Dette truer Spania med om Catalonia erklærer uavhengighet

Regionpresident og separatistleder i Catalonia, Carles Puigdemont, skal etter planen holde en tale i den katalanske regionforsamlingen tirsdag kveld.

Det knytter seg stor spenning til talen. Det er forventet at han vil erklære Catalonia for selvstendig, men han er under sterkt press for å utsette den kontroversielle beslutningen.

Sentrale myndigheter hevder Catalonia bryter med artikkel to i grunnloven som sier at Spania er udelelig. I tillegg har høyesterett erklært folkeavstemningen ulovlig.

– Spania skal ikke deles, og nasjonen som en enhet skal fortsette. Vi vil bruke alle lovlige verktøy vi har til vår disposisjon for å sørge for dette, sier statsminister Mariano Rajoy til avisen El Pais.

Verktøyene han snakker om kan være:

• Tilbaketrekking av selvstyreretten Catalonia har i dag
• Pengestrømmen stanses – banker, selskaper trekker seg ut
• Politimakt – oppvigleriparagrafen kan gi Puigdemont 20 års fengsel
• Politisk og økonomisk isolasjon utenfor Spania og EU

I tillegg til historiske og kulturelle skiller, bunner mye av frustrasjonen til katelanerne i at Catalonia er den rikeste regionen i Spania, og bidrar i høy grad til fellesskapet. Regionen betydelig mindre midler enn det de betaler i form av skatt til Madrid. Allikevel er regionen så tett forbundet med resten av Spania og EU at en løsrivelse antakelig vil bli en økonomisk katastrofe for regionen.

En splittet befolkning innad i Catalonia er bekymringfullt av flere grunner.

– Hvis utfallet blir riktig for bare en del av befolkningen, tror jeg det blir en feilaktig og farlig løsning med alvorlige konsekvenser for den politiske stabiliteten, offentlig ro og den spanske stats mulige respons, sier jusprofessor, José Carlos Cano Montejano.

Advares på det sterkeste

Casado advares av flere, blant annet Pablo Casado, talsperson for statsminister Mariano Rajoys parti.

– Historien bør ikke gjenta seg. Vi håper ingenting erklæres i morgen, for kanskje han som erklærer noe, ender som han som erklærte noe for 83 år siden, sa Casado.

Med uttalelsen viste han til Lluis Companys, som erklærte en katalansk stat i 1934. Companys ble dømt til 30 år i fengsel for forræderi. I 1936 ble han benådet av den katalanske regjeringen like før den spanske borgerkrigen startet, og fortsatte som president i Catalonia helt til han måtte rømme til Frankrike i 1939. I 1940 ble han pågrepet, torturert og henrettet av general Francisco Francos politistyrker.

Casado presisterte at han sammenlignet situasjonen med rettsprosessen mot Companys, ikke henrettelsen.

Anerkjennes ikke

Det er flere enn Casado som legger press på Puigdemont i forkant av tirsdagens tale. Barcelona-ordfører Ada Colau sa mandag at en ensidig katalansk uavhengighetserklæring nå vil sette samholdet i samfunnet i fare.

Også Frankrike gjorde det mandag klart at landet ikke kommer til å anerkjenne et uavhengig Catalonia. Landet har fram til nå ligget lavt når det gjelder å kommentere utviklingen nordøst i Spania.

– Hvis det blir en erklæring om uavhengighet, vil det være en ensidig handling, og det kommer ikke til å bli anerkjent, sier Frankrikes Europa-minister Nathalie Loiseau til nyhetskanalen CNews.

Det er heller ikke forventet at en uavhengighetserklæring vil anerkjennes av EU.

Folkeavstemning

De som ønsker løsrivelse har vært svært synlige i de internasjonale mediene. De kjempet gjennom en folkeavstemning 1. oktober, og ble møtt med brutal makt av det nasjonale politiet.

Politiets maktbruk ble fordømt internasjonalt. De beslagla valgurner og skjøt gummikuler mot demonstranter. Flere hundre personer ble skadet. Situasjonen eskalerte til å bli den mest alvorlige konstitusjonelle krise i Spania siden gjeninnføringen av demokratiet etter Francos død i 1975.

Men Catalonia er mer splittet enn man kan få inntrykk av. I en måling, utført for den katalanske regionsregjeringen i juli, svarte 49 prosent at de var imot uavhengighet, mens 41 prosent var for.

Under folkeavstemningen var det bare 43 prosent valgdeltakelse. Det er naturlig at de fleste som møtte opp valgdagen ønsker uavhengighet. Hele 90 prosent stemte ja til uavhengighet. 7,9 stemte nei, og to prosent avga blank stemme.

Søndag demonstrerte minst 350.000 mennesker i Barcelona mot planene om løsrivelse. Situasjonen splitter ikke bare regionene i Spania, men også familier, venner og naboer innad I Catalonia.

Kan oppheve selvstyrestatus

Også Spanias sosialdemokratiske opposisjonsleder Pedro Sanchez ber nå den katalanske lederen om å stoppe.

– Hvis han ser på oss, hvis han lytter, så stans alt og la være å ensidig erklære uavhengighet, sier Sanchez.

Hvis Puigdemont erklærer uavhengighet, kan regjeringen i Madrid gjøre bruk av artikkel 155 i den spanske grunnloven som åpner for at Catalonias selvstyrestatus kan oppheves.

Det vil innebære at beslutninger som blir tatt av regionalforsamlingen, ikke lenger har noen gyldighet.

Kastes ut av EU

Tysklands statsminister Angela Merkel til sin spanske kollega Mariano Rajoy og uttrykte støtte til et fortsatt samlet Spania. De to utvekslet også meninger om hvordan man kan få i gang en dialog innenfor rammene av den spanske grunnloven, opplyste Merkels talsmann Steffen Seibert mandag.

Så sent som i forrige uke ønsket Seibert ikke å kommentere spansk politis harde fremgangsmåte under folkeavstemningen 1. oktober, der hundrevis av mennesker ble skadd.

Den franske ministeren understreker at EU ikke vil kunne ha noen meglerrolle i konflikten, samtidig som hun fastslår at hvis Catalonia løsriver seg fra Spania, så betyr det også at regionen mister EU-medlemskapet automatisk.

Stanser pengestrømmen?

Rajoy sier i et intervju med Die Welt at det overhodet ikke er noen fare for at Spania blir splittet.

– Absolutt ikke. Spania vil ikke bli splittet, og nasjonal enhet vil bli opprettholdt. Vi vil gjøre alt som lovverket tillater for å sikre det, sier Rajoy ifølge Reuters.

Hvis Catalonia skulle erklære seg som uavhengig, er det også sannsynlig at den spanske regjeringen vil stanse pengestrømmen til Catalonia, ifølge Marcus Buck, leder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø

– Hvis det blir uavhengighet og alle bankene trekker seg ut, vil Catalonia være bankerott i november. Så kritisk er den økonomiske situasjonen i Catalonia, sier Buck til Klassekampen.

(NTB/TV 2)