Så har det skjedd igjen. Grusomhetene vi så i Nice og Berlin i fjor. London, Stockholm og Manchester i år. Enda en feig terrorist har drept uskyldige mennesker. Denne gangen i New York. Amerikanske myndigheter mener gjerningsmannen, usbekeren Sayfullo Saipov, er en ensom ulv. En såkalt soloterrorist. Det er personer som utfører angrep alene, men som er inspirert av en terrorgruppe.

Rundt 75 prosent av alle gjennomførte terrorangrep i Vesten de siste årene har vært utført av soloterrorister. Dette ifølge en rapport fra Politiets sikkerhetstjeneste, PST. Den er basert på nasjonal og internasjonal forskning og en ugradert versjon ble publisert i sommer. Det er trolig derfor den har fått altfor lite oppmerksomhet.

PST sett nærmere på hva som kjennetegner soloterroristene. Hovedfunnene er at disse menneskene har dårlig eller liten tilknytning til arbeidslivet. De har dårlig økonomi. Minst 40 prosent har utøvd vold tidligere, og omtrent like mange har sonet i fengsel. Det er også en sterk forekomst av psykiske lidelser hos gjerningspersonene.

Med andre ord, de lever mislykkede liv og går på nederlag etter nederlag. En dag bestemmer de seg for å gjøre noe som kan gi dem status. Noe som kan få dem ut av sin miserable tilværelse. De tror at ved å drepe flest mulig mennesker kan de bli helter. Og berømte. Det er nemlig propagandabudskapet til terrorgrupper som Islamsk Stat, IS. De forteller de som føler et ”utenforskap” hvordan de kan bli martyrer.

De fleste av disse menneskene har ikke evne eller kapasitet til å skaffe bomber og våpen. Men det trenger de heller ikke. Alt de trenger er å skaffe et kjøretøy. Alle kan sette seg i en bil og gi bånn gass. Det kan skje hvor som helst og når som helst. Dette vet IS. Det er derfor de oppfordrer til slike angrep. Drapsmanualen deres er simpel: «Har du ikke bombe, så bruk gevær. Har du ikke gevær, så bruk pistol. Har du ikke pistol, så bruk en kniv. Har du ikke kniv, så bruk stein. Har du ikke stein, så bruk hendene».

I mange år var det spektakulær terror som gjaldt. Mest mulig ødeleggelse med mest mulig sprengstoff. Den terroren skjer fortsatt daglig. Men stort sett i land fjernt fra oss. I Mogadishu. I Bagdad. I Kabul. Muslimske byer med muslimske gjerningsmenn og muslimske ofre.

I Europa blir heldigvis det meste av terroren avverget. Det kan vi takke sikkerhetstjenestene våre for. Mye av det som stanses hører vi aldri om. Men terrorjegerne kan ikke oppdage alt. De kan ikke overvåke ”alle”. Derfor trenger de hjelp. For det er alltid noen som vet. Ifølge PSTs rapport om soloterror er i over 80 prosent av tilfellene omgivelsene kjent med frustrasjonen til en potensiell ”ensom ulv”. I mer enn 60 prosent har soloterroristene fortalt andre i nær krets om hva de helt konkret har tenkt å gjøre.

Massemorderen og terroristen Anders Behring Breivik var i så måte et unntak. Ingen visste noe om hva han planla og etter hvert gjennomførte. Men ellers er ikke soloterroristene så isolerte og private som man ofte tror. De dukker ikke opp av intet. De lever ikke i et vakuum. Det er alltid noen rundt dem som vet noe. Familie. Venner. Naboer.

Dessuten kan det være faretegn i forkant. PST-rapporten konkluderer med at soloterrorister i en tredjedel av tilfellene opplever situasjonsbetinget stress og triggerhendelser i året forut for terrorhandlingen. Med triggerhendelse menes samlivsbrudd, miste jobben eller en akutt dårligere økonomisk situasjon. I året før terrorhandlingen ser man altså en nedadgående spiral i livssituasjonen til gjerningspersonen.

Forfatteren av rapporten, strategisk analytiker Siv Thomassen hos PST, sier det slik:

– Det er ikke religionen som er utgangspunktet for at noen velger å utføre en terrorhandling. Det starter med en personlig frustrasjon over egen livssituasjon. Så hekter man det på en ideologi etter hvert for å rettferdiggjøre ønsket om å gjennomføre terrorhandlingen. De gjør det for å få anerkjennelse og status. De vil bli sett på som helter.

Norske myndigheter har de siste årene hatt et stort fokus på fremmedkrigere. Det har gitt resultater. PST har lykkes med å etterforske en rekke personer som reiste for å slutte seg til terrorgruppa IS. Det har de klart fordi politikerne sørget for økte ressurser, nye metoder og oppdaterte lover som er i takt med trusselbildet.

De nye terrorlovene gir strenge straffer og mange er dømt de siste årene. Nå er det ingen som har reist på lenge fra Norge til IS i Syria og Irak. Og ingen kommer tilbake. Men angrepene med ensomme ulver i Europa og nå sist i New York viser at det ikke bare er fremmedkrigere med drapserfaring som er en trussel. Sympatisører av livsfarlige ideologier kan være like farlige. Mange av gjerningspersonene de siste årene har aldri vært i Syria eller Irak. Men de er sympatisører av IS og Al Qaida. De laster opp propagandafilmer og blir inspirert og motivert. Eller rettere sagt, blir hjernevasket. Dette er folk samfunnet må holde et våkent øye med.

For det er ikke slik at de plutselig klikker. Ifølge PST-rapporten er ikke soloangrep spontane, tilfeldige eller impulsive. Planleggingsfasen tar tid. I snitt bruker en ”ensom ulv” tre måneder på å planlegge angrepet sitt. Hvis de vil bruke sprengmidler så tar det flere måneder. Det er i denne fasen de kan oppdages. Først og fremst av sine nærmeste.

I tillegg til fremmedkrigere og sympatisører er det også en tredje kategori. Det er personer som er radikalisert før de kommer til Vesten. I går ble det kjent at to asylsøkere er terrorsiktet av PST. De er ikke siktet for å ha planlagt terror på norsk jord. Nei, de er pågrepet og fengslet fordi sikkerhetstjenesten mener de har en fortid og en tilknytning til en terrororganisasjon i Syria før de kom til Norge. Den ene er syrisk borger. Den andre en statsløs palestiner fra Libanon. Mye har de selv fortalt i asylavhør. Etterforskningen vil avgjøre hvor mye blod de faktisk har på henda og hva som er sagt for å få opphold.

Norge vil aldri glemme 22.juli 2011. Derfor må vi heller aldri tro at det bare er muslimer som blir soloterrorister. Ifølge PST-rapporten viser en undersøkelse av 119 soloterrorangrep utført i Europa og USA etter 1990 at 34 prosent av tilfellene var inspirert av høyreekstrem ideologi. 43 prosent var inspirert av ekstrem islamisme. Og i 23 prosent av tilfellene var det helt andre ideologiske eller personlige motiver som lå bak. Grei påminnelse i kampens hete.