Arfan Bhatti under en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i 2012.
Arfan Bhatti under en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i 2012. Foto: Kyrre Lien/NTB scanpix

Bhatti får ikke vite om tips fra Norge førte til pågripelse

Norges mest kjente ekstreme islamist får ikke en gang vite hva norske myndigheter vet om ham.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I november skrev Dagbladet at islamisten Arfan Bhatti vant over Justisdepartementet, da Sivilombudsmannen slo fast at flere lover ble brutt i saksbehandlingen av hans innsynssak.

Men Bhatti får likevel ikke innsyn i hva norske myndigheter vet om ham. Sivilombudsmannen har bestemt at Bhatti ikke en gang får vite om myndighetene har graderte opplysninger om ham.

TV 2 har vært i kontakt med advokat John Christian Elden, som hevder at hans klient fikk klar beskjed om at opplysninger fra Norge førte til pågripelsen i Pakistan:

– Bhatti fikk direkte og klar informasjon fra pakistansk etterretning om at han var pågrepet etter opplysninger fra norsk sikkerhetstjeneste, og vi skal til bunns i dette uansett hvor lang tid det tar og hvilke dører som må sprenges åpne, sier Elden til TV 2.

Siden august 2016 har Bhatti vært i strid med Forsvarsdepartementet (FD), som representerer Etterretningstjenesten og Utenriksdepartementet (UD).

Den norske statsborgeren var i mange år et sentralt gjengmedlem i Oslo før han ble Norges mest kjente ekstreme islamist.

Justis- og beredskapsdepartementet hadde først nektet innsyn, men ga ham i februar 2017 delvis innsyn i dokumenter som ikke var graderte.

Var sporløst borte

Forsvarer John Christian Elden sa i november til Dagbladet at opplysningene Justis- og beredskapsdepartementet ikke ville gi, skulle brukes i arbeidet med å avklare «hvorfor Bhatti ble arrestert i Pakistan etter opplysninger fra norske myndigheter».

Bhatti har hevdet han at han ble fengslet 19. september 2012, altså flere uker før det ble offentlig kjent at han befant seg i grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan. Etter at mediene omtalte bilder av Arfan Bhatti som poserte med automatvåpen, var han sporløst borte i flere måneder, før TV 2 fant ham i isolasjon i et fengsel i Pakistan.

Han var dømt til seks års fengsel for brudd på stammeloven, men nektet å ta imot hjelp fra Norge for å få saken anket. Etter over et halvannet år i pakistansk fengsel, vendte han i 2015 igjen tilbake til Norge, og ble pågrepet umiddelbart, men sluppet fri etter kort tid.

Flere bilder av Arfan Bhatti i grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan ble spredt i sosiale medier.
Flere bilder av Arfan Bhatti i grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan ble spredt i sosiale medier. Foto: Ukjent

I februar 2016 skrev Dagbladet at Bhatti vurderte søksmål mot norske myndigheter, og at han kunne få rekorderstatning.

Bhatti mente at norske myndigheter hadde gitt opplysninger om ham til flere hemmelige utenlandske tjenester.

Hans forsvarer John Christian Elden ba norske myndigheter om svar på hvorfor Bhatti ble pågrepet i Pakistan og hvilken informasjon norske myndigheter angivelig hadde utlevert til fremmede land om islamisten.

– Jeg vil vite hva norske myndigheter har gitt av opplysninger om meg. Jeg vil vite om det har gått riktig for seg, og at norsk lov er fulgt, sa Bhatti til avisen.

I august 2016 leverte Bhatti inn en klage til Sivilombudsmannen. Den voldsdømte islamisten var ikke fornøyd med hvordan Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet hadde håndtert hans krav om innsyn i person- og saksopplysninger.

Fant ikke holdepunkter

Han fikk ombudsmannen til å undersøke hvordan norske myndigheter hadde behandlet innsynskravene, også for dokumenter og opplysninger som er gradert etter sikkerhetsloven.

I 2012 deltok Arfan Bhatti i en demonstrasjon utenfor Stortinget, mot Norges deltakelse i krigen i Afghanistan.
I 2012 deltok Arfan Bhatti i en demonstrasjon utenfor Stortinget, mot Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

De tre departementene ble i oktober 2016 bedt om å oversende eventuelle dokumenter i innsynssakene til Sivilombudsmannen, som fikk full anledning til å gjennomgå det som eventuelt måtte finnes av opplysninger om ham.

Formålet var å ta stilling til om det var grunn til å foreta nærmere undersøkelser fra ombudsmannens side.

I mai 2017 ble Bhatti orientert om Sivilombudsmannens konklusjon etter gjennomgangen:

Det var ikke «funnet holdepunkter for at ytterligere undersøkelser fra ombudsmannens side vil føre til avgjørende rettslige innvendinger mot Utenriksdepartementets og Forsvarsdepartementets saksbehandling eller vurdering av innsynsspørsmålene.»

I klagen til Sivilombudsmannen ba Bhatti også om etterprøving av norske myndigheters håndtering av ham i saker der utenlandske myndigheter har vært involvert.

«Ombudsmannen har som nevnt hatt tilgang til de dokumenter som Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er i besittelse av. Dette omfatter også eventuell korrespondanse mellom departementene og utenlandske myndigheter. Utover en gjennomgang av disse dokumentene, er det ikke funnet tilstrekkelig grunn til å foreta ytterligere undersøkelser knyttet til eventuell informasjonsutveksling mellom disse departementene og andre lands myndigheter.»

På grunn av lovpålagt taushetsplikt kunne Sivilombudsmannen verken bekrefte eller avkrefte eksistensen av hemmelige Bhatti-opplysninger, fremgår det av avgjørelsen som TV 2 har fått innsyn i:

«Denne taushetsplikten vil også kunne omfatte selve den opplysning at det finnes - eller ikke finnes - slike sikkerhetsgraderte opplysninger eller dokumenter hos vedkommende forvaltningsorgan. Av denne grunn kan vi ikke opplyse hvorvidt de tre departementene klagen gjelder, faktisk besitter slike sikkerhetsgraderte opplysninger om deg.»

Før jul ba Arfan Bhatti Forsvarsdepartementet vurdere innsynskravet på nytt, ifølge en epost til departementets postmottak.
Før jul ba Arfan Bhatti Forsvarsdepartementet vurdere innsynskravet på nytt, ifølge en epost til departementets postmottak. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Ikke fornøyd

Bhatti er ikke fornøyd med Forsvarsdepartementets saksbehandling, og sendte 10. desember 2017 en epost til departementets postmottak, der han ber om at innsynskravet vurderes på nytt, fremgår det av eposten han sendte:

– I det minste bes det besvart hvor lenge ser FD på at person- og saksopplysninger om meg vil være underlagt sikkerhets- offenlighets og/eller forvaltningsloven? Hvilken utstrekning i tid anser FD det nødvendig å holde nevnte opplysninger sikkerhetsgradert? Og evt når anser FD at sikkerhetsgraden på nevnte opplysninger blir senket slik at jeg kan få tilgang til egne person- og saksopplysninger?

Elden sier at innsynsstriden mot norske myndigheter ikke er over.

– Hvis det skulle bli endelig nytt avslag på innsyn i hva forsvaret og utenrikstjenesten har gjort mot Bhatti, vil vel saken ende på nytt på sivilombudsmannens bord, sier Elden og legger til:

– Vi har merket oss menneskerettsdomstolens dom mot Sverige fra sist onsdag (red. anm: rett24.no, 11. januar), der de ble dømt for at Säpo (Sveriges PST) hadde gitt opplysninger som medførte at en utvist marokkaner fikk problemer og ble arrestert i hjemlandet, og vil følge opp dette også på vegne av Bhatti, sier Elden.

Dette er Arfan Q. Bhatti (f. 1977)

  • Var som 13-åring det yngste medlemmet i den pakistanske gjengen Young Guns.
  • Var 15 år da han ble tatt for å ha stukket ned en butikkeier.
  • I 1997 domfelt for grove trusler og vold mot politiet.
  • I 1998 dømt i Høyesterett for å ha skutt en person under et torpedooppdrag.
  • Frikjent for drapsforsøk i 2005.
  • Var mistenkt for skudd mot huset til journalist Nina Johnsrud.
  • Var mistenkt for skudd mot huset til Jan Ivar Ringstad.
  • Tiltalt for drapsforsøk mot to T5PC-topper.
  • Tiltalt for skudd mot synagoge i 2006 - dømt for medvirkning til skytingen.
  • Tiltalt for terrorplaner mot den amerikanske og israelske ambassade.
  • Tiltalt etter de nye terrorlovene som ble innført etter terrorangrepene i USA 11. september 2001.
  • Var varetektsfenglet fra 23. september 2006 til rettssaken startet i 2008.
  • Løslatt 19. juni 2009.
  • I november 2011 ble Arfan Bhatti anmeldt for trusler av TV 2 etter at han truet en TV 2-fotograf på vei ut fra en rettssak.
  • 20. januar 2012 holdt Bhatti en appell utenfor Stortinget med krav om at norske soldater trekkes ut av Afghanistan. «Hvis ikke må det norske folk være klar over at deres sikkerhet fortsatt vil være truet,» uttalte han.
  • Pågrepet 16. mai 2012 og siktet over overtredelse av våpenloven.
  • Meldt savnet 7. januar 2013. Familien fikk livstegn fra ham i august.
  • Har selv hevdet at han ble fengslet i Pakistan 19. september 2013.
  • Meldt løslatt i slutten av august 2014.
  • Pågrepet av Oslo-politiet på Gardermoen 14. januar 2015, siktet for trusler og vold - herunder familievold. Han ble løslatt 16. januar, og tiltalt 21. januar.
  • I januar 2017 opprettholdt Borgarting lagmannsrett voldsdommen fra Oslo tingrett der Bhatti ble dømt til 14 dager i fengsel for å ha dyttet eller kastet sin kone mot en sengekant slik at hun fikk store smerter.
  • Pågrepet av Oslo-politiet 16. mai 2017, siktet for befatning med fire våpen, deriblant en maskinpistol.
  • Løslatt 6. september 2017.