vil ha langtidssykemeldte raskere i arbeid:

Nav-leger har kikket fastleger i kortene

VURDERER NYE TILTAK: Illustrasjonsbilde av en mann på konsultasjon på fastlegens kontor. Foto: Colourbox
VURDERER NYE TILTAK: Illustrasjonsbilde av en mann på konsultasjon på fastlegens kontor. Foto: Colourbox
– Opplevde en skuffelse fordi Nav-legene innså at fastleger i dag har en for passiv rolle i oppfølgingen av langtidssykemeldte, forteller for prosjektlederen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I februar 2015 gikk en forskningsgruppe i gang med å arrangere et prøveprosjekt for å kikke fastlegene i kortene.

På oppdrag fra arbeids- og sosialdepartementet og penger fra statsbudsjettet ble ni leger i Hordaland ansatt i Nav for å gjøre en ny medisins vurdering av langtidssykemeldte – med mål om å få flere sykemeldte raskere tilbake i jobb.

– Ingen skal kunne sykemeldes i mer enn i seks måneder av fastlegen uten at en annen lege også ser på saken. Det var bakgrunnen for prosjektet, sier prosjektleder og forsker Silje Mæland ved Uni Research Helse til TV 2.

I prosjektet, som heter Ny medisinsk vurdering (NMV), ble rundt 5.800 pasienter fra primærhelsetjenesten som har vært sykmeldt i seks måneder trukket ut til å enten få en ny vurdering av en Nav-lege, eller vanlig oppfølging av sin egen fastlege. På den måten kunne forskerne finne ut om det har effekt å bli vurdert av andre enn sin egen fastlege.

– Nav-legene som ble ansatt i prosjektet fikk i forkant inngående kunnskap fra forskning om mekanismene bak det å være langtidssykemeldt. I tillegg fikk de grundig opplæring i de over 40 ulike tiltakene som allerede finnes i Nav-systemet for å få folk ut i arbeid.

Én time med hver pasient

Nav-legene satt av én time til samtaler med pasientene for å se på hvilke tiltak som er gjort for å få den sykemeldte tilbake i jobb, og hvilke muligheter som finnes.

Alle pasientsamtalene er i dag ferdige, men det endelige resultatet fra studien blir ikke publisert før begynnelsen 2018. Som en tilleggsstudie ble de ni Nav-legene intervjuet om erfaringene sine i etterkant av prosjektet. De resultatene ble denne uken publisert i Scandinavian Journal of Public Health.

Mæland forteller at legenes konklusjon fra prøveprosjektet er at metoden er veien å gå for å få folk raskere tilbake i jobb.

– Alle Nav-legene, som har bred erfaring som fastleger fra tidligere, opplevde at det å ha god tid til å følge opp langtidssykemeldte var viktig. Mange mente at de klarte å hjelpe pasienten med å se nye løsninger som å komme delvis tilbake til jobb. Alle opplevde at de hadde en god dialog med pasientene og at pasientene gikk ut døren med et nytt håp om å komme ut i jobb, sier prosjektlederen.

– Skuffet over kollegaer

Nav-legene mener nøkkelen til å kunne få pasientene raskere ut i jobb er å ha inngående kjennskap til alle hjelpetiltakene i Nav, som det ikke er forventet at de fleste fastleger kan i dag.

– Flere av dem opplevde en skuffelse fordi de innså at fastleger i dag har en for passiv rolle i oppfølgingen av langtidssykemeldte. De ble også skuffet over kollegaer fordi mange pasienter fortalte at de har ønsket å komme ut i jobb lenge, men ikke har fått god nok hjelp av fastlegen.

Mange av Nav-legene mente pasientene var blitt for overfladisk undersøkt hos fastlegen, at de visste lite om Nav-systemet og at en del fastleger virket uvillige til å samarbeide med andre.

– Møtte legene pasienter som var skeptiske og ikke hadde ønske om å friskmeldes?

– Det er lite historier om folk som helst ønsket å forbli sykemeldt. Samtidig beskriver Nav-legene at det var mange komplekse saker som ikke bare handler om helse, men også om situasjonen på hjemmebane og på arbeidsplassen de er sykemeldt fra, sier Mæland og legger til:

– Mange pasienter beskrev av de følte seg fortapte eller at de hadde gått seg vill i en labyrint. At de trengte hjelp til å finne veien ut og veien til jobb.

– Å være langtidssykemeldt er et komplekst fenomen

– Men er det fastlegens oppgave å få langtidssykemeldte ut i arbeid?

– De har en viktig rolle fordi det er de som utsteder sykemeldingen. Men det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om de skal ha det ansvaret alene. Å være langtidssykemeldt er et komplekst fenomen, så det er viktig å involvere arbeidsgiver og kunne gi pasientene arbeidsrettet terapi, sier hun.

I dag er det vanlig praksis at langtidssykemeldte blir innkalt til et møte med Nav og arbeidsgiveren, kalt dialogmøte 2, senest innen 26 ukers sykefravær. Fastlegen deltar bare på møtet hvis Nav vurderer at det er hensiktsmessig.

Når arbeids- og sosialdepartementet mottar den endelige rapporten fra studien på nyåret kan de svart på hvitt se om Ny medisinsk vurdering-prosjektet har hatt effekt ved å få flere ut i jobb eller ikke. Etter det blir det opp til Nav å vurdere om metoden bør implementeres som vanlig praksis over hele landet.

– Stemmer ikke

Gunnar Ramstad, leder for Hordaland legeforening og fastlege, sier til Dagens medisin at mange fastleger i Hordaland har merket at deres pasienter har fått dette tilbudet.

– Det overveiende inntrykk er at fastlegenes sykmeldinger ikke er foreslått endret ved ny vurdering. Det stemmer ikke helt med utsagnet om at mange av NMV-legene mente pasientene var blitt for overfladisk undersøkt av fastlegen, sier Ramstad.

Han tror ikke fastlegene er imot tiltaket, men at de heller er likegyldige.

– Jeg vil tro at mange fastleger føler at alle tiltak som hele tiden kommer fra Nav bare er å gå rundt grøten, til man en dag er nødt til å gjøre det som virkelig virker: å stramme inn på sykelønnsordningen.

Kan true med å kutte sykepengene

Prosjektleder Mæland forteller at hvis Nav til slutt velger å innføre ordningen nasjonalt, at det kan komme sanksjoner som å frata pasientene rett til sykepenger hvis de ikke møter opp til et møte med Nav-legene.

Hun mener også at Ny medisinsk vurdering-prosjektet er det motsatte av et tiltak som blir trukket ned hodene på fastlegene.

– Det er en utrolig bra trend at departementet og Nav evaluerer før de implementerer. Det gjør at de ikke setter av ekstremt mye penger til et tiltak før man vet om det fungerer eller ikke. Nå har vi forsket grundig, sånn at myndighetene kan ta en informert beslutning, avslutter Mæland.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook