FLYKTNINGstrømmen – TO ÅR ETTER:

Slik gikk det med 31.150 asylsøkere

For to år siden kom 31.150 flyktninger til Norge – med en drøm om å bli. Flesteparten fikk drømmen oppfylt.

Like før jul 2015 var det én sak som preget landet. Det som ble kalt flyktningkrisen. I løpet av få måneder hadde 31.150 mennesker flyktet til Norge, i håp om en bedre framtid.

Nedlagte skoler, gamle høyfjellshoteller og campingplasser ble brått fylt opp av asylsøkere som ville bli norske statsborgere. Mange mente den norske velferdsmodellen var truet.

Den ferske integreringsministeren Sylvi Listhaug (Frp) måtte stå i bresjen for å stoppe strømmen. Anslag viste at det kunne komme enda flere, opptil 100.000 flyktninger, i 2016.

– Dersom vi får en asyl-tilstrømming som nærmer seg 100.000, som er ett av scenarioene, så vil det medføre at den norske velferdsmodellen blir endret for alltid, og det tror jeg ikke folk ønsker. (Listhaug til TV 2, 28. desember 2015)

Det er ikke sånn at vi skal gi varig opphold til alle fordi om det er en krise og en konflikt akkurat nå. Vi må få ut signalet om at å reise til Europa ikke er en åpen dør nå – du vil bli returnert. (Statsminister Erna Solberg til TV 2, 17. desember 2015)

Slik gikk det:

UDI og UNE kastet seg rundt og ansatte ekstra saksbehandlere. Avgjørelsen om hvem av asylsøkerne som skulle få bli og hvem som skulle ut av landet, måtte skje raskt. Etter to år er nesten alle sakene ferdig behandlet:

Slik gikk det med 31.150 asylsøkere

Av 31.150 personer fikk 16.754 oppholdstillatelse, mens 14.117 fikk avslag.

I 2015 reiste TV 2 til akuttmottak over hele Norge for å møte de som hadde kommet. I TV 2s spørreundersøkelse med nesten tusen deltakere svarte 8 av 10 at de hadde som ambisjon å bli i landet for alltid.

To år etter viser fasiten fra UDI at alle fra Syria fikk bli i Norge, men mange av de som kom fra andre land fikk avslag.

Avslagene :

De 14.117 personene som fikk avslag, fordeler seg slik:

Slik gikk det med 31.150 asylsøkere
  • 7683 personer hadde ifølge UDI ikke beskyttelsesbehov. De aller fleste av dem har reist etter avslaget. Mange reiste med assistanse fra politiet. Noen vil befinne seg i Norge ulovlig, mens andre fortsatt er i en klageprosess.
  • 670 var enslige mindreårige asylsøkere (EMA) som sendes ut av landet når de er 18 år. Mange har forlatt Norge allerede før de fylte 18.
  • 1904 personer fikk ikke vurdert søknaden i Norge fordi de hadde søkt asyl i et annet land først. (Dublinforordingen)
  • 930 fikk beskjed om å returnere til et trygt tredjeland der de hadde oppholdt seg før ankomst – blant annet de som kom til Norge via Russland
  • 2930 personer har trukket søknaden eller den er henlagt.

Familiegjenforening:

Mange av flyktningene som kom til Norge dro uten familien sin for å søke om familiegjenforening i Norge. Blant dem Wahab og faren Mohammed, som TV 2 møtte for to år siden på akuttmottaket i Hvittingfoss.

I november i år kom mor og to søsken etter til deres nye hjemkommune Bodø.

Oppdaterte tall fra 1. desember i år, viser at 4.705 personer har fått innvilget at opphold som følge av familiegjenforening.

Dermed blir totaltallet fra UDI at flyktningkrisen førte med seg 21.459 personer som skal bli norske borgere.

Fremdeles venter 279 personer på å få asylsøknaden behandlet hos UDI, og de innvilger stadig søknader om familiegjenforening. UDI sier dermed at tallet kan bli noe høyere.

Neppe ut om fem år

Selv om flesteparten har fått svar på sin asylsøknad nå, er oppholdstillatelsen i Norge bare midlertidig. Ett av de politiske tiltakene for å sette en stopper for tilstrømmingen til Norge var å åpne for at de kunne sendes hjem igjen med tvang, hvis det ble fred i hjemlandet:

De som kommer til Norge og har et beskyttelsesbehov får innvilget midlertidig opphold i fem år. Blir det fred i løpet av den perioden så skal de returnere til sine hjemland og være med å bygge opp igjen samfunnet der de kommer fra. (..) Hvis de ikke reiser frivillig må vi bruke tvang. (Listhaug til TV 2, 15. desember 2015)

Slik blir det neppe. Slik situasjonen er i Syria nå, er det få som tror det vil være grunnlag for å sende asylsøkerne fra Syria hjem igjen innen den fristen.

– Sannsynligheten for at det blir stabilt og at mange kan dra tilbake er ikke så stor, dessverre, ihvertfall ikke innenfor en femårsperiode, sier migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke ved institutt for samfunnsforskning.

Bosatt

Av de som fikk oppholdstillatelse etter flyktningkrisen er nå 15.996 bosatt i norske kommuner.

Lokalpolitikerne stilte opp på dugnaden myndighetene ba om når rekordmange skulle bosettes i kommuner over i hele landet. Antallet asylsøkere fra 2015 som fremdeles venter på mottak nå i desember er 1873, men de fleste av dem skal ut til sin nye hjemkommune i løpet av desember, opplyser Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook