I desember hevdet den tyske avisen Bilds etterretningskilder at Russland øvde på en fullskala krig mot NATO under Zapad 2017-øvelsen.

Ifølge avisen ble det øvd på både angrep mot fastlandet i Norge og Finland, samt en rekke andre land i Europa.

  • En invasjon av de baltiske landene og Hviterussland.
  • En «sjokk-kampanje» med Tu-95 strategiske bombefly mot Tyskland og andre vesteuropeiske mål.

Bekreftes av forsvarssjef

Russiske myndigheter har tidligere hevdet at 12.700 soldater deltok i Zapad 2017, mens analytikere har hevdet at det kan ha vært 60-70.000.

Nordflåtens aktiviteter under øvelsen beskrives i en NATO-omtale som «intense». Under Zapad 2017 ble det blant annet avfyrt missiler fra ubåter i Barentshavet, og skip fra Nordflåten øvde på missilangrep mot fiendtlige fartøy, heter det.

NATO har tidligere uttalt at Zapad-øvelsen hadde som formål å øve på en stor-og mellomstatlig konflikt, og at atomvåpen også inngikk i øvelsen. Nå bekrefter Estlands forsvarssjef Riho Terras at Russland øvde på krig mot NATO.

Den dekorerte generalen som i 2015 mottok utmerkelsen Kommandør med stjerne av kong Harald for fortjenstfullt virke for det norsk-estiske forsvarssamarbeidet, sier til Bild at Zapad-øvelsen var langt større enn det som har vært offentlig kjent.

– La meg gjøre det klart: Russland simulerte med øvelsen Zapad 2017 en fullskala krig mot NATO. Den var ikke bare rettet mot de baltiske landene, men strakte seg fra det høye nord til Svartehavet, sier forsvarssjefen til den tyske avisen.

NATOs styrkede nærvær i Baltikum, som også består av norske og danske soldater, står klare til å forsvare alliansens territorium, sier han.

– De allierte styrkene er først og fremst her for å forsvare NATO. Deres nærvær i Estland og de baltiske landene er et viktig tegn på alliansens enhet og evne til å løse utfordringer sammen, sier Estlands forsvarssjef.

Estlands forsvarssjef Riho Terras og EU-president Donald Tusk under et møte i Brussel i desember.
Estlands forsvarssjef Riho Terras og EU-president Donald Tusk under et møte i Brussel i desember. Foto: Yves Herman/Reuters/NTB scanpix