Norsk robot-teknologi skal knuse sykehusbakterier

SUNNAAS (TV 2): Skøyteesset Håvard Bøkko ble hardt angrepet av gule stafylokokker på sykehus. Nå kan en ny norsk oppfinnelse være med å redusere sykehusinfeksjoner.

– Gule stafylokokker som jeg hadde, bør de være null prosent av på et sjukehus, sier skøyteløperen Håvard Bøkko til TV 2.

I vår ble han angrepet av gule stafylokokker etter at han brakk ankelen og måtte operere.

– Såret åpnet seg og det tøt ut veldig mye guffe fra såret. Da de fant ut at at jeg var smittet av gule stafylokokker ble jeg lagt inn på sykehus på nytt i fem dager og fikk antibiotika intravenøst fire ganger i døgnet. Behandlingen fortsatte i sju-åtte uker med store doser antibiotika, forteller Bøkko som gjorde et strålende comeback på skøyteisen med andreplass i lagtempo.

Dødelig smitte

Bøkko er bare en av tusenvis av pasienter som hvert år blir smittet av sjukehusinfeksjoner. Ifølge Folkehelseinstituttet er det mangelfulle data på hvor mange som rammes, men i en rapport som er laget for firmaet Decon-X kan så mange som over 30.000 pasienter årlig oppleve smitte.

– Bare i Norge dør årlig 2000-4000 personer årlig som følge av sykehusinfeksjoner, hevder Bjørn Platou som er administerende direktør i Decon-X.

Håvard Bøkko ble smittet av gule stafylokokker. 
Sunnaas bruker en nyviklet desinfiseringsrobot til å fjerne sjukehusbakterier.
Håvard Bøkko ble smittet av gule stafylokokker. Sunnaas bruker en nyviklet desinfiseringsrobot til å fjerne sjukehusbakterier. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2

Han ble selv rammet av en sykehusinfeksjon og har derfor brukt de siste seks årene til å utvikle en robot som fjerner smitte ved hjelp av en sky av hydrogenperoksid. Denne roboten er nå i bruk på 70 helsesinstitusjoner i Norge, blant annet på Sunnaas sykehus.

– Vi har veldig god erfaring og har ikke sett sekundærsmitte av multiresistente bakterier så langt, sier hygienesjukepleier Birgithe Teige.

Kjempeutfordring

Landet største sykehus for fysikalsk medisin og rehablitering ønsker å videreutvikle bruken av desinfiseringsroboten.

– Roboten er god i forhold til å forebygge smitte og desinfisere, men det tar tid. Vi bruker ca. fire timer for hver gang. Målet er å kunne frem til en løsning som halverer tiden vi bruker på det, som reduserer bruken av personell. Vi vil spare mye tid, men det vil også ha et viktig kvalitetsperspektiv og sikkerhetsperspektiv, sier innovasjonssjef Sveinung Tornås ved Sunnaas.

Årsaken til at Sunnaas ønsker å bruke roboteknologi ved desinfisering er at manuell desinfisering ikke blir nøyaktig nok og øker sjansen for smitte.

Innovasjonssjef Sveinung Tornås ved Sunnaas sjukehus. 
Sunnaas bruker en nyviklet desinfiseringsrobot til å fjerne sjukehusbakterier.
Innovasjonssjef Sveinung Tornås ved Sunnaas sjukehus. Sunnaas bruker en nyviklet desinfiseringsrobot til å fjerne sjukehusbakterier. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2

– Sykehusinfeksjoner er allerede en stor utfordring, og vi vet at det blir en kjempeutfordring i årene som kommer fordi verden stadig vekk blir mindre. Vi får pasienter som har vært mange steder, og som følgelig øker risikoen for at de har med seg mange forskjellige typer smitte, sier Tornås til TV 2 Nyhetene.

Smitte fører til lidelser hos pasienten, men også enorme kostnader for samfunnet gjennom ekstra liggedøgn på sykehus. Ifølge rapporten som Dexon-X har fått laget, stipuleres kostnadene til nærmere 2,2 milliarder kroner årlig.

Oppfinneren har klokketro på at roboten blir viktig for å redusere kostnadene ved sykehusbakterier.

– Vi har et ønske om å bli størst på desinfisering innen helse i Skandinavia, sier Bjørn Platou.

Blind av infeksjon

Selv om det er mange som smittes, er det i følge tatt fra Norsk Pasientskadeerstatning få som søker om erstatning. I fjor kom det inn totalt 273 søknader, og av disse ble det utbetalt erstatning i 156 saker som ofte førte til forlenget opphold på sjukehus.

Fra detaljrapporten fra første halvår er dette to eksempel på to alvorlige tilfeller av sykehusinfeksjoner som NPE ga medhold i:

En infeksjon førte til til at en hjernehinnebetennelse ble diagnostisert to dager for seint med det resultat av pasienten døde.

i et av tilfellene fikk en pasient infeksjon og ble helt blind etter operasjon av grå stær.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook