Søndag skulle den pensjonerte politimannen Steinar Lie-Karlsen (59) tusle seg en tur i fjæra ved Engelsviken utenfor Fredrikstad.

Etter å ha satt seg på en benk for å nyte utsikten, så han to barnefamilier som var i full sving med å undersøke noe som hadde skylt opp på land.

– En av mødrene spurte meg om jeg hadde peiling på hva det kunne være, og jeg så på det og bare... «Eh, nei, det vet jeg ikke!», sier Lie og ler overfor TV 2.

Det var Fredrikstad Blad som først omtalte saken.

Skapningen de hadde funnet hadde lange, gummiaktige armer med skjell på tuppene, og det er mange tagger med hår.

– Det så litt «science fiction» ut, litt sånn utenomjordisk. Jeg tenkte at det måtte ha kommet med strømmen sørfra, men jeg hadde ingen anelse om hva det kunne være.

SKJELL OG ARMER: Slik så krepsdyret Steinar og småbarnsfamiliene fant ved Engelsviken. Foto: Steinar Lie-Karlsen
SKJELL OG ARMER: Slik så krepsdyret Steinar og småbarnsfamiliene fant ved Engelsviken. Foto: Steinar Lie-Karlsen

Sjeldent krepsdyr

Den naturglade pensjonisten tok bilder av vesenet og sendte det til en gammel barndomsvenn han visste at kunne mye om dette.

NATURGLAD: Steinar tar ofte med seg barn og barnebarn ut på tur. Her fra tur ved Lysefjorden i Rogaland. Foto: Privat
NATURGLAD: Steinar tar ofte med seg barn og barnebarn ut på tur. Her fra tur ved Lysefjorden i Rogaland. Foto: Privat

Kameraten fortalte at han hadde funnet krepsdyret andeskjell, som er et sjeldent syn i norske farvann. Ifølge kameraten, hadde dette blitt funnet bare én gang tidligere i Norge.

Andeskjell driver inn til grunne farvann festet til rekved og andre gjenstander, og sitter ofte under skuter som har vært lenge i sjøen.

– Jeg lurer på hvordan det har kommet seg til Engelsviken. Jeg vet ikke om det kan være havstrømmene eller hva. Jeg har funnet mye rart på mine turer i fjæra, som for eksempel en russisk marinehatt, sier Steinar.

Kan være tegn på klimaendringer

Biolog Jan Ingar Båtvik sier til Fredrikstad Blad at dette krepsdyret trenger varmere vann for å formere seg, enn hva norske havområder tilbyr.

– Andeskjellene er hermafroditter, tvekjønnede, og har et planktonisk larvestadium. Larvene kan flyte langt nordover før de slår seg ned på ledige tauverk, båtskrog og flytende mærer og som er dårlig eller mangelfullt behandlet med giftige stoffer for å holde påveksten unna, sier han.

Han synes at funnet er svært spennende, og han er nysgjerrig på hva andeskjellene sitter på, siden de vanligvis ikke formerer seg i norske farvann.

– Klimaendringer kan gjøre havet så mye varmere at klekkeområdene har flyttet seg og dermed gjør at larvene vokser opp lenger nord. Det kan være tegn på klimaendringer vi ser, sier han.