Nå har Russland utplassert disse rakettene mellom to NATO-land

Iskander-M-missilene ankom Kaliningrad sjøveien mandag, opplyser litauiske myndigheter.
Iskander-M-missilene ankom Kaliningrad sjøveien mandag, opplyser litauiske myndigheter. Foto: arkiv: mil.ru
Samme dag som NATOs generalsekretær advarte mot en mer utrygg verden, fraktet russiske skip nye raketter til en base mellom Litauen og Polen.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mener at situasjonen i verden er blitt mer utrygg og at Norge ikke bidrar nok som NATO-medlem.

I 2014 lovet Norge å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar, men Erna Solbergs regjering klarer ikke å holde løftet.

Under mandagens offisielle besøk i Norge sa Stoltenberg at det bare er Norge av europeiske land som grenser til Russland, som ikke når NATOs toprosentmål i 2018.

– Uansvarlig

– Vi mener det er uansvarlig, for vi har Russland som nabo – en god, men krevende nabo. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Norge må bruke penger på forsvar og nasjonal beredskap, og så må vi gjøre det vi sier at vi skal gjøre. Erna Solbergs problem er at hun har sagt to prosent, men så skriver man og gjør noe annet. Det er uansvarlig og lite forutsigbart, både overfor våre NATO-allierte og ikke minst overfor vårt forsvar, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til TV 2.

Statsminister Erna Solberg sier at regjeringen arbeider mot å nå NATOs toprosentmål i 2024, og at budsjettene har økt tre år på rad.

– I år går det lite grann ned, ikke fordi at ikke satsingen øker, sa statsministeren til TV 2 mandag kveld.

Hennes forklaring på hvorfor Norge bruker mindre av BNP på forsvar, er at veksten i norsk økonomi har ført til en «litt raskere» vekst i BNP. Solberg sier at forsvarets langtidsplan finansieres med et løft på åtte milliarder kroner i en fireårsperiode, før det kommer en ny langtidsplan i 2021.

Erna Solberg legger ikke skjul på at opptrappingen skyldes et mer truende Russland.

Russlands 152. missilbrigade holder til i Tsjernjakhovsk i eksklaven Kaliningrad.
Russlands 152. missilbrigade holder til i Tsjernjakhovsk i eksklaven Kaliningrad. Foto: Grafikk/TV 2

– Det er derfor vi trapper opp, og det er også derfor vi har en ny forsvarsplan i Norge, med en oppbygging av forsvaret og betydelig økte ressurser og betydelige investeringer. Målet som NATO har, dreier seg også om å holde høy investeringstakt. Norge ligger på topp blant landene som satser: Vi kjøper nye kampfly, nye ubåter og ny kystvaktstjeneste, sier statsministeren.

Lasteskip leverte missiler

Samme dag som NATOs generalsekretær sa at verden er blitt mer utrygg, og at Norge burde bruke mer penger på forsvar, ankom russiske lasteskip Kaliningrad med det taktiske missilsystemet Iskander-M. I januar bekreftet litauiske myndigheter til TV 2 at Russland skulle utplassere missilene, som NATO kaller SS-26 Stone.

Rakettsystemet som ifølge Litauen skaper en ny trussel i Europa, utplasseres permanent i den russiske eksklaven mellom NATO-landene Polen og Litauen, hos Russlands 152. missilbrigade i byen Tsjernjakhovsk.

SS-26-missilene har en antatt rekkevidde på opp mot 500 kilometer, har både rekkevidde og presisjon og kan utstyres med ulike typer konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder.

De russiske presisjonsvåpnene kan ifølge FFI-forsker Kristian Åtland trolig nå ikke bare de baltiske hovedstedene, men også København, Stockholm, Warszawa og Berlin.

– Dette utgjør ikke bare en trussel mot Litauen, men halvparten av EU-landene, sier Litauens president Dalia Grybauskaite ifølge en AP-nyhetsmelding som New York Times gjengir.

Vladimir Shamanov, lederen i den russiske forsvarskomiteen, bekrefter Russlands utplassering av Iskander-missilene, melder nyhetsbyrået RIA Novosti.

Påvirker styrkebalansen

Reuters melder tirsdag at Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov ikke vil kommentere om missilsystemet er utplassert i Kaliningrad, men han sier at Russland er i sin fulle rett til å stasjonere våpen på eget territorium.

– Russland har aldri truet noen, og truer ingen, sier Putins talsmann ifølge Reuters.

Latvias Russland-ambassadør sier til den latviske kringkasteren LSM at dersom Russlands permanente rakettutplassering i Kaliningrad bekreftes, må det bli et opplagt tema på neste NATO-toppmøte, fordi SS-26-missilene påvirker styrkebalansen i Østersjøregionen.

NATOs visegeneralsekretær Rose Gottemoeller, som mandag besøkte forsvarsalliansens fremskutte nærvær i Litauen, understreker at det er «svært alvorlig» dersom opplysningene stemmer.

NATOs «akilleshæl»

Ifølge den litauiske avisen Delfi mener landets etterretningstjeneste at Iskander-missilene utgjør en potensiell trussel. Russland kan true USA og NATO til å holde seg unna NATOs «akilleshæl» – det såkalte Suwalki-gapet, grenseområdet mellom Litauen i nord og Polen i sør.

Den polsk-litauiske grenseregionen, som strekker seg fra Kaliningrad-provinsen i nordvest til Hviterussland i sørøst, spiller ifølge FFI-forsker Kristian Åtland en viktig rolle i NATOs forsvars- og forsterkningsplaner.

– Dersom ett eller flere av de baltiske land skulle bli utsatt for militær aggresjon fra russisk side, vil Alliansen ha behov for å overføre militære forsterkninger til disse landene, i tillegg til de tre NATO-bataljonene som allerede står der, sa Åtland da TV 2 i januar besøkte den nye, norske troppen som er på plass i Litauen som en del av NATOs styrkede militære nærvær i Baltikum.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook