Her er hun sekunder fra å se barna sine for første gang på 21 måneder

Etter 631 dager er ventetiden over.

Mamma Abeer Yaseen (44) strever med å få kontroll på pusten.

– Det virker som en evighet, hvisker hun med skjelvende stemme.

Firebarnsmoren stirrer intenst mot strømmen av reisende som nettopp har landet. Om få minutter vil hun få klemme sine døtre igjen.

Snart kommer tvillingjentene Lamar (7) og Lorin (7) sammen med storesøstrene Marya (14) og Maya (17) ut i ankomsthallen på Oslo lufthavn Gardermoen.

Det er 21 måneder siden sist gang hun kjente varmen fra de små kroppene deres.

21 måneder. 90 uker. Helt nøyaktig 631 dager.

Lengselen etter mamma

Familien har en dramatisk historie. TV 2 møter de fire søstrene i en leilighet i Istanbul i Tyrkia.

– Vi vil ha mamma. Vi kan ikke være glade uten mamma, sier Lamar (7), mens tvillingsøsteren Lorin stemmer i.

Å vente er vanskelig for alle, men for barn er det umulig. Og disse fire søstrene har ventet lenge. Tvillingene på sju har ikke sett moren sin siden de var fem år gamle. De venter på å få reise etter mamma Abeer til Norge. Storesøstrene Marya (14) og Maya (17) holder orden i leiligheten og prøver å aktivisere småsøstrene.

– De har så mye energi. De har ikke møtt noen barn på sin egen alder på årevis, sier Maya.

17-åringen forteller at de føler seg utrygge i Tyrkia. De forlater ikke leiligheten hvis de ikke absolutt må, og de har ikke fått gå på skole siden moren dro i februar i fjor.

– Vi prøver å lære dem litt norsk, sier hun. Borte ved bordet sitter tvillingene og øver ivrig på bokstavene i det latinske alfabetet.

Også mamma Abeer hjelper til med øvingen, men kun via telefon. Hun får ikke visum til Tyrkia fordi hun er syrer, og hun får derfor ikke fått besøkt jentene.

– Jeg savner henne så utrolig mye. Jeg trenger kjærligheten hennes og å få klemme henne igjen, sier Maya.

Mormoren til jentene prøver å hjelpe til, men hun er gammel og syk. Det er 17 år gamle Maya som bærer hovedansvaret for hjemmet.

Flukten til Europa

Vi har møtt Abeer før. I september fortalte hun på TV 2 at hun flyktet fra krigen i Syria etter at mannen hennes forsvant sporløst. Han ble plutselig borte for fem år siden, og ingen har hørt fra ham siden. Sammen med døtrene kom Abeer seg etterhvert til Tyrkia, men der klarte ikke den tidligere økonomen å forsørge barna. Fremtiden så dyster ut.

– I Tyrkia får de ikke skolegang, ingenting. Jeg innså at de kom til å miste livet langsomt, skritt for skritt, forteller Abeer.

Hun så ingen annen utvei enn å flykte videre til Europa. Uten døtrene. Reisen over havet til Hellas var for farlig for de små. Hun forteller at hun forsøkte å søke asyl i Hellas, men de overbelastede myndighetene der ville ikke ta imot søknaden hennes. Dette var midt i den store flyktningekrisen. Foran øynene hennes stengte grensene, en etter en, videre i Europa. Det tok henne et halvt år å komme til Norge.

Sekundene før gjenforeningen. Mamma på ene siden av tollen, døtrene på den andre. Foto: TV 2
Sekundene før gjenforeningen. Mamma på ene siden av tollen, døtrene på den andre. Foto: TV 2

Her fikk hun raskt oppholdstillatelse og et håp om gjenforening med de mindreårige jentene som hun måtte forlate i Tyrkia. Men månedene gikk.

