Metoo-bølgen rammer nå statsministerens parti veldig hardt. Og det rammer i særdeleshet statsministeren selv, som har vært Høyres leder siden 2004.

Partiet har mottatt 21 varsler om 12 personer i kjølvannet av skandalen rundt stortingsrepresentant Kristian Tonning Riise (H). På søndagens pressekonferanse kom det frem at partiet gjentatte ganger har mottatt varsler og bekymringsmeldinger om Riises oppførsel, uten at noen tok det tilstrekkelig på alvor.

Før jul skrøt Erna Solberg av at partiet har en kultur for å håndtere seksuell trakassering. Hun snakket mot bedre vitende. Søndag måtte hun beklage at det var en ukultur i eget parti.

En rekke tillitsvalgte og ansatte i partiet, også flere tett på partilederen, har mottatt ulike former for advarsler og bekymringsmeldinger rundt Tonning Riise. Ingen sa noe til Erna Solberg. Det er nesten ikke til å tro. Uansett hva en tror, så er det ille for Solberg.

Nå håndterer partiet varsler om seksuell trakassering mot ytterligere 11 personer i partiet. Høyre vil ikke si noe om innholdet i varslene de har mottatt, heller ikke hvem eller hvilket partiverv de det er varslet mot har. Det er forståelig at de håndterer sakene konfidensielt. Men når varslene er ferdig behandlet og har fått sin konklusjon, bør de gi offentligheten mer informasjon, i hvert fall om omfang og konsekvenser. Det er viktig for å gjenopprette tillit, til Høyre spesielt og til politikken generelt.

TV 2s kommentator Aslak Eriksrud-
TV 2s kommentator Aslak Eriksrud-

Erna Solberg overtok som leder i Høyre tre år etter at daværende Frp-nestleder Terje Søviknes lå med en full jente som nettopp hadde fylt 16 år på ungdomspartiets landsmøte.

Politikkens mange sosiale sammenhenger med både godt voksne politikere og ungdommer ned i 14-15-årsalderen har vært et gjentagende tema i alle partier etter Søviknes-saken. Alle partier har utarbeidet såkalte retningslinjer for å hindre seksuell trakassering.

Likevel har norsk politikk siden den gang opplevd flere tilfeller hvor voksne politikere har trakassert eller hatt sex med langt yngre partimedlemmer i partisammenheng, gjerne med alkohol inne i bildet.

Frp, med partileder og finansminister Siv Jensen i front, har slitt med flere av sakene.

I 2011 ble tidligere FpU-leder Trond Birkedal pågrepet i sitt eget hjem, for å ha snikfilmet yngre gutter i dusjen hjemme hos seg. Året etter dømte lagmannsretten ham til syv måneders ubetinget fengsel for filmingen og for å ha hatt sex med en 15 år gammel FpU-er. Frp ble i forkant varslet av 15-åringen som ble utsatt for et overgrep fra Birkedal. Partiet sviktet. De unnlot til og med å kontakte barnets foreldre. Det måtte Siv Jensen beklage dypt den gangen. Ikke lenge etter fikk Frp ulike varsler om Ulf Leirstein. Det gikk også mange rykter i stortingsgruppen om Østfold-politikeren. Men de ble av uforståelige grunner ikke tatt tak i. Mye ble avvist som maktkamp, men fasit er at Leirstein har sendt pornobilder til en 14-åring i partiet og invitert en 15-åring til trekantsex.

Siv Jensen påstår i dag at hun ikke husker å ha blitt varslet personlig. Det er mange som ikke husker, både i Høyre og Frp. Jeg vet ikke hva som er rett, men noen ganger kan svekket hukommelse være en velsignelse.

I februar 2012 ble Venstres daværende nestleder Helge Solum Larsen siktet for voldtekt av en 17 år gammel jente etter ha festet sammen med medlemmer i ungdomspartiet på Rogaland Venstres årsmøte. Politiet henla saken, men Solum Larsen erkjente å ha hatt sex med 17-åringen og måtte trekke seg fra sine verv.

Samme år trakk Ap-statssekretær Roger Ingebrigtsen seg fra sine verv etter at det ble kjent at han hadde hatt en seksuell relasjon til en 17 år gammel AUF-jente.

Ikke lenge etter disse alvorlige sakene, begynte altså ryktene å virre rundt i Unge Høyre og Høyres partiorganisasjon. Det var bekymring rundt en sentral politiker, som snart skulle bli en av partiets fremste profiler. Til tross for ryktene og bekymringene blir Kristian Tonning Riise valgt til leder av Unge Høyre i 2014. Varslene om aggressiv og pågående sjekking mot langt yngre partimedlemmer, kombinert med mye alkoholbruk fortsetter å øke i antall. Likevel blir han gjenvalgt som ungdomspartileder i 2016. Han vinner deretter en knallhard nominasjonskamp mot Gunnar Gundersen i Hedmark Høyre. Våren 2017, flere måneder før stortingsvalget, er en rekke av Erna Solbergs nærmeste medarbeidere informert om dårlig oppførsel fra Tonning Riises side. Partiet driver valgkamp som om ingenting er skjedd og lykkes med å få Kristian Tonning Riise valgt inn på Stortinget i fjor høst.

Erna Solberg visste ingenting. Hadde ikke hørt noe om dette. Trodde alt var i skjønneste orden internt i partiet sitt.

En av sakene mot Kristian Tonning Riise som har versert i ulike deler av Høyre i lang tid, dreier seg om en svært beruset 16 år gammel jente. Hun var et barn. Han var voksen og fikk ansvar for å passe på henne. Ifølge Aftenposten skal han i stedet ha servert henne alkohol og hatt sex med henne. Hun opplevde det som skjedde som vondt, noe hun ikke ønsket.

Høyre har valgt ikke å politianmelde denne saken, men nå har statsadvokaten bedt politiet undersøke saken. Det virker klokt. Saken fremstår som så grov at jeg tok meg selv i å tenke at det kanskje ikke er greit at mine to døtre på snart 12 og 14 år engasjerer seg politisk om noen år. Det er bekymringsfullt.

For norsk politikk trenger engasjert ungdom. Politikken blir mer fargeløs og kjedeligere uten dem. Ungdom setter dagsorden. De plager voksenpolitikerne med nye ideer, borrer på deres dårlige samvittighet over saker de ikke prioriterer. Politikken blir fattigere uten ungdom.

Erna Solberg er en formidabel politiker. Jeg tror på hennes engasjement for kvinner og kvinnesak. Hun definerte seg som en klar feminist allerede i ungdomsårene. Jeg tror på Erna Solberg når hun sier unnskyld til de unge partimedlemmene som hun og partiet har sviktet. Og jeg tror på henne når hun nå varsler åpenhet og ærlighet i arbeidet med å rydde opp og gjenopprette tillit.

Men det er like fullt hennes ansvar. Den ukulturen, som statsministeren selv kaller det, har fått holde på gjennom hennes vakt. En ukultur som har utviklet seg i skyggen av en kultur hun mente tok tak i slike varsler på en god måte. Husk at statsministeren skrøt av hvordan Høyre tok tak i varslersaker rett før jul – i kontrast til Arbeiderpartiet. Siden den gang er det kommet flere titall varsler om seksuell trakassering til partiet. Minst en av dem er så alvorlig at det kan ende med straffesak. Og det sjokkerende er at det gikk varsler, historier og rykter i ulike retninger om en del av dette innad i partiet, i flere år, uten at noen tok skikkelig tak i det.

Den suverene statsministeren og partilederen var altså helt uvitende om situasjonen i eget parti. Det at hun ikke visste, er til syvende og sist hennes egen feil. Hun burde ha sørget for å bygge en kultur hvor folk i partiet tør å si fra, også om ubehagelige ting, også direkte til henne. Hun har vært partileder i 14 år og har nærmest uangripelig autoritet, ingen intern opposisjon. Men det er en viktig lederegenskap å bygge motkultur, å motivere andre til å stille kritiske spørsmål, ta opp upopulære ting, tørre å være uenig med lederen, ha folk rundt seg som sier ifra til henne. Her har Erna Solberg sviktet.

I april samles både Høyre og Frps fremste tillitsvalgte til landsmøter. De skulle etter planen bli noen storslagne fester for å feire en historisk valgseier og fire nye år i regjering. Men de landsmøtene bør bli noe helt annet. To partier som går i seg selv. To partiledere som bør gjøre det samme.

For både Erna Solberg og Siv Jensen er suverene ledere med mye makt. Men med makt følger et stort ansvar. Og de er begge ansvarlige for det som fremstår som ukulturer i egne partier. Det gjelder både usunne sosiale arenaer med voksne og unge, inkludert mye alkohol, og ikke minst mangelfull håndtering av bekymringsmeldinger og varsler.

Ingen, verken på Frp eller Høyres landsmøter, vil reise spørsmålet om partilederen deres bør gå av. Men det spørsmålet bør faktisk Erna Solberg og Siv Jensen stille til seg selv. De nyter velfortjent stor respekt.

De er ikke bare partiledere, de er Norges fremste ledere. Men de har sett seg nødt til å beklage at de og partiet deres har sviktet der de ikke skal svikte. De har et stort ansvar overfor unge mennesker som ikke er blitt hørt.

Jeg skal ikke hoppe til konklusjoner her. De er mye offentligheten ikke vet. Men dette dreier seg i bunn og grunn om tillit og ansvar.

Det er typisk norsk å ta ansvar ved bli sittende, og noe tilsvarende unorsk i å ta ansvar ved å gå av. Siv Jensen og Erna Solberg må stille seg selv spørsmålet om hvordan de skal ta ansvar. Også om de bør ta ansvar ved å gå av. Noe annet vil være uansvarlig.