Svært nær å lande en budsjettavtale

De borgerlige partiene trenger regnehjelp til de siste detaljene før de kan lande en avtale.

Nikolai Astrup (H) og Helge André Njåstad (Frp) på vei til nye forhandlinger om budsjettet i statsrådssalen på Stortinget tirsdag. Foto: Junge, Heiko/NTB scanpix
Nikolai Astrup (H) og Helge André Njåstad (Frp) på vei til nye forhandlinger om budsjettet i statsrådssalen på Stortinget tirsdag. Foto: Junge, Heiko/NTB scanpix

SISTE: Klokken 04.30 tok de fire partiene pause i forhandlingene.

– Vi har kommet veldig nær en enighet, men det er noen saker som gjenstår, sier Nikolai Astrup (H) til TV 2.

De fire er enige om å fortsette på morgenkvisten, men trenger noen avklaringer og beregninger fra tallknuserne i Finansdepartementet før de kan lande en budsjettavtale.

– Det er veldig viktig at vi får kvalitetssikret opplegg og det er noen avklaringer som må gjøres, sier Astrup.

Ved 04-tiden gjenopptok de fire partiene forhandlingene etter en kort pause for å gjøre noen tekniske beregninger.

– Vi nærmer oss en enighet. Det er fremdeles saker som henger som vi har behov for å drøfte i morgen tidlig. Jeg trenger en avklaring i stortingsgruppen, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til TV 2.

Etter det TV 2 erfarer tar de sikte på å forhandle frem en helhetlig skisse som kan legges frem for stortingsgruppene onsdag formiddag, men de fire vil neppe kunne legge frem en anbefalt skisse til løsning.

– Det er fortsatt ting som må avklares når andre folk kommer på jobb, sier Nikolai Astrup (H) til TV 2.

I praksis har forhandlerne sittet sammen siden 23.15 tirsdag kveld, før de tok en times pause for å finregne på noen nye forslag ved 02.40-tiden.

– Vi har behov for å gjøre noen exel-øvelser på bakrommet, sa Helge Andre Njåstad (Frp) da døren til forhandlingsrommet gikk opp.

Det er ventet at de fire stortingsgruppene kan bli kalt inn tidlig onsdag for å avklare om det blir en avtale innen fristen i finanskomiteen klokken 10.

Kan godta lærernorm

Et av KrFs mest sentrale krav har vært innføringen av en lærernorm som sikrer at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i 1. - 4- klassetrinn og ikke mer enn 20 elever i 5. - 10. klasse.

Tirsdag ettermiddag advarte statsminister Erna Solberg mot en slik norm.

– Vi synes at en lærernorm er vanskelig. Litt avhengig av hvordan den utformes, men det er klart den har noen utfordringer med seg ved at den vil flytte ressurser fra Distrikts-Norge til de store byene. Den vil bidra til at det blir vanskeligere å løse omfordelinger internt i en kommune. I de store byene er det store sosiale forskjeller og ulikheter, sa Solberg til TV 2.

Likevel har regjeringspartiene etter det TV 2 erfarer lagt frem en skisse som langt på vei imøtekommer KrFs hovedkrav, hvor de godta innføringen av en lærernorm. Men regjeringspartiene vil ha et tak på 16 elever i 1. - 4. klasse og 21 elever i 5. - 10. klasse det første året, før de fra 2019 vil legge seg på samme tall som KrF har ønsket.

Mer innhold fra TV 2