For tre uker siden var dette et museum. Nå har Forsvaret plutselig stengt dørene

– Siste omvisning for i år, skrev Nord-Troms museum da de postet dette bildet på Facebook 25. november. Nå har Forsvaret tatt Kommandoplass Frøy tilbake.
– Siste omvisning for i år, skrev Nord-Troms museum da de postet dette bildet på Facebook 25. november. Nå har Forsvaret tatt Kommandoplass Frøy tilbake. Foto: Nord-Troms museum
– Avhending er foreløpig stanset, sier forsvarssjefens pressevakt om hvorfor det er slutt på omvisninger i det underjordiske militæranlegget.

– Siste omvisning for i år, skrev Nord-Troms museum på Facebook da de trolig arrangerte sin aller siste omvisning på Kommandoplass Frøy, for nå har Forsvaret gitt stoppordre: Omvisninger og annen kulturell aktivitet må opphøre, skriver Forsvarets forum.

– Fylkeskonservatoren sa til meg at hun fikk beskjed om beslutningen for noen uker siden, sier journalist og redaksjonssjef Torbjørn Løvland i Forsvarets forum til TV 2.

Den pensjonerte offiseren Øyvind Ørnebakk, som har vært oppsynsmann for det underjordiske bunkerkomplekset, reagerer slik på forsvarssjefen nå har innrangert anlegget og inntil videre lar Lyngenlinjen HV-område bruke bunkerne, mens Norge og NATO reviderer sine planer:

– Dette var ukjent for meg, og det kom overraskende på meg. Jeg kan godt skjønne at de vil ta det i bruk igjen, med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier Ørnebakk til TV 2.

Våren 2017 søkte områdesjef og distriktssjef i HV-16 om å bruke de gjenværende delene av anlegget som en del av dagens forsvar. HV-16-sjefen trodde ikke at det ville bli et problem å kombinere museumsvirksomhet med operativt forsvar, ifølge Aftenposten.

Ørnebakk sier til TV 2 at han ikke forsto beslutningen om å rive et anlegg som det var brukt hundrevis av millioner kroner på å bygge.

Under den relativt anonyme nødutgangen ligger militæranlegget.
Under den relativt anonyme nødutgangen ligger militæranlegget. Foto: Torbjørn Løvland/Forsvarets forum

– I forsvarskretser ble beslutningen møtt med vantro, og sammenlignet med salget av ubåtbasen Olavsvern, sier Løvland.

I 2006 startet rivingen av bunkerne, men da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, beordret Forsvarsstaben stans i rivingen av operative anlegg. Nå har Forsvaret tatt tilbake bunkerne, i påvente av at Forsvaret og NATO reviderer sine operative planer, skriver Forsvarets forum.

Ifølge Forsvarsbygg er det brukt over 37 millioner kroner på riving av betongbunkerne i Frøylinjen. Forsvarssjefens pressevakt sier dette om bakgrunnen for stoppordren om museumsvirksomheten:

Den underjordiske festningslinjen Frøy rommer blant annet soveplasser.
Den underjordiske festningslinjen Frøy rommer blant annet soveplasser. Foto: Nord-Troms museum

– Avhending av Forsvarets anlegg er foreløpig stanset i påvente av nytt operativt planverk. Forsvaret har en ambisjon om avklaring av det videre avhendingsarbeidet i løpet av 2018, skriver major Linn Therece Johansen i Forsvarsdepartementet i en epost til TV 2.

– Forlat ikke din stilling

Fra bunkersanlegget i Troms skulle en sovjetisk fremrykning under den kalde krigen stanses lenge nok til at allierte styrker kom til unnsetning.

Forsvarslinjen Frøy strakte seg fra Storfjorden i Troms til grensetraktene mot Sverige og Finland.

De siste bunkerne sto ferdig på midten av 1990-tallet, flere år etter Sovjetunionens sammenbrudd. I forsvarsplanene ble det bestemt å opprette egne festningsbataljoner.

Detalj fra et skilt i en av betongstillingene. Foto: Nord-Troms museum
Detalj fra et skilt i en av betongstillingene. Foto: Nord-Troms museum

et skilt i en av betongstillingene står ordren fra sjefen for Troms landforsvar:

– Påse at du har nok ammunisjon, mat og vann og forlat ikke denne din stilling, før på direkte ordre fra din sjef. Løs ditt oppdrag for Norges frihet og selvstendighet.

Festningslinjen ble lagt der Norge er på sitt smaleste, et område som hadde stor betydning også under andre verdenskrig.

Våren 2017 søkte HV-16 om å bruke kulturminnene fra den kalde krigen.
Våren 2017 søkte HV-16 om å bruke kulturminnene fra den kalde krigen. Foto: Torbjørn Løvland/Forsvarets forum

Underjordisk frontlinje

Lyngenlinjen var grensen for tvangsevakueringen og ødeleggelsene av Nord-Norge, og skulle stanse russisk fremrykning mot Narvik.

– Terrenget i området, hvor landet er smalt og kupert, er velegnet til å stanse en fremrykning fra nord og øst. Dette mente både de tyske troppene under andre verdenskrig, og det norske Forsvaret under den kalde krigen. Ved et eventuelt sovjetisk angrep under den kalde krigen, ville Frøylinjen bli Norges nye grense, skrev Nord-Troms museum i 2015 da de fikk formidlingsansvaret for det skjulte bunkersanlegget.

HV-kaptein Bernt Olav Johansen og oppsynsmann Øyvind Ørnebakk.
HV-kaptein Bernt Olav Johansen og oppsynsmann Øyvind Ørnebakk. Foto: Torbjørn Løvland/Forsvarets Forum

Ifølge en masteroppgave fra historiker Kurt Henrik Dalmo er forsvarsstillingene plassert på en måte som tvinger en motstander til å forlate sine pansrede kjøretøy og angripe med infanteri.

Han skriver at utbyggingen var «et stille motsvar» til den militære oppbyggingen på Kola.

Bak tykke betongvegger, der deler av anleggene er sikret mot angrep med kjemiske, bakteriologiske og kjernefysiske våpen, er det flere kilometer med tunneler og snorrette ganger, heter det i en NRK-dokumentar fra 2015.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook