FN omtaler det som skjer med rohingya-muslimene i Myanmar som etnisk rensing. Vitner forteller om massedrap, voldtekter og hele landsbyer som er brent ned.

Over en halv million mennesker er drevet på flukt. De tar seg gjennom skogen til fots.

Målet er Bangladesh, et av verdens fattigste og mest overbefolkede land.

Bambus og plast

Her har enorme flyktningleire dukket opp. Flyktningene får tildelt bambusstenger og plastduker som de kan bygge små hytter av.

De må stå i kø i mange timer for å få ris, salt og litt olje. Tusenvis har ikke tilgang til rent vann. Hjelpeorganisasjoner frykter utbrudd av sykdommer og epidemier.

Omfanget så massivt at det er vanskelig å fatte hva som skjer. Hver dag ankommer 2000 nye flyktninger. De fleste som kommer, er kvinner og barn. Årsaken er at mange menn er drept. Hjelpeorganisasjoner anslår at ytterligere 300.000 mennesker er på vei.

– Levende helvete

Teltleirene strekker seg så langt øyet kan se. Det er grusomme sanitære forhold. I all hast er det satt opp vannpumper, men rett bak ligger toalettene som tusenvis av mennesker må dele.

De flyktningene TV 2 har snakket med, beskriver et levende helvete. De forteller om massedrap, voldtekter og landsbyer som er brent ned.

FLYKTNINGLEIRE: Omfanget av flyktningkrisen er vanskelig å fatte. Så langt øyet kan se, har folk slått seg ned i provisoriske hytter og telt. Foto: Aage Aune/TV 2
FLYKTNINGLEIRE: Omfanget av flyktningkrisen er vanskelig å fatte. Så langt øyet kan se, har folk slått seg ned i provisoriske hytter og telt. Foto: Aage Aune/TV 2

I Myanmar ble den forfulgte rohingya-minoriteten nektet statsborgerskap. I Bangladesh starter livet med å bli registrert og få et nytt identitetskort.

Klarer ikke å hjelpe alle

Mange av de som kommer, spesielt barna, er utsultet. Hjelpeorganisasjonene klarer ikke å nå ut til alle som kommer. Det gjør heller ikke de frivillige som har reist til området.

– Her er tepper og myggnetting, sier en mann som deltar i hjelpearbeidet.

Han eier en tekstilfabrikk i Bangladesh og er sjokkert etter å ha sett den humanitære katastrofen på nært hold.

– Hvis du går ned der, ser du at dyrene har det bedre enn menneskene her, sier fabrikkeieren.

– De har ingen fremtid. Jeg vet ikke hvordan det vil gå med dem. Disse barna vet ikke hva fremtiden vil bringe. De har ikke noe håp for fremtiden, fortsetter mannen.