Tore (67) ble rådet av legen til ekstrem pillebruk:

– Jeg fikk voldsomt angst, ble mørkeredd og fikk kraftige kramper

I DAG: Slik ser Tore Bakken ut i dag. Her i Kongsvinger i forbindelse med Kenneth Nerby sin rettssak. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
I DAG: Slik ser Tore Bakken ut i dag. Her i Kongsvinger i forbindelse med Kenneth Nerby sin rettssak. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
Tore Bakken (67) stolte på at medisinene legen skrev ut ville hjelpe ham. – Det er det dummeste jeg noen gang har gjort, sier han.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var i Spania, tilbake i 2004, at Tore Bakken (67) forsto hva som var galt med ham.

Han hadde nettopp googlet sammen med kona. Undersøkt. De søkte opp alle medisinene han tok daglig og hvilke effekter de kunne ha.

Det de leste var skremmende.

Årsaken til at han var blitt uføretrygdet, alle de tunge dagene, grunnen til at han hadde vært sengeliggende i nesten to og et halvt år ble plutselig innlysende.

Innfeksjonssykdom

Denne historien begynner allerede i 1995. Fram til da hadde Tore en god jobb og levde et aktivt liv.

Han begynte å føle seg sliten, dårlig, tenkte han var blitt utbrent og dro til legen. Der fikk han diagnosen sarkoidose, en immunsykdom som blant annet rammer lungene.

Han fikk behandling for sykdommen, men slet med å sove. Det var vanskelig å puste, og han hadde smerter.

Derfor tilbød legen hans ham å skrive ut flere medisiner. Han fikk paralgin forte mot smertene, vival mot angst og mogadon som sovetabeletter.

– Jeg ble bedre, og vi økte dosene på disse narkotiske stoffene flere ganger. Jeg spurte legen om dosene jeg gikk på kunne være farlige, men legen sa jeg bare skulle stole på at behandlingen var rett, sier han.

– Jeg stolte på henne. Det er det dummeste jeg noen gang har gjort, legger han til.

Til Spania

Tore fikk god behandling for immunsykdommen, slik at den ikke lenger var plangsom, men fortsatte likevel å ta de vanedannende medisinene.

Samtidig begynte han å fungere dårligere og dårligere i hverdagen. Han fikk problemer med både hukommelsen og konsentrasjonen.

I 2000 ble han uføretrygdet på grunn av plagene og smertene, og sammen med kona flyttet han til Spania. Der var det mer lys og varme, og de håpet på et bedre liv.

– Etter at jeg hadde brukt opp det lille lageret med medisiner jeg hadde med i kofferten gikk jeg ikke til legen for å fornye reseptene. Jeg tenkte jeg skulle forsøke å klare meg uten medisiner, sier han.

Det gikk bare noen dager før Tore ble veldig syk.

– Jeg fikk voldsomt angst, ble mørkeredd, lydbildet ble helt forvrengt, jeg tålte ikke musikk. Tilstanden min ble så alvorlig at jeg ble lagt inn på sykehus. Der tenkte de først jeg hadde fått et tilbakefall av sarkoidose, men det stemte ikke. Jeg fikk da vite at det kunne være en psykisk reaksjon. Jeg fikk nye medisiner, og det fungerte, sier han.

Medisinene han fikk var av samme typen som han hadde tatt i Norge, bare med andre navn. Tore forsonet seg med at det han slet med var psykisk og slo seg til ro med at han tok de rette medisinene.

De neste årene økte likevel angsten, og han var i perioder sengeliggende. Samtidig økte legen dosene av medisinene han tok.

Så, i 2004, søkte han opp informasjon om medisinene han tok. Før det hadde han stolt på legene. Han hadde flere ganger spurt om medisinene virkelig var bra for ham, men hadde ikke selv søkt informasjon utenom den legen ga ham.

På dette tidspunktet hadde han vært sengeliggende i to år, utslitt, neddopet og deprimert.

Han fikk sjokk da han innså han gikk på avhengighetsskapende medisiner – og det i store doser. Medisinene var dessuten kun ment for bruk i noen uker, ikke i ti år, slik han hadde gjort.

Nedtrapping

Da Tore forsto han var blitt narkoman av behandlingen legene hadde gitt ham, skjønte han også at det var derfor han var blitt så dårlig da han kom til Spania og sluttet med medisinene.

– Jeg kontaktet legen, og konfronterte ham med det jeg hadde lest på internett. Han sa det ville bli for smertefullt med avvenning av medisinene, og tilføyde at jeg måtte gå på disse medisinene resten av livet. Han ville ikke hjelpe meg å trappe ned. Det var som et hardt slag midt i ansiktet. Derfor bestemte jeg meg for å starte min egen nedtrapping, sier han.

Dette planla han å gjøre over tre måneder. Etter to og en halv måned var han så dårlig at han var redd de voldsomme krampene ville skade muskler og skjellet.

– Det var helvetes forgård. Jeg var villig til å fortsette, men krampene var så ille at jeg var redd kroppen ikke skulle tåle belastningen, sier han.

Etter dette måtte han begynne på medisinene igjen.

– Nederlaget var totalt, sier han.

Avvenning

På dette tidspunktet fikk han kontakt med det norske helsevesen, som sa de ville hjelpe ham med avvenningen dersom han flyttet til Norge.

Han ble innlagt på sykehus, der de tok fra ham alle medisinene med en gang. Dette medførte at han fikk voldsomme abstinenser.

– Jeg ble veldig dårlig av dette, og tenkte at en mer gradvis nedtrapping ville ha vært mye bedre. Man skal aldri slutte brått med vanedannende medikamenter. Abstinensene var grusomme, og det er ikke noe rart at folk blir gående på denne typen medisiner i mange år, det er få som kan forestille seg det helvete det er å slutte, sier han.

Etter 17 dager på avrusing kunne han skrives ut, helt medisinfri, men i elendig forfatning. Han slet med sterk angst, men etter en stund var han klar for turen tilbake til Spania. I 2010 flyttet han og kona hjem igjen til Norge.

Ettervirkninger

Tore sliter fortsatt med ettervirkninger fra de høye dosene han gikk på i mange år, og ikke minst den brå avrusingen.

TV 2 har tidligere fortalt om Kenneth Nerby, som var avhengig av rusen fra benzodiazepiner i 25 år, og om Silje Benedicte Øwre, som tok livet sitt etter å ha blitt feilbehandlet med vanedannende medisiner.

I en rekke saker har vi satt søkerlyset på overmedisinering, og skadevirkningene det kan ha.

I Vårt Lille Land snakket Silje Marie (34) om sine mistanker om at det var medisinene som gjorde henne sykere da hun slet med en alvorlig scizofreni-diagnose.

I Østfold har assisterende fylkeslege Mette Kristine Hjermann greid å få ned foreskrivningen av vanedannende medisiner, etter å ha arbeidet med bevisstgjøring blant fastlegene.

– Overmedisinering ødelegger så mye, det ødelegger så mange liv, og i mange tilfeller ser ikke folk noe annen utvei enn å ta livet sitt. Jeg har også vært langt nede og følt på det, sier Tore.

I dag er Tore medisinfri. Han har skrevet en bok, Pasientskaden, i roman-form. Historien er basert på hans egen.

Han reiser mye rundt og holder foredrag om sine opplevelser, blant annet for fagfolk.

Kritikkverdig, ikke erstatning

Da Tore kom seg ut av medisin-tåka begynte han å lure på hva det var som hadde skjedd, hvordan det kunne ha seg at han var blitt avhengig av medisiner.

Legen hans hadde makulert journalene, men skrev et notat der hun skriver at han gikk på svært store doser beroligende, sovetabeletter og Paralgin Forte.

Tore klaget behandlingen han hadde fått inn til Norsk pasientskadeerstatning. De slår fast at han fikk for mye medisiner, samt at behandlingen han fikk under nedtrappingen av medisinene var feil, men han har likevel ikke fått noen erstatning.

Han kunne tatt saken videre til retten, men våget ikke å gjøre dette på grunn av den økonomiske risikoen et tap ville medføre. Tore håper å bevisstgjøre folk på problematikken rundt bruk av avhengigskapende medikamenter.

– Dagens praksis ødelegger så mange liv. Leger foreskriver så mye som de ikke burde skrive ut. Det er hårreisende det som skjer mange steder, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook