Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig

Flere politimenn organiserer seg nå i et forsøk på å bekjempe den norske narkotikapolitikken.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ut av døren på Oslo Politihus kommer Bård Dyrdal gående. I flere år har politioverbetjenten sett ruspolitikken fra politiets ståsted, og nå har han sett seg lei på det han mener er en feilslått krig mot narkotika.

Han og flere andre aktive politimenn organiserer seg nå for at vi skal endre retningen på den norske narkotikapolitikken. Der politiet i dag arresterer og jakter både narkomane og bakmenn, mener han midlene burde vært frigitt og heller brukt andre steder.

– Bare se på Grønland i Oslo. Det er et sted med store sosiale problemer, men istedenfor å bruke penger på å rette opp i det bruker vi penger på å jakte brukere av narkotika og kriminalisere dem. Det hadde vært bedre å bruke de midlene på helt andre ting, sier Dyrdal til TV 2.

– En feilslått krig mot narkotika

LEAP heter organisasjonen, som allerede eksisterer i blant annet USA og England. Her i Norge har de rukket å bli flere titalls medlemmer. Dette inkluderer både aktive og pensjonerte politimenn, samt flere akademikere ved Politihøgskolen.

Felles for dem alle er at de ser på narkotikapolitikken som fullstendig feilslått.

Istedenfor å forebygge et problem, bidrar politiet til å kriminalisere og putte mennesker i bås, mener de. På siden av samfunnet, med et rulleblad som skaper hinder allerede fra tidlig alder.

– Vi burde ihvertfall avkriminalisere og legalisere brukerdoser. Regulere salget strengt, slik at brukerne kan få hjelp istedenfor straff. Senere bør vi se på hvordan vi kan regulere omsetningen av rusmidler. Slik politikken er nå er det kun de store bakmennene som vinner. Det er jo de som tjener seg rike på det her. Det er de som tjener på et marked som i praksis er totalt uten regler.

Markedet vil være der uansett, mener Dyrdal. Han trekker frem USA under forbudstiden som eksempel, da mafiaen i USA nesten var ustoppelig.

– Krigen mot narkotika er som krigen mot alkohol var. En feilslått krig. En krig hvor alle taper bortsett fra de virkelige kriminelle som verken bryr seg om bruker er 15 eller 45.

Men han, og de andre organiserte politimennene, møter motstand fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). De har i en årrekke jobbet for en streng narkotikapolitikk, og mener et av de aller viktigste forebyggende tiltakene er forbudet.

– Noe av det mest egoistiske jeg har hørt

– At noen, og spesielt aktive politimenn, jobber for at forsvarlig bruk av cannabis og andre narkotiske stoffer skal bli lovlig, er noe av det mest egoistiske jeg har hørt, sier Torbjørn Trommestad, styremedlem i NNPF til TV 2.

Til daglig jobber han som leder ved forebyggende enhet i politiet i Arendal, men han er også engasjert i den norske narkotikapolitikken.

SKEPTISK: Torbjørn Trommestad i Norsk narkotikapolitiforening er ikke begeistret for agendaen til LEAP Scandinavia.
SKEPTISK: Torbjørn Trommestad i Norsk narkotikapolitiforening er ikke begeistret for agendaen til LEAP Scandinavia. Foto: Privat

Det er ikke bare forbudet, ifølge NNPF, som bidrar til å begrense bruken av narkotika. Det er også politiets mulighet til å håndheve det.

– Jeg tror ikke helt verken Dyrdal eller resten av medlemmene forstår omfanget av problemet. Unge gutter og jenter som for eksempel sliter psykisk gjemmer seg i narkotikarusen. I cannabisrusen. Og det er de som må betale prisen, hvis dette skal bli lovlig, mener Trommestad.

Han poengterer at politiets oppgave ikke bare er å bøtelegge og arrestere, men også å være med på å følge opp de unge i etterkant.

– Samfunnet bruker store ressurser på blant annet alternative straffereaksjoner og kontakt med helsevesenet.

Best på forebygging

På spørsmål om hvorfor det skal være politiets oppgave å forebygge, svarer Trommestad at det er nettopp der kompetansen ligger. Det er de som har jobbet med dette i flere år, og som kjenner til hvor skoen trykker. Det er de som kjenner ungdomsmiljøene.

– Men det er et interessant spørsmål. At politiet blir sett på som den store forebyggingsenheten tror jeg har å gjøre med at det er vi som håndhever forbudet. Men det drives allerede et godt arbeid blant annet i idretten, på skolene og andre steder. Men kanskje viktigst av alt hjemme. Det er mor og far som forebygger best, ikke politiet.

Øverst i Brugata, rett ved bussholdeplassen som av mange blir sett på som det nye plata, møter vi Jan Helge. Han ønsker ikke å stå frem med fullt navn men forteller til TV 2 at han har vært rusmisbruker så lenge han kan huske. Den første dosen amfetamin fikk han av faren sin allerede da han var 12, forteller han.

– Så man kan på mange måter si at jeg er andregenerasjons narkoman.

En tittel han ikke er stolt av, men en tittel han mener ikke betyr at han skal behandles med noe annet enn verdighet.

En narkotikapolitikk i endring

Han har et vanskelig forhold til politiet og ønsker Dyrdal og LEAP Scandinavia sitt forslag hjertelig velkommen.

– Å skulle få hjelp, istedenfor å bli sett på som en kriminell, det er alfa og omega. Men jeg ønsker meg absolutt ikke et fritt salg av alle stoffer. Dette må reguleres strengt, slik at misbruket motvirkes, sier Jan Helge.

TRENGER HJELP: Jan Helge mener han må få hjelp, ikke bli sett på som kriminell, om han skal nå målet om et rutinepreget liv.
TRENGER HJELP: Jan Helge mener han må få hjelp, ikke bli sett på som kriminell, om han skal nå målet om et rutinepreget liv. Foto: Odd Arne Hartvigsen/TV 2.

Enhver kan ikke bare gå og kjøpe seg hva som helst. Det er han helt tydelig på.

– Men den jakten jeg føler vi som narkomane nå blir utsatt for fra politiet, den skulle jeg gjerne vært foruten. Bare det å gå over Grønland kan medføre at jeg blir stoppet og ransaket.

Inntil videre må både Jan Helge og de andre narkomane som har møtestedet sitt øverst i Brugata enten slutte med narkotika, eller tolerere at de er kriminelle. Men det pågår ting med narkotikapolitikken, ikke bare i politihusene. Miljøpartiet De Grønne har nå fremmet et forslag om at de narkomanes oppfølging skal flyttes fra justisdepartementet til helsedepartementet. I tillegg er helseminister Bent Høie klar på at han nå ønsker å hjelpe rusmisbrukere, ikke straffe.

– Det syns jeg er veldig bra. Jeg har en drøm om en gang å ha rutine i livet mitt. En enkel jobb kanskje, noe å stå opp til om morgenen. Med den politikken vi har i dag tror jeg aldri jeg kommer til å nå målet mitt, avslutter Jan Helge.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook