Utenlandske etterretningstjenester kartlegger norsk infrastruktur. Hemmelige agenter forsøker å verve nordmenn. Og spioner bruker utpressing for å få tak i sensitiv informasjon.

Russland er verst

Det høres ut som scener fra en krimroman. Nei, det er ikke det. Dette er den farlige virkeligheten som fremkommer i den nye trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste, PST. Halve rapporten handler om hvordan Norge er under angrep fra utenlandske etterretningstjenester. Hvordan de systematisk jobber opp mot offentlige og private virksomheter. Og enkeltpersoner.

Målet for deres hemmelige operasjoner er å få tak i informasjon som kan skade norske interesser. Spesielt utsatt er statsforvaltningen og forsvars- og beredskapssektoren. Russland og Kina nevnes helt konkret i rapporten. To stater med stort skadepotensiale og hvor Russland er den soleklare verstingen, ifølge PST.

Har knust islamistene

Tidligere har terror blitt utpekt som den største trusselen mot riket. Men mye har endret seg de siste årene. De ekstreme islamistiske miljøene i Norge er sterkt svekket. Rekrutteringen har stoppet opp og sentrale personer er drept i Syria og Irak. Og fremmedkrigerne som kom tilbake fra terrorstaten til IS er pågrepet og dømt. Dette er det eneste lyspunktet i en rapport som beskriver et Norge som er under kontinuerlig angrep.

Den fremste fienden er etterretningstrusselen. Ifølge PST har flere land spioner stasjonert i Norge. Med dekknavn og dekkstillinger er en viktig del av jobben deres å skaffe «innsidere». Altså rekruttere folk i norske bedrifter og virksomheter som kan gi dem tilgang til sensitiv informasjon.

Lurer nordmenn

Hvordan dette skjer i praksis er beskrevet i detalj i den nye trusselvurderingen. Først vil etterretningsoffiseren forsøke å etablere et personlig og vennskapelig forhold. Konferanser og seminarer innen temaer som sikkerhetspolitikk, teknologi og innovasjon er arenaer hvor dette ofte skjer. PSTs jobb er å avsløre slike fremstøt mot nordmenn.

Men også norske borgere i utlandet er potensielle mål. Spesielt i autoritære land hvor sikkerhetstjenestene er svært mektige. Der kan de uten lovlige hjemler overvåke hotellrom, gjennomsøke bagasje og sjekke elektroniske medier. For å finne sårbarheter som kan utnyttes. Da kan de sette folk i en kompromitterende situasjon slik at de kan presses til å samarbeide.

Cyberangrep

PSTs trusselvurdering viser også hvordan mye av etterretningsaktiviteten mot Norge skjer på internett. Datanettverkoperasjoner, eller hacking fra aktører som har kobling til en fremmed stat, skjer hele tiden. Et massivt angrep på Helse Sør-Øst er for tiden under etterforskning av PST. Hvem sto bak og hva var de ute etter?

Trusselvurderingen for 2018 er skremmende lesning. Den forteller hvordan Norge og norske interesser er og vil bli utsatt for omfattende kartlegging. Ifølge PST vil spioner filme, fotografere og avlytte norske virksomheter. De vil også innhente personopplysninger om enkeltpersoner. Bekymringen er at en slik innsamling kan utnyttes for å svekke norsk forsvars- og beredskapsevne i en fremtidig krisesituasjon. Konsekvensene kan bli fatale hvis de lykkes.