid samsvar mellom hva arbeidsgivere sier at de gjør, og hva som faktisk gjøres, sier Rogstad.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook