Du husker kanskje «kjolesaken» fra 2015, som startet med at en bruker på nettstedet Tumblr la ut et bilde av en stripete kjole og deretter spurte hvilken farge den hadde.

Blant annet på TV 2 Nyhetenes Faceboook-sider var det stor uenighet om kjolen var hvit og gull, eller blå og svart.

Ekspertene klarte å finne en løsning på «mysteriet». Men nå er det et nytt fenomen som forbløffer internett.

Bakgrunnen er en gif-animasjon laget av Twitter-brukeren HappyToast. Animasjonen viser en hoppende høyspentmast, og mange hevder hardnakket at de kan høre en lyd når masten treffer bakken, til tross for at animasjonen ikke inneholder lyd.

Andre hører imidlertid ingenting ...

Ba om forklaring

Animasjonen er ikke ny, men fikk nytt liv i helgen da den ble lagt ut på mikrobloggtjenesten Twitter av doktor Lisa DeBruine ved Instiutt for nevrovitenskap og psykologi på Universitetet i Glasgow.

Kort tid senere postet hun en meningsmåling i den samme Twitter-tråden.

– Hva opplever du når du ser denne gifen? ville DeBruine vite.

I skrivende stund har litt i underkant av 70 prosent av respondentene svart at de hører en lyd.

Doktoren ba om en forklaring på fenomene, og forslagene i tråden er mange.

– Kan det være at den faktiske hoppefarten er omtrent den samme som hvilepulsen, og hva folk faktisk hører er blodet som pumper gjennom ørene i takt med hoppingen, foreslår en bruker.

– Noe sier meg at det kan være kameraristingen som skaper effekten. Alt som rister kameraet som dette, ville sannsynligvis laget dunkelyden, skriver en annen.

– Min syv år gamle sønns rapport om den hoppende masten: «Jeg kan ikke høre det, men kroppen min kan føle det», konkluderer en annen bruker.

Kan ha forklaringen

Høyspentmast-animasjonen ble laget tilbake i 2008 i forbindelse med en Photoshop-konkurranse, og har også vært brukt i tv-serien The Wrong Door på BBC, skriver teknologinettstedet The Verge.

Gifen har derfor også blitt diskutert i ulike nettforum ved tidligere anledninger.

Til BBC sier DeBruine at hun ikke vet hvorfor noen hører lyden, andre bare føler den, mens noen ikke merker noe i det hele tatt.

Chris Fassnidge, som er doktorgradskandidat i psykologi ved London City University, har også fattet interesse for animasjonen. Han forsker nemlig på fenomenet, og mener det kan være beslektet med det og han kaller for «Visually-Evoked Auditory Response» eller «vEAR».

– Dette er evnen noen mennesker har til å høre objekter som beveger seg, til tross for at de ikke lager lyd. Det kan være en subtil form for syntesi, at en sans kan utløse en annen, sier han til den britiske allmennkringkasteren.

– Vi er hele tiden omgitt av bevegelser som lager lyd, uavhengig av om det er skrittene til folk som går, leppebevegelser mens de snakker, en ball som spretter på lekeplassen, eller knuselydene når vi mister et glass. Det er noe bevis som tyder på at syntesiske koblinger til en viss grad læres i løpet av tidlig barndom, legger han til.