Dette fylket tar mest lykkepiller

Programleder Niklas Baarli fra Moss synes det er rart at østfoldingene tar mest piller mot depresjon i Norge. – Vi er jo dumsnille og blide mennesker. Klovnen er jo glad på utsiden, men griner på innsiden. Vi er Norges klovn, sier Baarli og ler.
Programleder Niklas Baarli fra Moss synes det er rart at østfoldingene tar mest piller mot depresjon i Norge. – Vi er jo dumsnille og blide mennesker. Klovnen er jo glad på utsiden, men griner på innsiden. Vi er Norges klovn, sier Baarli og ler. Foto: Anders Myhr Nielsen
Helsekontrollen (TV 2): Bruken av antidepressiva varierer stort mellom fylkene i Norge. Østfold er det fylket som tar mest piller mot depresjon, mens folk i Troms tar minst.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det finnes ikke tall på forekomst av depresjon for ulike steder i Norge. Likevel kan det se ut som at depresjon varierer stort innad i landet. Det er nemlig store fylkesvise forskjeller i bruk av antidepressiva i Norge.

I 2016 var det 48,35 brukere per 1000 innbygger i Troms, mot 84,94 brukere per 1000 i Østfold, viser tall fra Reseptregisteret (FHI). Det er altså nesten dobbelt så mange brukere av antidepressiva i Østfold som i Troms. Forskjellen har vært stabil over mange år, og årsaken er et mysterium.

– Vi har ikke en god, entydig forklaring på hvorfor det er så store regionale forskjeller i medisinbruk, men vi ser at mønsteret har holdt seg over lang tid, sier Christian Lie Berg, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI).

Helsekontrollen har forsøkt å finne ut hva som skiller de to fylkene fra hverandre.

SE HELSEKONTROLLEN PÅ TV 2 TORSDAGER KL. 20

Historisk heftelse

Samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen mener at forklaringen på det høye forbruket av antidepressiva i Østfold kan ligge i det store tapet av arbeidsplasser i regionen.

– Østfold var blant de første industrialiserte områdene i Norge, og har hatt svære industribedrifter. Fra slutten av 1960-tallet har arbeidsplassene i industrien blitt redusert, og det fortsetter å skje nå. Det innbyggerne har stått for blir ikke lenger ettertraktet. Jeg tror østfoldingen har blitt deprimert av å miste verdi i samfunnet, sier Tangen til Helsekontrollen.

Antall brukere av antidepressiva per 1000 innbygger:

Akershus: 55,11
Aust-Agder: 68,76
Buskerud: 65,81
Finnmark: 49,34
Hedmark: 77,63
Hordaland: 62,88
Møre og Romsdal: 61,47
Nordland: 65,15
Nord-Trøndelag: 75,97
Oppland: 81,76
Oslo: 53,40
Rogaland: 61,19
Sogn og Fjordane: 64,27
Sør-Trøndelag: 54,67
Telemark: 69,34
Troms: 48,35
Vest-Agder: 58,59
Vestfold: 67,46
Østfold: 84,04
Kilde: Reseptregisteret, FHI. Tallene viser andelen personer som har hentet ut resept minst én gang i 2016*.

Samfunnsgeofraf Karl-Fredrik Tangen utenfor den tidligere hjørnesteinsbedriften, Askim Gummivarefabrik, som nå har blitt et kjøpesenter. Foto: Anders Myhr Nielsen.
Samfunnsgeofraf Karl-Fredrik Tangen utenfor den tidligere hjørnesteinsbedriften, Askim Gummivarefabrik, som nå har blitt et kjøpesenter. Foto: Anders Myhr Nielsen.

Tangen legger til at det har vokst frem en idé om at studiepoeng er det eneste som avgjør om du kan få en interessant jobb. Det oppstår dermed et press på hva folk skal gjøre, som ikke stemmer overens med den gamle kulturen.

– Østfold har slitt med å finne noe nytt å livnære seg på. På grunn av det tradisjonelle arbeidsmønsteret har få mennesker utdanning, som igjen går utover hvordan deres barn fikser utdanningssystemet. Det er en historisk heftelse, sier han.

Østfold ikke har klart å bygge patriotisme, fordi det er mangel på ting å være stolte av, mener Niklas Baarli. Foto: Anders Myhr Nielsen.
Østfold ikke har klart å bygge patriotisme, fordi det er mangel på ting å være stolte av, mener Niklas Baarli. Foto: Anders Myhr Nielsen.

Norges klovn

Programleder Niklas Baarli fra Moss kaller det et paradoks at innbyggerne i Østfold bruker mer antidepressiva enn noen andre i Norge.

