- Jeg ser frem til å jobbe for alle representantene i dette huset uansett hva de har stemt i denne avstemningen. En president skal være inkluderende og min dør er åpen for alle som har noe på hjertet, sa Olemic Thommessen til TV 2 rett etter at han var gjenvalgt.

Resultatet ble klart like før 13.30 lørdag ettermiddag. Det ble avgitt 169 stemmer ved valget.

Thommessen fikk 86 stemmer. Motkandidat Eva Kristin Hansen fikk 80 stemmer. Tre av stemmene var blanke.

- Sårer det deg at det er så mange som ikke stemmer på deg?

- Dette er landets fremste demokratiske arena. En en del av det er avstemninger, så dette er demokrati. Jeg tar ikke dette så personlig, sier Thommessen.

Thriller

Etter at Arbeiderpartiet fredag gjorde det klart at de fremmet Eva Kristin Hansen som motkandidat til Høyres Olemic Thommessen, var det lørdag klart for en dramatisk avstemning om hvem som skulle bli nummer to i Norge etter Kongen.

– Det hadde vært mulig for Høyre å fremme en samlende kandidat, men dette valgte Høyre å overhøre ved å velge Thommessen, uttalte Ap-leder Jonas Gahr Støre fra Stortingets talerstol i forkant av avstemningen.

Han beklaget at tradisjonen med at Stortinget enstemmig stiller seg bak presidentskapet, nå brytes.

Også Sps parlamentariske leder Marit Arnstad og SV-leder Audun Lysbakken beklaget Høyres valg av presidentkandidat.

– SV var innstilt på å stemme på en president fra Høyre med dagens flertall, og det er ene og alene Høyres ansvar at det ikke blir sånn. Dette vitner om maktarroganse fra Høyre, uttalte Lysbakken.

De borgerlige partiene (Høyre, Frp, KrF og Venstre) hadde før avstemmingen flertall med 88, mot de sosialistiske partienes 81 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt), men det første året i hver stortingsperiode skjer valget skriftlig og er dermed hemmelig.

Motkandidat

Vervet som stortingspresident rangerer over statsministeren, og normalt blir partiene enige om hvem som skal ha både dette vervet og de fem øvrige medlemmene av presidentskapet.

Men for første gang siden 1972 valgte Arbeiderpartiet å fremme en motkandidat.

Den gang var Bernt Ingvaldsen fra Høyre sittende president i Stortinget som hadde borgerlig flertall etter valget i 1969. Det siste året i stortingsperioden valgte Arbeiderpartiet å fremme sin egen kandidat Leif Granli, som ble valgt til president i en høydramatisk avstemning.

To av medlemmene i Stortinget valgte den gang å stemme blankt. Ingvaldsen fikk 72 stemmer, og tapte knepent for Granli som fikk 74 stemmer og ble valgt.

Sjekk valgresultatene i din kommune og valgkrets her

Siden den høydramatiske avstemningen for 45 år siden har det vært uenighet om fordelingen av verv. I 1993 ble det fremmet to kandidater som visepresident og Edvard Grimstad (Sp) ble valgt med 94 stemmer, etter en allianse med Arbeiderpartiet, mens Jan P. Syse (H) fikk 65 stemmer og 5 stemte blankt.

I 2005 var det 25 representanter som valgte å stemme blankt da Carl I. Hagen (Frp) ble valgt som visepresident.

Full sal

Lørdagens avstemning ble så jevn at partiene har blitt enige om såkalt full sal, det betyr at alle de 169 representantene skal møte. Likevel skulle det ikke mer enn noen få utbrytere til fra den borgerlige blokken før Olemic Thommessen kunne blitt vraket.

For å bli valgt til president kreves vanlig flertall, altså over halvparten av stemmene som er avgitt. Dersom alle stemmer betyr det at den som får 85 stemmer er valgt. Stortingets regelverk er slik at blanke stemmer ikke teller.

Dersom det skulle bli likt stemmetall for begge kandidatene kan hver representant straks kreve ny avstemning mellom de kandidater som har oppnådd likt stemmetall. Kommer ingen med slikt krav, eller blir stemmetallet likt også ved ny avstemning, skal valget avgjøres ved loddtrekning, heter det i Stortingets forretningsorden.