Kjemper mot staten etter at sindre (15) døde:

Kristin (43) fant sønnen død i sykehussenga – nektes erstatning

SANDEFJORD (TV 2): Kristin Askerud fikk livet snudd på hodet da sønnen Sindre (15) brått døde på sykehuset. Nå kjemper hun mot staten for å få anerkjennelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I april 2012 blir 15 år gamle Sindre innlagt på sykehuset i Vestfold.

Moren er svært bekymret for sønnen. Sindre har Downs syndrom og har ikke utviklet språk. Han har hatt oppkast og diaré over flere uker og er blitt dårligere.

På sykehuset blir det påvist at han har et mellomgulvbrokk og han blir sendt til Ullevål universitetssykehus med ambulanse.

Der blir moren forsikret om at de har kommet til en av de avdelingene i landet som er best skikket til å ta seg av sønnen.

Men mottakelsen på sykehuset blir alt annet enn bra. I ambulansen på veien river Sindre ut en sonde, og sykehuset blir fortalt at en ny må settes inn igjen.

Likevel blir ikke dette gjort. Sindre har store smerter, og blir utagerende.

– Jeg sa de måtte hente en lege, men sykepleierne sa at de ikke fikk kontakt med legen, sier Kristin Askerud til TV 2.

Til slutt får Sindre medisiner som gjør at han sovner.

– Sykepleierne lovte de skulle passe på ham gjennom natten, og sa jeg burde legge meg for å sove. Jeg skjøv sengen min helt inntil Sindre sin, så jeg lå der rett ved ham, sier hun til TV 2.

Livløs

Like før klokken åtte om morgenen våkner Kristin av at telefonen ringer. Hun har to barn hjemme, og det er sønnen hennes som ringer.

– Han sa jeg skulle hilse Sindre og si at han var glad i ham, sier hun.

Og det er da hun ser bort på Sindre.

Hun ser det med en gang, at noe er galt.

– Han så livløs ut, og da jeg kjente på ham var han ikke var varm, sier hun.

Hun løper ut i korridoren og roper på hjelp. Sykepleiere og leger kommer til, de ber henne sette seg på gangen.

I 50 minutter forsøker de å gjenopplive Sindre.

– Jeg så kroppen hans, magen hans gå opp og ned, hver gang det gikk i døra, sier hun.

Like før klokken ni blir han erklært død, og moren blir bedt om å gå inn til ham.

– Han blødde neseblod. Han fortsatte å blø neseblod i flere timer etter at han døde. Jeg ble der sammen med ham og tørket vekk blodet, sier moren.

Psykiske ettervirkninger

TV 2 møter Kristin i leiligheten hennes i Sandefjord. Huset der hun, Sindre og de to andre barna bodde, solgte hun like etter at Sindre døde.

– Sindre var i veggene, og jeg klarte ikke være der. Jeg fikk folk til å hjelpe meg å flytte tingene ut og bare solgte det, sier hun.

Kort tid etter dødsfallet flyttet barna fra henne til faren – hun slet med å ta vare på dem, hun slet med angst og psykiske plager hun aldri tidligere hadde hatt.

– Jeg gikk fra å være en velfungerende trebarnsmor som tok vare på sønnen min som var helt pleietrengende, til ikke å få til noe som helst. Livet mitt før og nå, det er to helt forskjellige ting, sier hun.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Helsetilsynet slo fast at Sindre ikke fikk korrekt helsehjelp da han ankom sykehuset, og at feilbehandlingen førte til at han døde.

Flere år gikk, og plagene til moren ble ikke mindre. Hun har vært i flere arbeidstiltak, men sliter med å følge opp en jobb.

Hun tok kontakt med en advokat, som mente hun burde være en kandidat til å få tredjepersons erstatning.

Etter pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a går det fram at pasienter eller andre som har lidt tap på grunn av pasientskade har krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp.

Både NPE og Pasientskadenemnda avviste søknaden, Pasientskadenemnda med dissens, der mindretallet mente hun burde få erstatning.

Til tingretten

Kristin valgte å gå videre med saken, og saksøkte staten. I 2016 ble saken behandlet i Oslo tingrett.

Tingretten slo fast at det ikke var tvil om at Kristin skulle få erstatning. Mens Pasientskadenemnda argumenterer med at et dødsfall er noe man kan forvente på et sykehus, og at dødsfallet derfor ikke kan ha fremkalt et så stort sjokk at det ga varige psykiske skader, sier ikke tingretten seg enig i dette.

De mener omstendighetene rundt sønnens død, det at moren selv fant ham og måtte være i nærheten da han ble gjenopplivet, gjør situasjonen ekstraordinær.

En rettsoppnevnt sakkyndig kom også med en uttalelse der han gjorde det klart at det var en sammenheng mellom sønnens dramatiske dødsfall og morens psykiske plager, blant annet at dødsfallet forårsaket at hun fikk Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Dagen før ankefristen gikk ut anket staten saken videre. Førstkommende tirsdag starter saken i Borgarting lagmannsrett.

– Prinsipiell

De siste par årene har kampen mot staten kostet mye for Kristin.

TV 2 har også tidligere fortalt om flere personer som har måttet stå i lange prosesser for å få erstatning fra staten etter feilbehandling.

NPE og pasientskadenemnda ble opprettet nettopp for at det skulle bli enklere for folk å få erstatning etter feilbehandlinger.

Likevel anket Pasientskadenemnda 16 av 29 saker de tapte i retten i 2016. Nye tall viser at de også anket halvparten av sakene de tapte i 2017.

– Vi skal ikke vinne saker for enhver pris, vi er ikke opptatt av å vinne saker. Men om vi ikke er enige i jussen må vi prøve saken på nytt, da dommene vil få innvirkning også på senere saker, sier leder for rettssaksavdelingen i pasientskadenemnda, Anita Begh Ankarstrand, til TV 2.

– Lista for høyt

TV 2 har vært i kontakt med flere advokater som har spesialisert seg på pasientskadesaker.

Flere sier at nemnda helt klart legger lista høyere enn det var ment da ordningen kom til.

Dette merker også Renate Lia, som representerer Kristin.

– Jeg tenker at denne saken nok er prinsipiell for nemnda. Generelt går det mot en dreining mot at de legger lista for høyt. I denne typen saker mener jeg at å anke halvparten av sakene de taper er for mye, sier Lia til TV 2.

Hun opplever at det mange ganger blir et ressurs-spørsmål når klienter vurderer om de skal gå til søksmål mot staten.

– Det er en kjempebelastning, det er så tung, og nemnda gir seg sjeldent selv om sakkyndig-vurderingene går i favør av pasienten, sier hun.

For Kristin handler ikke søksmålet først og fremst om penger, men om at staten skal anerkjenne at sønnens dødsfall har fått store konsekvenser for henne.

– Dette handler om anerkjennelse, og at jeg skal kunne våkne om morgenen og tenke at jeg har gjort alt jeg kan for Sindre, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook