3915 personer på nav-lønn jobbet i matbutikker i fjor:

Emil (19) lærer opp nyansatte i butikken, men får bare lønn for hver fjerde time han jobber

Antall personer som gjennom NAV jobber helt eller delvis gratis for de store dagligvarekjedene har eksplodert de siste fire årene.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2016 var 3915 personer i et arbeidsmarkedstiltak i en av de store dagligvarebutikkene her i landet.

En av de heter Emil Andersen (19) og jobber til daglig på Helgø Meny i Stavanger. Her har han vært i snart tre år totalt.

– Det er en fin jobb med hyggelige kolleger, forteller Andersen.

Han droppet ut av videregående skole, havnet i NAV-systemet og ble sendt til Meny-butikken for å få arbeidstrening.

Han har de senere årene blitt en ressurs i butikken. Nå er han meieriansvarlig, noe som blant annet innebærer å sørge for at det er nok varer i hyllene. Han har flere ganger hatt opplæring for andre nyansatte i butikken.

Men selv om Andersen tilsynelatende er en ressurssterk og kompetent ansatt, betaler Meny bare en liten del av lønna hans. Årsaken er at 19-åringen er i et såkalt arbeidsmarkedstiltak med en opplæringskontrakt.

Først i januar 2020 kan han søke en full stilling med fagbrev i butikken.

Se hele oversikten over hvilke butikkjeder som har flest på NAV-tiltak lenger ned i saken.

Betaler for fem dager

Andersen jobber 100 prosent. Meny betaler for fem av dagene i måneden, mens NAV dekker resten. Regnestykket blir da som følger:

Emil i kassa på Meny. Han har vært i butikken sammenhengende de siste to årene.
Emil i kassa på Meny. Han har vært i butikken sammenhengende de siste to årene.

Andersen har en 25 prosent stilling i Meny og har en timelønn på 156,78 kroner. For 37,6 timer i måneden får han utbetalt 4362 kroner etter skatt. Nav utbetaler i snitt 8668 i måneden i arbeidsavklaringspenger. Andersen får i tillegg ekstra betalt fra Meny om han jobber ekstravakter på kveld og i helger.

– Det er en god deal for Meny?

– Jo, det er vel det, sier Andersen.

– Hva tenker du om at det er sånn?

– Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Det er litt dumt fordi jeg tjener mindre enn hva jeg kunne ha gjort, sier han.

Har du vært i et arbeidsmarkedstiltak? Da vil vi gjerne høre fra deg! Kontakt TV 2s journalist her.

Slik svarer Meny

I en e-post til TV 2 skriver Meny at de i utgangspunktet ikke går inn i enkeltsaker, men opplyser følgende:

«Det dreier seg om en opplæringskontrakt, utviklet i samarbeid med NAV og Opplæringskontoret. Læretiden hos Meny er ledd i et utdanningsløp for å fullføre skolegangen. På lik linje med andre lærlinger, vurderer butikken hvorvidt fast stilling skal tilbys - men det skjer etter endt læretid».

For Emils del handler hverdagen om å stå på og å gjøre en så god jobb som mulig. Han håper at det vil resultere i at han får en vanlig jobb, gjerne i Meny-butikken han trives så godt i.

– Hvor store er sjansene for å få en fulltidsjobb?

– Det vet jeg ikke. Først og fremst må jeg komme meg ut av dette NAV-systemet. Først da er det vel muligheter for å få en større stilling, sier Andersen.

Men 19-åringen er på ingen måte alene. TV 2 har sett nærmere på den store økningen i tiltaksbruken hos dagligvaregigantene.

Bunnpris

I 2016 hadde kjeden 170 NAV-betalte personer i sine butikker. Det er en økning på 16 prosent på fire år. Frem til august i 2017 hadde kjeden hatt 164 på tiltak fra NAV i sine butikker.

Dermed ligger det an til 2017 blir et toppår hva gjelder tiltaksbruk.

– Vi får trent opp folk, og vi får over en lang periode se hvordan de fungerer. Det gir oss et mye bedre utgangspunkt når vi skal ansette, sier Bunnpris-sjef Christian Lykke.

Bunnpris-sjef Christian Lykke.
Bunnpris-sjef Christian Lykke. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

– Er det en lukrativ ordning for dere?