21 måneder ventetid

Men etter at Abeer Yaseen fortalte sin historie på TV 2 Nyhetene i september, har det gått raskt fremover. Allerede halvannen uke etter fikk hun ta DNA-testen hun hadde ventet på i flere måneder. DNA-testen er nødvendig for å bevise at hun er moren til jentene.

Bare tre uker senere kommer beskjeden de har drømt om helt siden Abeer dro fra Tyrkia: Vedtaket om gjenforening. Jentene til Abeer hyler av glede når moren ringer med den gode nyheten.

631 dager etter at mammaen måtte forlate dem i Tyrkia, skal jentene reise etter. Til Norge.

De har aldri flydd før og er over seg av begeistring når flyet begynner å bevege seg på rullebanen i Istanbul.

Endelig kan Abeer omfavne døtrene sine. Foto: TV 2
Endelig kan Abeer omfavne døtrene sine. Foto: TV 2

– Skal vi hjem og lære norsk nå?

Timene før jentene kommer har Abeer problemer med å puste. Følelsene tar overhånd. Ordene stokker seg. Snart er de her. På Gardermoen viker ikke blikket hennes fra tollen i ankomsthallen.

Plutselig er de der. Hånd i hånd. Alle fire. Abeer stormer mot dem. Omfavner dem. Hulker. Ler.

– Ikke gråt, mamma!

– Jeg elsker dere, er morens gråtkvalte svar.

Tvillingene på sju har tusen spørsmål. Og tusen ting de vil fortelle mammaen de ikke har sett på snart to år.

– Skal vi hjem og lære norsk nå, mamma?, spør Lorin (7).

Hun peker på en plakat i ankomsthallen.

– Er det kongen, mamma?

Tvillingene har en drøm å møte ham. Kongen i Norge. De forestiller seg ham med stor krone og kappe.

– Vi har lært å skrive navnet hans på norsk, smiler de stolt.

Skal vi hjem og lære norsk nå, mamma, spør en av tvillingene. Foto: TV 2
Skal vi hjem og lære norsk nå, mamma, spør en av tvillingene. Foto: TV 2

Komplisert gjenforening

Norske myndigheter har fått kraftig kritikk for at familiegjenforeningsprosessen for flyktninger med opphold i Norge, er for komplisert og langvarig. Georg Schjerven Hansen i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger mener at familiegjenforening tar altfor lang tid.

– Her har man laget et system som går ut på å gjøre det vanskeligst mulig å fremme lovlige søknader, sier Hansen.

I dag venter over 940 syriske flyktninger, som har fått opphold i Norge, på å bli gjenforent med sine kjære. Abeer forteller at hun startet prosessen allerede i januar, men UDI regner oppstart på søknaden når familien utenlands blir intervjuet. Dette intervjuet skjer på den norske ambassaden i landet familien bor i. Det er som regel lang ventetid. Abeers døtre ble intervjuet i begynnelsen av mai. Etter intervjuet er gjennomsnittlig behandlingstid for syriske søkere rundt ti måneder, det opplyser UDI på sine nettsider. Det betyr at Abeer og døtrene ventet kortere enn gjennomsnittet.

– Det har vært en utrolig lang og komplisert prosess, bekrefter Thor Foss. Han er frivillig i hjelpeorganisasjonen Dråpen i havet, og er en av flere nordmenn som har hjulpet Abeer og døtrene gjennom familiegjenforeningen.

Foss har vært i Tyrkia flere ganger for å bistå døtrene, siden Abeer selv blir nektet innreise. Døtrene har blant annet måttet møte opp på den norske ambassaden i Ankara to ganger, noe som hadde vært umulig uten hjelp. Nå reiste Foss til Istanbul igjen for å følge døtrene hjem til Norge.

Det første Abeer gjør etter at hun har fått klemt døtrene sine etter gjenforeningen, er å takke for all støtte.

– Tusen takk til alle dere nordmenn, uten dere hadde ikke dette vært mulig, sier hun lettet, før hun og døtrene drar hjem for å begynne sitt nye liv. Sammen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook