FLYKTET: Gultaz Begum ble skutt i øyet, mistet ektemannen, og landsbyen brant ned. Hun flyktet fra landet med sine sju barn. Dette bilder er tatt på et sykehus i Bangladesh i slutten av september.
FLYKTET: Gultaz Begum ble skutt i øyet, mistet ektemannen, og landsbyen brant ned. Hun flyktet fra landet med sine sju barn. Dette bilder er tatt på et sykehus i Bangladesh i slutten av september. Foto: Damir Sagolj

Med en kule i øyet flyktet Gultaz med sine sju barn fra den brennende landsbyen

En halv million mennesker har rømt fra Myanmar fordi landsbyene deres systematisk brennes opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I løpet av det siste året har over en halv million mennesker fra den muslimske statsløse minoriteten, rohingyaene, flyktet fra Myanmar.

Mange av landsbyene som rohingyaene har bodd i, er nå helt borte, ifølge Arakan-prosjektet, en gruppe som jobber for å bedre levekårene til den statsløse, muslimske minoriteten.

– Dette er den verste krisen i rohingyaenes historie, sier Chris Lewa som har grunnlagt gruppen.

– Sikkerhetsstyrker har brent landsbyer, én for én, på svært systematisk vis. Og det pågår fortsatt, sier hun.

Satellittbilder som ble offentliggjort av Human Rights Watch tirsdag, viser at store deler av landskapet nord i delstaten Rakhine er svidd av. 214 landsbyer er nesten helt ødelagt.

FNs generalsekretær António Guterres sier den muslimske minoriteten utsettes for etnisk rensing. I en FN-rapport står det at Myanmar har ført en strategi for å spre frykt og traumer for å hindre at Rohingyaene aldri returnerer hjem igjen.

Flyktet med sju barn

En av de som har flyktet er Gultaz Begum. Hun forteller til AFP at hun tok sine sju barn og dro etter hun selv ble skutt i øyet og mannen hennes ble drept.

Landsbyen de bodde i brant ned, og i likhet med flere hundre tusen andre tok hun barna og dro mot Bangladesh. Her utspinner det seg nå en voldsom flyktningkrise.

Frankrikes president François Macron sier at Frankrike vil samarbeide med de andre medlemmene av FNs sikkerhetsråd for å fordømme «dette folkemordet som utfolder seg».

Bruken av ordet folkemord markerer den krasseste kritikken Macron hittil har kommet med mot den militære offensiven mot rohingya-folket.

– Vi må fordømme denne etniske rensingen som er på gang og reagere. Vi må kreve at volden slutter, kreve humanitær tilgang og gradvis trappe opp under FN, sa Macron.

Nektes innreise

Suu Kyi har uttalt at hun ikke frykter en internasjonal granskning, men samtidig har landet avvist en forespørsel fra uavhengige FN-granskere om å slippe inn i konfliktområdene. Granskerne har også tidligere blitt nektet innreise.

Det buddistiske landet Myanmar har aldri anerkjent Rohingyaene som en etnisk minoritet i landet, men sett på dem som ulovlige innvandrere. De har ikke hatt borgerrettigheter, eller beskyttelse.

Myanmarske myndigheter mener at militæroperasjonene i Rakhine er nødvendige tiltak mot det de kaller terrorister etter at militante rohingyaer med noen måneders mellomrom har gått til angrep på politistillinger. Menneskerettsgrupper sier imidlertid at operasjonene også rammer store deler av sivilbefolkningen.

– Menn mellom 15 og 40 er arrestert av politiet i Myanmar uten rettslig grunn, sier Karin Friedrich i FNs gruppe i Bangladesh.

Hevder Suu Kyi lyver

Martin Gemzell er programsjef for Asia hos menneskerettsgruppen Civil Rights Defenders.

Han reagerer sterkt på flere av påstandene som Suu Kyi kom med da hun tidligere holdt en TV-overført tale i kjølvannet av flyktningkrisen. I talen hevdet Suu Kyi blant annet at det ikke har vært noen «væpnede sammenstøt eller opprydningsoperasjoner» siden 5. september.

– Det er en åpenbar løgn, og spørsmålet er hvorfor hun sprer løgner. Så er det også slik at ingen slipper inn i delstaten Rakhine, så man kan ikke med 100 prosents sikkerhet si hvem som har utført volden. Men det er helt åpenbart at volden har fortsatt etter den 5. september, sier han til nyhetsbyrået TT.

– Verdiløst løfte

Suu Kyi viser også til en avtale som Myanmar inngikk med Bangladesh i 1993, og som slår fast at alle rohingyaer som kan bevise at de kommer fra Myanmar, skal få vende tilbake.

– Problemet er jo at siden 1982 har rohingyaene blitt nektet alle muligheter til å få ID-papirer. Så det er jo egentlig en ganske verdiløs garanti, sier Gemzell.

At Suu Kyi under talen uttrykte medfølelse med flyktningene og fordømte alle overgrep, er det minste man kunne forvente seg, framholder han.

(NTB/TV 2)