– Jeg opplever oss som noen dumsnille, glade folk, som bare ler og har det hyggelig. Klovnen er jo glad på utsiden, men griner på innsiden. Vi er Norges klovn, ler Baarli og fortsetter:

– Grunnen må jo være at det er grått og trist i Østfold og at vi ikke så mye å være stolte av. Vi har jo ikke et fotballag som duger engang, sier Baarli til Helsekontrollen.

Langt til legen

– Er innbyggerne i Troms mindre deprimerte enn østfoldingene, eller tyr de bare sjeldnere til pilleglasset?

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø. Hun tror forklaringen er sammensatt, og at det lave forbruket av antidepressiva i Troms delvis skyldes store avstander i fylket.

– Det som er den mest sannsynlige årsaken er at det for mange er lang vei til lege og apotek i Troms. Det koster mer å dra til legen om man må reise en hel dag. Vi vet også at det er mangel på- og stor utskiftning av- leger i Nord-Norge. Det er kanskje ikke like lett å prate med legen om problemer dersom man ikke kjenner vedkommende, sier Arfwedson Wang til Helsekontrollen.

Professor i klinisk psykologi, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, tror store avstander og lang vei til legen er grunnen til at Troms bruker minst antidepressiva. Foto: Magnus Iversen.
Professor i klinisk psykologi, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, tror store avstander og lang vei til legen er grunnen til at Troms bruker minst antidepressiva. Foto: Magnus Iversen.

Hennes forklaring får støtte av Rune Jonassen, postdoktor ved psykologisk institutt ved UiO. Han mener også at forskjellene ikke nødvendigvis skyldes regionale forskjeller i utbredelse av depresjon.

– Vi vet at det er sammenheng mellom kronisk stress og depresjon. En forklaring kan være at befolkningen stresser mer i Østfold, og at de derfor er mer deprimerte. Det kan også være forskjeller i behandlingspraksis eller forskjeller i holdninger til medisin i de to fylkene, sier han.

Forklaringen forsterkes når man ser nærmere på tall for antibiotikabruk samme år. Også i denne legemiddelkategorien har Troms færrest brukere, og Østfold flest (180,85 brukere per 1000 i Troms, mot 239,19 i Østfold).

– For mange bruker antidepressiva

– Samtidig tenker jeg at det er kulturelle forskjeller mellom landsdeler, som også kan forklare variasjonen. Troms er kjent for å ha litt takhøyde og for å si ting rett ut. Når man bor mer isolert så er man mer avhengig av det lokale nettverket, og det gjør at man trolig blir mer ivaretakende overfor hverandre, sier Arfwedson Wang.

Hun trekker frem at det for mange kan bli for enkelt å få tak i piller mot depresjon.

– Vi vet at terapi er like virksomt for milde og moderate depresjoner som antidepressiva. Sånn sett burde man ha bedre tilgang på terapi enn medikamenter. Det er mye annet vi kan gjøre for å avhjelpe depressive symptomer, som fysisk aktivitet eller terapi, sier professoren til Helsekontrollen.

– Ingen effekt etter seks måneder

Bruken av antidepressiva har økt jevnt på landsbasis de senere årene. I 2016 var det litt over 320.000 nordmenn som gikk på slike medisiner. Dette er en utvikling som bekymrer Arne Vaaler, professor i psykiatri ved NTNU.

– Antidepressiva er et medikament vi må være forsiktig med å bruke for mye og for lenge. De bør heller ikke brukes av for mange.

Vaaler mener at noen vil ha god effekt av antidepressiva i en periode, men at andre absolutt ikke bør ta medisinen, fordi de vil bli alvorlig forverret. Han begrunner det med at antidepressiva øker tendensen for å tenke på – og ta sitt eget liv.

– Etter seks måneder finnes det ikke dokumentasjon på at antidepressiva har effekt på noen. Likevel blir mange gående på disse medisinene i årevis.

Og grunnen: Folk blir tilvendt stoffene, og opplever at de blir sykere når de slutter på dem, sier Vaaler.

– Hvis man har brukt antidepressiva lenge, vil mange få ubehagelige plager når de slutter, som: mareritt, nattsvette og nevrologiske symptomer. Det er viktig å presisere at dette er helt ufarlige, midlertidige reaksjoner.

– Østfold har en utfordring

Han legger til at variasjonen mellom fylkene trolig skyldes ulik behandlingspraksis.

– Det er kanskje større lokal diskusjon rundt medisinene i Troms, som gjør at behandlerne der er mer opplyst rundt faren med medikamentene. Jeg mener at Østfold har en utfordring og bør se på alternativer. Deprimerte sliter ofte med søvnmangel og uro. Det finnes mer skånsomme medikamenter som kan hjelpe, som sovemedisin, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook