Norske studenter er misfornøyd med faglig oppfølging

Studentene Agnes Flakke (21) og Benedikte Salte (23), studerer miljø- og ressursfag på UiB.
Studentene Agnes Flakke (21) og Benedikte Salte (23), studerer miljø- og ressursfag på UiB. Foto: Foto: Thea Kristin Johannessen
Norske studenter er misfornøyd med veiledning og oppfølging fra ansatte på høyskoler og universiteter. Studiebarometeret 2017 fra NOKUT viser at forelesere har mye å gå på.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag kom resultatene fra Studiebarometeret 2017 med svar fra 31.000 studenter. På en skala fra 1-5 skulle studentene rangere studieløp, studietilbud, miljø og annet studierelatert.

Bare halvparten av studentene er fornøyd med forelesere og ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet de gjør - det samme gjelder faglig veiledning.

Her kan du lese NOKUT's pressemelding

Universitetet i Bergen var en av de som scoret lavere enn andre skoler på spørsmål om antall tilbakemeldinger studenter har fått fra faglig ansatte på arbeider, de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger, og den faglige veiledningen.

– Universitetet i Bergen ligger ganske midt på treet siden rangeringen er fra 1-5, men det er ingen overraskelse for oss at resultatet er som det er. Vi har jobbet for mer veiledning og bedre oppfølging lenge, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Studentparlamentet på Universitetet i Bergen (UiB).

Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Studentparlamentet på Universitetet i Bergen, tror mange opplever en stor distanse mellom professorer og faglige ansatte, og studentene.
Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Studentparlamentet på Universitetet i Bergen, tror mange opplever en stor distanse mellom professorer og faglige ansatte, og studentene.

I Bergen jobbes det nå med ulike modeller, og et mentorprogram som skal sikre mer faglig oppfølging og veiledning i fagspørsmål.

– Vi har noen pilotordninger som vi tester ut. UiB har fått i oppdrag fra kunnskapsdepartementet å lage en rapport som skal brukes nasjonalt, for å se om det går an å finne en ordning for hele Norge, sier Mikalsen.

– Kan dele ansvaret på flere

Studentene Agnes Flakke (21) og Benedikte Salte (23), studerer miljø- og ressursfag på UiB. De tenker det kan være vanskelig for en faglig ansatt å følge opp en klasse med hundre elever.

– Det går litt på studentene selv, at de må være flinke til å ta kontakt selv og få tilbakemelding på den måten, sier Agnes.

– Vi har også merket forskjell på lærerne. Noen hører vi lite fra, også har vi en som sender lange mailer med alt vi gjør bra og hva vi kan gjøre bedre. Alle kunne jo vært sånn, for han er veldig flink, sier Benedikte.

Agnes Flakke (21) og Benedikte Salte (23) synes man kunne delt opp klassene i grupper oftere i flere fag, med seminarledere.
Agnes Flakke (21) og Benedikte Salte (23) synes man kunne delt opp klassene i grupper oftere i flere fag, med seminarledere.

– Hvordan kunne faglig ansatte blitt flinkere til å gi veiledning og tilbakemelding så dere vet hvor dere står før dere er ferdige?

– I noen fag har vi assistenter som går gjennom deleksamener og eksamener. Når ansvaret kan deles på flere, tror jeg det er lettere å gi bedre tilbakemeldinger, sier Agnes.

Jentene har det sånn selv i noen fag hvor det fungerer bra, og hvor de har bedre oversikt over hvordan de ligger an.

– Jeg vet mange tenker på karakterer og sånt i siste liten når man ikke har mulighet til å forbedre. Hadde man visst mer gjennom hele semesteret kunne man kanskje blitt flinkere, tror Agnes.

Mange opplever en stor distanse mellom professorer og faglige ansatte, og studentene. Det er få møtepunkt i veiledningsøyemed, tror Håkon Randgaard Mikalsen.

På Det juridiske fakultet på UiB jobber studentene i arbeidsgrupper hvor de kommenterer hverandres oppgaver ukentlig, med seminarledere - studenter som fungerer som gruppeledere, og som er tett på gjennom hele studieløpet.

– Sånn som jeg husker tallene fra undersøkelsen scorer juridisk fakultet høyere på veilednings- og tilbakemeldingsbiten enn hva mange andre studieprogram på UiB gjør, og over landssnittet, sier Mikalsen.

Manglende informasjon og oppmuntring

En annen del av undersøkelsen gikk i stor grad inn på utvekslingsopphold i studiet. Mange studenter oppgir at de enten ikke er motivert til dette, eller at livssituasjonen vil gjøre reise vanskelig. Mange mener i tillegg at utdanningsinstitusjonen ikke informerer godt nok om mulighetene for utveksling, eller at de ikke oppmuntrer til det.

Studenter som har vært på ulike former for utvekslingsopphold (utveksling, feltarbeid, kurs, praksisopphold), oppgir at dette ga stort faglig utbytte og økt motivasjon.

– I snitt nasjonalt er UiB ganske gode på utveksling, og Norges Handelshøyskole ligger rett over. Regjeringen, universitetene, fagmiljøene - alle snakker om at internasjonalisering er kjempeviktig. Allikevel reiser veldig få, sier Mikalsen.

Mikalsen mener det er for dårlig tilrettelagt på institusjonene, for lite informasjon, og at det også for mange er for dyrt.

– På den ene siden ønsker regjeringen at flere skal reise, samtidig som det er blitt dyrere å både reise ut og å komme til Norge som internasjonal student. Jeg ser ikke helt hvordan den politikken regjeringen fører vil sørge for at vi når målene om økt internasjonalisering. Det sliter jeg med, sier han.

På UiB ønsker Studentparlamentet å få igang «OPT-out», option out. Det skal være tilrettelagt for at man skal på utveksling i løpet av studiet, også må man aktivt melde seg av. I dag må man aktivt melde seg på for å få reise.

– Vi tror det er viktig at de faglig ansatte snakker opp utveksling og forteller hvordan man kan reise. Studenter kommer tilbake og sier de får stort faglig utbytte og økt motivasjon - det er jo bra for institusjonen å få disse studentene tilbake. Det er ingenting å tape på at flere reiser på utveksling.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook