Ingen av de involverte partene har ønsket noe oppmerksomhet rundt saken. Det er ikke dokumentert noe lovbrudd. Ingen av partene har heller hevdet at det er skjedd et lovbrudd eller overgrep. Alt snakk om overgrep har vært rykter. Ryktene har gått i lengre tid. Men det gjør dem ikke noe mer sanne av den grunn.

Det går til stadighet rykter om politikere og andre maktpersoner. Norske medier skal ta rykter om maktmisbruk eller overgrep alvorlig. Sjekke om det er hold i dem, kontakte de involverte, be om bekreftelse. Da det gikk rykter om at Jens Stoltenberg var homofil på 90-tallet, var det til og med statsrådskolleger av Stoltenberg som hevdet at han var homofil og hadde flyttet fra kona si. Flere stortingsrepresentanter, også fra Ap, snakket åpent om at Stoltenberg hadde flyttet sammen med en mann. Men ingen norske medier skrev om det. Mediene sjekket ryktene. Og fikk de aldri bekreftet. Tvert imot, de ble avkreftet. Alt var bare oppspinn. Stoltenberg valgte selv å avkrefte ryktene. Da stoppet de. Flere ryktespredere følte nok litt på skammen i tiden etter.

Saken om Trine Skei Grande startet som en massiv rykteflom: Skei Grande skal ha forgrepet seg på en beruset 16-åring. Det viste seg å være frivillig handling mellom en 38 år gammel kvinne og 17 gammel gutt.

De er så vidt jeg vet ikke i noe avhengighetsforhold. Trine Skei Grande er ikke sjefen hans. Han er ikke medlem av partiet. Hun har ikke makt til å påvirke hans karriere eller fremtid. Han ønsket ikke oppmerksomhet rundt saken.

Ryktene om at dette var et overgrep ble omtalt og spredt på useriøse nettsteder og i ondsinnede kommentarfelt. Trine Skei Grande gikk derfor ut i Aftenposten for å fortelle offentligheten at hun ikke er en overgriper. Dagen etter fortalte den nå 26 år gamle mannen sin side av saken til VG. Begge er enige om at det var en frivillig handling.

Man kan gjerne kalle det pinlig og dårlig dømmekraft. Men slik saken fremstilles av de to personene som vet hva dette dreier seg om, så hører den privatlivet til.