– Det er det absolutt. Rekruttering er dyrt, og hvis vi slipper å betale for den prosessen, så tjener vi mye på det, sier Lykke.

Kjeden har ingen oversikt over hvor mange av de som er på arbeidstrening som får jobb.

Coop

I Coops butikker var det 1007 personer på arbeidstrening i fjor. Det er 17 prosent flere enn i 2013 da 863 NAV-betalte jobbet i kjedens butikker. Frem til august i år hadde 807 personer fra NAV jobbet i butikkene deres.

– Er det lønnsomt for dere?

– Det er lønnsomt i den forstand at vi kan gi noe tilbake til samfunnet. Hvis vi får noen ut i jobb, så er det lønnsomt fordi vi får gode medarbeidere, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis.

– Dere får gratis arbeidskraft og slipper rekruttering?

– Det er feil å si at den første perioden er gratis arbeidskraft. Vi bruker mye ressurser på å hjelpe folk i gang, sier Friis.

Her øker det mest

De to kjedene som har hatt den største økningen i tiltaksbruken er Rema 1000 og Norgesgruppen.

Norgesgruppen: I fjor hadde de 1725 NAV-betalte i sine butikker. Det er en økning på 51 prosentpoeng siden 2013. Frem til august i år har de hatt 1470 personer på arbeidsmarkedstiltak fra NAV i sine butikker.

Rema 1000: I fjor jobbet 1013 mennesker i Rema mens de var på NAV-tiltak. Det er en økning på 59 prosentpoeng siden 2013. Fra 1. januar til 30. oktober i år har 864 personer på tiltak fra NAV jobbet for Rema 1000.

– Ikke lukrativt

Kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum, benekter at dette er en lukrativ ordning.

Kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum.
Kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

– Det er ingen lukrativ ordning, og det skal heller ikke være det. Hensikten er å få folk ut i arbeid.

– Så dere har ingen betenkeligheter med at 1000 personer jobbet gratis for Rema i fjor?

– De jobber ikke gratis hos oss. De er på NAV-tiltak.

– Dere betaler ikke for dem?

– Det dreier seg om en periode på maksimalt seks måneder. Ut fra det gjør vi en vurdering sammen med NAV, og de fleste får en mulighet videre i våre butikker – hvis de ønsker det, sier Fossum.

– En kostnadsdekning

Kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Per Roskifte, vil ikke være med på at arbeidsmarkedstiltak er økonomisk gunstig for bedriften.

– Sånn ser ikke vi på det. Vi opplever at legger til rette ved å bruke incentiver slik at dette ikke blir en kostnad, men en kostnadsdekning for oss, sier Roskifte.

Kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Per Roskifte.
Kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Per Roskifte. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Han sier at cirka 20 prosent av de som er på arbeidstrening i Norgesgruppen får en jobb etterpå. En jobb innebærer alt fra en lørdagsjobb til en fast stilling.

– Er det ikke en lukrativt ordning når bare to av ti får jobb og de øvrige jobber uten at dere må betale lønn for dem?

– Vi opplever ikke dette som en spesielt lukrativ ordning, og vi er nødt til å sette av tid til å gjøre det på en skikkelig måte, sier Roskifte.

Uklart hvor mange som får jobb

Bunnpris og Coop sitter ikke med noen oversikt over hvor mange som har fått jobb etter å ha vært i et arbeidsmarkedstiltak.

Rema viser til en FAFO-rapport som viser at seks av ti Rema-kjøpmenn har ansatt noen som har vært i et arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV. Rapporten sier imidlertid ingenting om hvor mange som har fått en jobb etter tiltaket.

– Vi består av 623 butikker som er selvstendige kjøpmenn, og vi heier på det viktigste tiltaket, nemlig å hjelpe folk som faller utenfor inn i en jobb, sier Mette Fossum.

Stor økning

Siden 2013 har NAV brukt mer og penger på å sende arbeidsledige ut i såkalte arbeidsmarkedstiltak.

I 2016 avsluttet 167.593 personer et tiltak. Tallet har økt fra 117.000 i 2013. Samtidig har utgiftene til dette økt med 35 prosent på fem år.

Hensikten er å gi folk en jobb. NAVs egne tall viser at kun 21 prosent er tilbake i en vanlig jobb seks måneder etter tiltaket.

I tillegg finnes forskning som viser at arbeidstrening virker mot sin hensikt for unge arbeidsledige.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook