tiltaks-milliardene:

– Det holder ikke å jage arbeidsledige opp om morgenen

Forskningssjefen i FAFO mener at mange arbeidsledige sendes ut i tiltak hos bedrifter uten at de har forutsetninger for å lykkes.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– I Norge har vi den klassiske arbeidslinje-tankegangen som handler om at du skal stå opp om morgenen og gjøre noe. Men det er ikke nok: Dagene må også fylles med fornuftig innhold, sier Anne Britt Djuve, forskningssjef i FAFO.

Mandag kunne TV 2 fortelle at NAV siden 2013 har brukt mer enn 19 milliarder på arbeidsmarkedstiltak. Hensikten med tiltakene er at arbeidsledige skal komme seg tilbake i jobb.

Antall personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt betraktelig. I 2013 kjøpte NAV 117.000 tiltaksplasser. I 2016 var tallet kommet opp i 144.000. Pengene NAV bruker på dette har i samme periode økt med 35 prosent.

NAVs egne tall viser at bare én av fem er i arbeid seks måneder etter at de avsluttet tiltaket.

Én som sliter er Line Holen (27) fra Jæren. Etter tre tiltak på tre år, får hun nå lønn av NAV mens hun blant annet jobber med å lage en sykkelvei.

– Begrenset effekt

Anne Britt Djuve forteller at det er gjort flere evalueringer av effekten av arbeidsmarkedstiltak.

– De tyder på at tiltakene virker i veldig begrenset grad. Det er ikke lett å evaluere fordi det er vanskelig å finne en god kontrollgruppe. Men de som har forsøkt finner en veldig moderat effekt av tiltakene, sier hun.

– Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er uheldig på mange måter. Både fordi det er sløsing av penger, og det er uheldig for personene som deltar på tiltak, sier Djuve.

– Må tilpasses bedre

Hun mener at hovedproblemet med tiltaksordningen er at den i for liten grad er tilpasset den enkelte.

Djuve viser til at mange ikke har gode nok forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet før de får mer kompetanse. Et konkret eksempel kan være manglende norskkunnskaper.

– Tiltakene må tilpasses bedre. Arbeidsmarkedet er i endring, og det blir færre jobber som ikke krever en formell utdannelse. Mange vil rett og slett ha behov for å ta en utdannelse, sier Djuve.

Bør tenke nytt

– Bør man se på tiltaksordningen med nye øyne?

– Ja, jeg tenker at det er på tide å tenke grundig gjennom hvilke arbeidsledige som trenger hvilke tiltak. Personer med mye kompetanse kan ha god nytte av en praksisplass.

– Men mange arbeidsledige mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Da vil en praksisplass i kantine eller butikk være for krevende. Hvis grunnleggende ferdigheter er problemet, så skal det mye til for at man klarer å løse det gjennom arbeidstrening.

– Hva tror du er grunnen til at man fortsetter å satse på arbeidsmarkedstiltak når man vet at det ikke fungerer så godt?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror kanskje at arbeidspraksis fungerte bedre før. I tillegg er det et billig tiltak sammenlignet med andre og mer langsiktige løp, for eksempel utdanning.