Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En ny, norsk styrke er på plass i Litauen som en del av NATOs styrkede militære nærvær i Baltikum.

Operatørene i Hærens fjernoppklaringseskadron er profesjonelle soldater med lang erfaring fra internasjonale operasjoner. De neste seks månedene skal de være NATOs øyne og ører i Litauen.

– Oppklaringstroppen er trent på å forflytte seg selv til fots over lange avstander, og til å innhente informasjon gjennom å observere med kikkert og rapportere det de ser, sier styrkesjef Christian Berglund Markussen til TV 2.

Forebygging

De norske styrkene trener med flere NATO-land for å forebygge krig, sier major Markussen om den flernasjonale operasjonen som startet i 2017.

– Vi er en del av en NATO-operasjon som har til hensikt å berolige de baltiske landene. De uttrykte bekymring for sin egen situasjon, etter det som skjedde på Krim og i Ukraina, sier Markussen.

Tidligere denne måneden sa Estlands forsvarssjef at Russland øvde på krig mot NATO under øvelsen Zapad 2017. NATOs fremskutte nærvær er viktig for Litauens sikkerhet, og er avskrekkende mot en potensiell aggressor, sier Litauens viseforsvarsminister til TV 2.

– Zapad-øvelsen som vestlige medier har hatt et søkelys på, viste veldig tydelig at trusselen er reell. De russiske øvelsene som ble gjennomført i september, viste potensiell aggresjon mot NATO-land. Så vi setter pris på Norges nærvær her, sier viseforsvarsminister Giedrimas Jeglinskas.

– At det er flere land her, vil gjøre at en motstander vil tenke seg før han går til angrep. Går man til angrep på én, går man til angrep på alle, sier den norske styrkesjefen til TV 2.

– NATOs «akilleshæl»

I retning Østersjøen ligger eksklaven Kaliningrad, som har vært et stykke russisk territorium siden 1946, da det østre og sentrale Tyskland ble okkupert.

Under den kalde krigen var det en sovjetisk flåtebase i Kaliningrad, og nå ruster Russland opp igjen. Utplasseringen av Iskander-missiler skaper en ny trussel i Europa, sier Litauens forsvarsministerium til TV 2.

Russiske myndigheter har i flere år uttrykt misnøye med at Kaliningradbasen mangler en fastlandskorridor til Russland.

Samtidig spiller den polsk-litauiske grenseregionen, som strekker seg fra Kaliningrad-provinsen i nordvest til Hviterussland i sørøst, en viktig rolle i NATOs forsvars- og forsterkningsplaner, forklarer forsker Kristian Åtland i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Det såkalte Suwalki-gapet, grenseområdet mellom Litauen i nord og Polen i sør, er på mange måter NATOs «akilleshæl» i Østersjøregionen. Dersom ett eller flere av de baltiske land skulle bli utsatt for militær aggresjon fra russisk side, vil Alliansen ha behov for å overføre militære forsterkninger til disse landene, i tillegg til de tre NATO-bataljonene som allerede står der. Den eneste veiaksen mellom Polen og de baltiske land går via Suwalki-gapet, som er oppkalt etter byen Suwalki i Polens nordøstlige hjørne, sier Åtland til TV 2.

^
Foto: Kjell Persen/TV 2