Forskere: Dette må endres for at Norge skal kunne håndtere en ny katastrofe

TERROR: 22. juli 2011 ble Norge rammet av terrorangrep, og forskere mener det er mye som gjenstår for at sikkerhet i landet er god nok.
TERROR: 22. juli 2011 ble Norge rammet av terrorangrep, og forskere mener det er mye som gjenstår for at sikkerhet i landet er god nok. Foto: Johansen, Erik
Forskere, som fikk i oppdrag å se om nasjonen har lært tilstrekkelig etter 22. juli-terroren, gir et nedslående svar i ny rapport.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge er for dårlig rustet til en ny katastrofe.

– Jeg ble dessverre ikke så overrasket, sier forsker og sjef på SINTEF teknologi og samfunn, Stian Antonsen.

Dataangrepet mot Helse Sør-Øst nylig viser hvor sårbart samfunnet er.

Ti forskere har gjennom tre år gransket «rikets sikkerhetstilstand». Forskerne fra NTNU samfunnsforskning, SINTEF og Safetec har intervjuet 50 ansatte i ulike etater. Alle med nøkkelroller innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

Siloene eksisterer

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 kom det penger på bordet. Til bedre utstyr og flere øvelser.

Men stengslene mellom de ulike kulturene og etatene består. Mellom de som skal forebygge, samarbeide og sikre oss.

Etatene som skal beskytte oss er flere, som DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), PST (Politiets sikkerhetstjeneste) og NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet).

Antonsen beskriver dette siloer, som hver for seg gjør jobben sin, men som ofte opererer i «hver sin verden», med hvert sitt språk, hver sine metoder og prioriteringer.

– Hvis ressursene skal finne hverandre, som vi så at de ikke gjorde 22.juli, må man jobbe på andre måter, presiserer Stian Antonsen.

SINTEF-forsker Stian Antonsen mener resultatet er nedslående, men ikke overraskene. Foto: Øyvind Hermstad
SINTEF-forsker Stian Antonsen mener resultatet er nedslående, men ikke overraskene. Foto: Øyvind Hermstad

– Dette dreier seg om holdninger, kultur og ledelse, slik tilfellet var også før 22. juli. Vi ser blant annet overdrevent hemmelighold, som skaper unødige stengsler mellom de vi må forvente skal samarbeide, sier han.

Ikke lett å lære

Han nevner politiet som et eksempel på en etat hvor det ikke har vært så enkelt å ta lærdom av 22.juli-terroren, viser flere rapporter. Forskerne ved NTNU/SINTEF har sett nærmere på dette. Det viser seg at det hersker «kulturelle motsetninger mellom ulike fagmiljøer» i politisektoren.

I den nye rapporten kommer det tydelig fram at forebygging og analysearbeid vektlegges mindre enn det klassiske «i-felt-arbeidet».

Ny viten og kunnskap ignoreres eller nedprioriteres.

Intervjuobjektene beretter om at daglig patruljetjeneste anses å ha høyere status enn å jobbe med etterforskning og analyser.

Endringer uten penger

Informantene beskriver overfor forskerne at det pålegges endringer. Men det følger verken nødvendige ressurser eller stillinger med. Som eksempel her framholdes det at politiet blir bedt om å arbeide mer kunnskapsbasert.

Likevel oppleves dette som kun en «papirøvelse», som ikke får noen faktisk anerkjennelse i politiets organisasjon.

– Vi så også at mange av ressursene som kom på bordet etter 22. juli 2011, ble skjevfordelt, forteller Antonsen.

Han sier svært mye ble brukt på departementer og direktorater, mens kommuner og fylker fikk relativt færre ressurser.

Han synes det er bemerkelsesverdig at det i kommuner finnes ansatte som skal jobbe med samfunnssikkerhet på deltid.

– Vi hørte jo underveis hjertesukk fordi kommunalt ansatte jobber med noe så vesentlig som sikkerhet – i kanskje ti prosent av stillingen sin.

Folk forventer mer

– Jeg tror jo ikke mannen i gata går rundt og er redd, sier SINTEF-forskeren, som tror folk håper på at myndighetene har kontroll.

– Nettopp derfor burde man satset mer på kommunikasjon mellom etatene og organisasjonene. Det forebyggende arbeidet burde telle mye mer, en må jo satse på at «The next disaster» ikke skjer. (The next disaster er navnet på forskningsprosjektet)

– Vi bør utdanne en ny type folk, de som ser og søker helheten, foreslår Stian Antonsen.

Han ser for seg at justissektoren, blant annet i DSBs opplæringssenter tar ansvar for noe sånt. Der ligger også en utfordring for NTNU som skal utdanne framtidas sikkerhetseksperter.

– Målet må være at Norge utstyrer seg med kompetente mennesker, som sørger for at de viktige etatene ikke forblir i siloen, men kommer ut i åpent lende og på den måten tvinger ulik virkelighetsforståelse sammen.

Cyber truer

Rapporten, som først ble omtalt av Gemini.no, konkluderer med at «det ikke finnes noen tegn til at samordningsproblemet er løst».

– Det er et paradoks, for nå må samfunnet stå sammen mot nye trusler som hacker-angrep, bemerker Antonsen.

Helse Sør-Øst ble nettopp utsatt for et cyberangrep. Dette er det ferskeste eksemplet på at helsemyndigheter og de som jobber med statssikkerhet er nødt til å finne hverandre.

– Bare slik kan vi unngå en «Next disaster» i Norge, mener SINTEF-forskeren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook