I tillegg til presidenten, er det ventet at flere fremstående embetsmenn fra regjeringsapparatet vil delta.

Statsministerens kontor har varslet at tema for toppmøtet blant annet vil være Nato-samarbeidet, klima og handelspolitikk.

Men når president Donald Trump møter utenlandske statsledere, kan uventede ting skje. Tidligere har merkelige håndtrykk og kroppsspråk stjålet mye oppmerksomhet under presseseansen i forbindelse med møtene.

– Ingen showpolitiker

Thor Steinhovden, USA-kommentator og rådgiver i Agenda, tror Erna Solberg vil forsøke å unngå episoder som stjeler oppmerksomhet fra det saklige.

– Emmanuel Macron er nok mer showpolitiker enn Solberg, sier Steinhovden.

Da Frankrikes president møtte sin amerikanske kollega, ble et 29 sekunder langt håndtrykk den store snakkisen.

– For Solberg handler det mer om å ivareta stabilitet enn å posisjonere seg. Det er viktig å ivareta et godt forhold, og jeg håper hun setter på dagsorden det Trump kanskje har undergravet litt – som klima, sier Steinhovden.

– Godt håndverk

Solberg har møtt Trump to ganger tidligere, under toppmøtene til G20 og Nato i 2017. Onsdagens møte blir det første bilaterale møtet mellom statslederne.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skal også delta på møtet. Hun kommer til Washington rett fra Israel og de palestinske områdene. Med seg i kofferten har hun et budskap om at partene ønsker å sette seg ned sammen.

Dette er et godt grep, mener tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Hun har med seg god kapital og dette er godt håndverk fra deres side, sier Barth Eide.

Barth Eide var regnet som en sterk kandidat til å bli utenriksminister om Arbeiderpartiet hadde vunnet valget i 2017. Nå er han stortingsrepresentant og sitter i energi- og miljøkomiteen.

ERFAREN UTENRIKSPOLITIKER: Espen Barth Eide har vært både utenriksminister, forsvarsminister, statssekretær i UD og FN-utsending på Kypros. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ERFAREN UTENRIKSPOLITIKER: Espen Barth Eide har vært både utenriksminister, forsvarsminister, statssekretær i UD og FN-utsending på Kypros. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Har muligheter store land mangler

Barth Eide sier det viktig å ha god kontakt med USA, uansett hvem som styrer landet.

– Det er alltid i Norges interesse å ha tette bånd til amerikanske myndigheter, og jeg er glad for at møtet kom i stand, sier han.

– Hva slags mulighet har lille Norge til å påvirke USA i slike møter?

– Vår erfaring er at det har vi absolutt, fordi vi har hatt sterke engasjementer på mange områder globalt, og det har gjort oss relevante. Både Jonas Gahr Støre og jeg opplevde at et tydelig engasjement og klare, gode ideer blir verdsatt av amerikanerne. USA er store og mektige i enhver sammenheng, og det gjør det vanskelig for dem å gjøre enkelte ting. En del ting vi har gjort i Midtøsten og andre steder kunne ikke de gjort, sier Barth Eide.

Han nevner et eksempel fra den tiden han satt i regjering, da Norge hadde kontakt med den Hamas-ledede palestinske samlingsregjeringen i 2007.

– Condoleezza Rice, som da var utenriksminister, var først ikke fornøyd med det. Hun sa til Jonas: «Hvorfor snakker dere med dem?» Og så sa hun: «Forresten, hva sier de?», forteller Barth Eide.

Klima-budskap

Både Barth Eide og Steinhovden trekker fram klima som et av de viktigste temaene Solberg kan bringe på bane under møtet med Trump. Trump har trukket USA fra Paris-avtalen, han vil gjenreise kullindustrien og han ønsker å åpne opp havområder utenfor Florida og California for oljeboring.

I en Twitter-melding før nyttår ønsket han seg mer global oppvarming.

Statsminister Erna Solberg sier til TV 2 tirsdag at klimaspørsmålet blir en naturlig del av samtalene.

– Jeg tror det er viktig at alle gir et tydelig signal om hvorfor vi synes at det å løse klimautfordringene og følge opp Parisavtalen er viktig, sier Solberg.

Hav og sikkerhet

Hun sier hennes tidligere møter med Trump har vært hyggelige, men overfladiske.

– Nå får vi en mulighet til å snakke om de viktige samarbeidsområdene mellom USA og Norge, ikke minst sikkerhetspolitikken, det som skal skje i oppfølgingen av kampen mot terror, det som skjer i samarbeidet om det for oss veldig betydningsfulle arbeidet knyttet til Atlanteren og Norskekysten og grunnlaget for å løse konflikter. En viktig del av dette fra vår side er at langsiktig løsning av konflikter dreier seg ikke bare om militære styrker, men også om konfliktforebygging. Da dreier det seg blant annet om klima, internasjonal handel og jobbskaping i hele verden.