Priskrig på SMÅGODT:

– Hva har vi gjort med hodene til barna når de bare ber om mer?

Ernæringsfysiolog Camilla Lind mener billig godteri skaper en holdning om at det er greit å fråtse. – Uansett om du har fått det billig blir det ikke bedre for kroppen av den grunn, sier hun.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dagligvarebransjen har startet nok en priskrig på godteri og tilbyr nå smågodt til 7,45 kroner pr. hekto.

Da strømmer også kundene til hyllene for å sikre seg sine favorittbiter - eller et par kilo av dem.

Ernæringsfysiolog Camilla Lind mener det er helt greit å kose seg, men at holdningene vi skaper hos barna er problematisk.

– Vi lærer barna at når det er billig er det lov å fråtse, og det er jo helt feil. Kroppen trenger ikke dette og uansett om du har fått det billig blir det ikke noe bedre for kroppen av den grunn, sier Lind.

Ernæringsfysiologen mener det er greit at man får i seg en del godteri en gang i blant, så lenge man finner en balanse.

– Når jeg sier fra om dette får jeg alltid til svar at «det er bare én gang i året», men det er veldig mye som er en gang i året. For mange blir disse kosedagene oftere enn hverdagene, sier hun.

Blir ikke lykkeligere

Ernæringsfysiologen har selv snakket med sine egne barn om viktigheten av å nyte det de spiser.

FRÅTSING: Camilla Lind mener holdningene vi gir barna våre er problematisk.
FRÅTSING: Camilla Lind mener holdningene vi gir barna våre er problematisk.

– Man må glede seg og sitte og kose seg med det. Det er det samme som med mat og hvorfor vi er overvektige – vi nyter ikke maten lenger, vi bare eter, sier hun.

Når godteriet blir billigere er det lettere å kjøpe mer. Det kan føre til at man gir mer snop til små hekser og spøkelser som kommer på døra på halloween.

– Barna får mer enn nok godteri uansett og det handler om holdninger vi skaper. Størrelsen på bøttene barna samler godteri i er grotesk når du tenker på hva det gjør med kroppen til de små barna, sier Lind.

Hun har selv opplevd å gi godteri til barn som ikke synes de har fått nok.

– Hva har vi gjort med hodene deres når de bare ber om mer og mer? De har blitt vant med kjempestore godteposer hver lørdag og det er ikke greit, sier hun.

– Dagligvarebransjen stikker fra ansvaret sitt

For under ett år siden lovet dagligvarekjedene helseministeren å sloss mot sukker, salt og fett. Nå står Halloween for døren og de samme butikkene reklamerer med lokkepriser på smågodt. Det gjør at Landsforeningen for overvektige reagerer med vantro.

ANSVARSFRASKRIVELSE: Mari-Mette Graff mener dagligvarekjedene ikke gjør jobben sin.
ANSVARSFRASKRIVELSE: Mari-Mette Graff mener dagligvarekjedene ikke gjør jobben sin.

– Det er utrolig overraskende at de helt har glemt hva de har lovet. At det bare er én eller to dager i året hvor det er massivt prisfall på godteri, det er ikke sant, sier Mari-Mette Graff, leder i Landsforeningen for overvektige og mener det i ulike dagligvarekampanjer gjennom året fokuseres på varer som inneholder skjulte sukkerbomber.

Graff mener det matvarekjedene kappløper fra samfunnsansvaret sitt.

– Selvfølgelig er det mulig å ikke kjøpe dobbelt så mye bare fordi det er billigere. Det er opp til hver enkelt hva de putter i munnen, men det betyr ikke at dagligvarebransjen kan stikke fra det ansvaret de har fra noe som har blitt et stort samfunnsproblem, ikke bare peke på hver enkelte og si «det må du fikse opp i».

Tar tilbakemeldinger på alvor

Kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen, understreker at butikkjeden tar tilbakemeldingene på alvor og at de ønsker å stimulere kundene til å ta sunne valg.

– Det er alltid sunt med debatt. Vi setter pris på innspill og tilbakemeldinger vi får og vi tar det med oss. Hvis man mener at smågodt til 7,45 kroner er umoralsk, så er alle sin rett til å mene det. Samtidig føler vi at kritikken kanskje blir litt ubalansert siden vi gjør så mye resten av året som er veldig bra, men som ikke får den samme oppmerksomheten, sier han.

Kristiansen mener Coop er en god bidragsyter ved at de hver uke kjører kampanjer på sunne produkter som frukt, grønt og fisk i tillegg til å være en stor bidragsyter til breddeidrett.

– Så har vi to ganger i året hvor vi vet at kundene våre, som er de som eier Coop, ønsker smågodt. Det er nå til halloween og det er når påskeegget skal fylles. Da er det viktig at vi også lytter til kundene som ønsker billig smågodt, sier han.

Butikkene må ta ansvar

Camilla Lind mener dagligvarehandelen må ta ansvar.

– Jeg skjønner at butikkene vil tjene penger og det er lurt å tjene penger på sukker, for det er billig og folk vil ha det. Men når vi ser hvor folkehelsen er på vei burde de ta ansvar, sier hun.

Hun påpeker at de på sett og vis har tatt ansvar når de har gjort frukt og grønt billigere og mer tilgjengelig. Men hun mener det ikke hjelper når de ikke slutter å ha salg på godsakene.

– De trykker på knappene hvor vi er svake. Vi vil ha dette og vi klarer ikke å si nei. Når det er et tilbud, så er det en pyskologisk effekt. Man tenker mer på at det er billig enn på helseaspektet. Grådigheten i oss kommer frem, så vi glemmer å tenke på helsen. Det vet butikkene, det er klart de vet hva de gjør, sier hun.