Fikk erstatning, før staten snudde:

Hege (45) mistet mann og barn, og fikk hjerneskade av medisiner – først i en fengselscelle endret alt seg

ØSTERSUND, SVERIGE (TV 2): Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mente først at Hege Lindgren ble alvorlig feilbehandlet. Så snudde staten. Fem år senere er småbarnsmorens kamp fremdeles ikke over.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norske Hege Lindgren (45) bor i Østersund i Midt-Sverige med ektemannen, deres to sønner på ni og ti år, samt hundene Fia og My Lady.

De bor i et rødt hus som nå er dekket av snø. Temperaturen har ligget godt under ti minusgrader de to siste ukene, og de må fyre for å holde kulden ute.

Rundt i huset henger det post-it-lapper, med påminnelser om ting som må gjøres. «Husk å sette på oppvaskemaskinen», står det på en pakke med oppvaskmiddel.

Uten lappen husker ikke Hege det.

Det er ingen selvfølge at 45-åringen er her i dag, eller at den lille familien eksisterer.

– Jeg var rusavhengig og hadde tatt så mye legeutskrevne medisiner over lang tid at det er et under at kroppen tålte det, sier hun til TV 2.

Historien begynner for nesten 20 år siden.

Prollaps

Hege er 25 år gammel og bor i Fredrikstad. Hun er gift, og er mor til en sønn (2) og en datter (6). Hun jobber som selger og kjører rundt med varer til kundene sine.

Hun er flere ganger kåret til toppselger for selskapet hun jobber for.

– En dag skulle jeg løfte en koffert med varer ut av bilen. Da merket jeg at noe skjedde i ryggen. Jeg klarte ikke gå, og måtte bare komme meg til en lege, sier hun.

Legene forstår ikke hvorfor hun har vondt i ryggen, og først når hun tar en CT etter flere uker, kan legen påvise en prollaps.

TUR: Hege går tur med hundene hver dag, her med hunden Fia. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
TUR: Hege går tur med hundene hver dag, her med hunden Fia. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2

Smertene gir seg ikke, og i flere måneder er småbarnsmoren delvis sykemeldt mens hun sliter med store smerter.

– Jeg tvang meg på jobb flere dager, jeg ville jobbe, men det var så vondt, sier hun.

Noen måneder senere skal hun feire ektemannens 30-årsdag. Hege har vondt, og moren klager på at hun ikke deltar mer i det sosiale.

– Jeg fortalte henne at jeg hadde så vondt, og hun tilbød meg en Somadril, som hun selv brukte for ryggen, forklarer hun.

Tabletten fungerer, og når Hege drar til legen, ber hun om å få denne medisinen. Det får hun. Selv om legemiddelet er sterkt vanedannende.

Kumlokk

Somadril gjør at hun kan jobbe, at hun kan være mor, at hun føler seg bra. Hun får pillene av legen, men drar også til andre leger, for å forsikre seg om at hun ikke går tom.

– Mannen min reagerte på at jeg tok mange tabletter og at jeg var sløv. Dette begynte å lage konflikter mellom oss. En dag ville jeg ikke være med familien på Tusenfryd, jeg hadde heller tenkt til å dra til en lege for å få mer Somadril, og da de kom hjem hørte de et dunk i gulvet fra soverommet, sier hun.

Det er Hege som faller ut av sengen, hun har hørt at familien har kommet hjem og forsøker å reise seg.

Mannen blir rasende. Han finner fram alt av medisiner i huset og skyller det ned i do.

Hege får panikk. Hun løper ut i nabolaget, forsøker å få opp kumlokkene, alt for å få pillene tilbake.

– Det klarte jeg selvfølgelig ikke. Jeg brydde meg ikke noe om hva naboene tenkte – så viktige var medisinene for meg, sier hun.

HUSKELAPPER: Den gule-post-it-lappen på vaskepulveret minner Hege om at hun må skru på vaskemaskinen etter at hun har lagt inn pulveret. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
HUSKELAPPER: Den gule-post-it-lappen på vaskepulveret minner Hege om at hun må skru på vaskemaskinen etter at hun har lagt inn pulveret. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Hun forstår hun er avhengig av medisinene, og sier dette til legen sin. De lager en nedtrappingsplan, men Hege blir sendt hjem med piller og beskjed om å trappe ned.

Det klarer hun ikke.

– Jeg hadde ikke en sjanse. Jeg måtte ha rusen, sier hun.

Når hun ikke får tak i Somadril, tar hun andre stoffer. Hun prøver amfetamin, drikker alkohol, men det er stadig suget etter Somadril hun forsøker å døyve. Det er dette som er blitt hennes store kjærlighet.

Etter en stund flytter hun til Trøndelag med barna, for å være nærmere familien. Mannen blir værende i Oslo for å jobbe.

– Men det gikk ikke. Jeg var alene med barna og greide ikke bli kvitt suget etter medisinene, sier hun.

Ber om innleggelse

Hege spør om å få bli innlagt på sykehus. Hun tar store doser Somadril, som i utgangspunktet kun er ment som en akuttmedisin, og som skal brukes i et par uker av gangen.

– Jeg klarte ikke slutte på egenhånd, men jeg ble møtt med at det «kun var tunge narkomane som ble lenket fast til sengene» som var innlagt, og jeg var jo ikke en sånn, sier hun.

Så desperat blir hun at hun begynner å forfalske resepter. Hun stjeler reseptblokker, klipper og limer sine egne resepter.

Samtidig går mannen fra henne. Hun får en leilighet i Oslo, og flytter tilbake dit, hun har barna hjemme hos seg annenhver uke.

Hun går til samtaler på Inkognitoklinikken og forsøker å få kontroll på situasjonen.

– Etter samtalene var suget etter medisinene verre enn noen gang, sier hun.

Ansvaret for barna blir til slutt for stort.

– Jeg skrev fra meg ansvaret for barna mine. Det var en helt forferdelig avgjørelse, men jeg så jo at det skadet dem, slik jeg holdt på, sier hun.

I fengsel

Hege står på apoteket, hun har akkurat levert fra seg den forfalskede resepten. Det tar tid bak skranken, og det er sjeldent et godt tegn. Hun begynner å bli stressa. Så kommer politibilen. Politifolkene. De er der for å ta henne.

Etter å ha blitt tatt med forfalskede resepter flere ganger, blir det rettssak.

Hege blir dømt for dokumentforfalskning, og hun må i fengsel.

De første ukene i fengsel kommer hun seg ikke ut av cella. Hun får ikke medisiner og er fryktelig dårlig.

I Bredtveit fengsel, på innkomstavdeling 3, sitter Hege med brannstiftere, drapsdømte og psykisk syke.

– Jeg var livredd. Men det å bli innsatt i fengsel er det beste som kunne ha skjedd meg, sier hun.

Alt er kaos. Hege sliter med å finne likesinnede på innsiden av murene. Så en dag, kommer en aktivitetsleder inn. De to begynner å snakke sammen, og han spør henne hvorfor hun er der, og hun svarer. Han forstår.

– Han kom inn på cella mi hver dag og snakket med meg. Han var så trygg, og uansett hvor vanskelige de tingene vi snakket om var, klarte han å ta vekk det farlige og finne fram til en trygghet i det hele, sier hun.

Mannen heter Lars. Hege begynner å gråte når hun nevner han for første gang under intervjuet.

– Jeg forsto at jeg måtte ta vare på ham, sier hun.

Gift

Hun slipper ut av fengsel, men suget blir for sterkt. Hun forfalsker resepter igjen, og må igjen i fengsel.

Kontakten med Lars fortsetter, og andre gangen hun slipper ut inngår de en avtale – om hun føler behov for å skaffe seg piller, skal hun ringe ham. Fengselsvesenet betaler for at Lars skal følge henne opp på utsiden.

Det går lang tid, og Lars slutter i jobben. De to finner fram til hverandre, og de flytter sammen. Lars sørger for at hun får kontakt med barna sine igjen, og i 2006 blir Hege gravid.

HJELPER: Ektemannen Lars Lindgren har hjulpet Hege helt siden de møttes i en fengselscelle. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2
HJELPER: Ektemannen Lars Lindgren har hjulpet Hege helt siden de møttes i en fengselscelle. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2

Da har hun vært rusfri i seks måneder først. Det har hun vært siden.

De får to sønner sammen. Hege har fått en ny mulighet, en ny sjanse. Hun kvitter seg med alle gamle kontakter som kan dra henne ut igjen i rus-tilværelsen.

Hege tar seg sykepleierutdanning, med god hjelp av støtteapparatet rundt seg, og begynner å jobbe deltid som sykepleier i Oslo, men jobben viser seg å være vanskelig. Hun glemmer ting. Klarer ikke være så oppmerksom som hun burde, og frykter det kan føre til at hun gjør feil i jobben.

For tre år siden flytter familien på fire til Østersund i Sverige. Hege er trygdet, men ønsker å finne en avdeling hun kan jobbe i som sykepleier.

Hun har et godt og nært forhold til barna fra det første ekteskapet, som i dag er voksne.

– Feilbehandlet

Somadril ble i 2007 trukket fra det norske markedet. Det viste seg å være langt mer avhengighetsskapende enn opprinnelig antatt.

Da Hege var ferdig med medisinene lurte hun på hvordan dette egentlig kunne skje. Hvordan en prolaps som 25-åring kunne føre til at hun mistet familien og havnet i fengsel.

Hun har fremdeles store problemer med hukommelsen og har fått påvist en skade på hjernen, som eksperter på Somadril mener kommer fra bruken av legemiddelet.

Hege søkte om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), og fikk dette. De mente hun var feilbehandlet i helsevesenet, og at bruken av Somadril hadde skadet henne.

De mente også helsevesenet ikke hadde hjulpet henne med nedtrapping på en forsvarlig måte.

Hege var fornøyd med å bli trodd, men reagerte på måten erstatningssummen ble utmålt.

– De tok utgangspunkt i en årslønn på 350.000 og regnet ut hvor mye jeg hadde tapt på å ikke kunne være i jobb, sier hun.

Lønna hennes hadde vært langt høyere enn dette før hun ble sykemeldt. Derfor klaget hun inn erstatningsutmålingen til Pasientskadenemdna, for å få den testet.

Det var først i Pasientskadenemnda at den store overraskelsen kom. De mente de at NPEs grunnlag for å gi erstatning var feil. Pasientskadenemnda hadde da ikke mulighet til å trekke tilbake den opprinnelige erstatningen, men de ville ikke vurdere summen.

De argumenterte i sitt vedtak blant annet med at Hege selv hadde innrømmet å gå til forskjellige leger for å få tak i Somadril. De mener derfor det ikke kan bevises at det er svikten i helsevesenet som har ført til skaden hun i dag sliter med.

Pasientskade-ordningen

  • Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat underlagt Helse-og omsorgsdepartementet
  • NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter svikt i helsetjenesten
  • Ved klage på et vedtak i NPE, sendes klagen til Pasientskadenemnda
  • Pasientskadenemnda er en del av Helseklage, som behandler klager på allerede fattede vedtak i forvaltningen
  • Ved avslag i Pasientskadenemnda er neste skritt å saksøke Pasientskadenemnda, altså å ta staten til retten

De mente hun ikke hadde krav på erstatning i det hele tatt, og at det var hun selv som hadde sørget for at hun ble rusavhengig og skadet.

– Det er rett og slett urettferdig, at de skriver svart på hvitt at det er utelukkende min feil ta det er blitt som det er blitt. Den konklusjonen kan jeg ikke la stå uten å prøve den så langt jeg kan, sier hun.

Hege sakssøkte derfor nemnda. I tingretten tapte hun. I tingrettens begrunnelse går det fram at de mener det ikke er bevist at det var medisinforbruket som forårsaket skaden Hege i dag sliter med.

– Gruer meg

Ankesaken kommer opp i juni, og Hege gruer seg.

– Å stå i en rettssak er utrolig vanskelig. Hele livet ditt blir brettet ut, og slik jeg føler det, så bruker Pasientskadenemnda bevisst feil opplysninger og de er ute etter å ta deg. Det som er viktig for meg er å få det svart på hvitt at det ikke bare var min skyld at ting ble som de ble, sier hun.

Pasientskadenemnda ønsker ikke å uttale seg om enkeltsaker som ikke er ferdig behandlet i rettsvesenet, men sier følgende om den typen sak Hege sitter midt oppe i:

DIREKTØR: Direktør i Helseklage, tidligere Pasientskadenenemda, Rose-Marie Christiansen. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2
DIREKTØR: Direktør i Helseklage, tidligere Pasientskadenenemda, Rose-Marie Christiansen. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2

– Jeg skjønner at det er vanskelig for pasienter å forstå hvilke typer saker som vil gi medhold og avslag, for det er veldig komplisert dette grenselandet mellom jus og medisin, sier Rose-Marie Christensen, direktør for Pasientskadenemnda, som nylig byttet navn til Helseklage, til TV 2.

Hun understreker at Pasientskadenemnda ikke går inn og fratar pasienter erstatningen de har fått i første runde.

– Men dersom nemnda mener erstatningen er gitt på feil grunnlag, så går ikke vi inn og gir pasienten mer erstatning på bakgrunn av det opprinnelige vedtaket, sier Christensen

– Er dere opptatt av å vinne saker?

– Vi er opptatt av riktig jus, sier Christensen.