«Bake-off» er den noe unorske terminologien som blir brukt om bakverk som selges på kiosker og bensinstasjoner.

Teknologien går ut på at bakverk som boller, rundstykker og brød sjokkfryses rett etter at de er formet. Heving og steking skjer først lenge etterpå, rett før de skal selges.

SE MATKONTROLLEN TORSDAGER KL. 20.

– Kategorien bake-off fordoblet seg fra 2003 til 2016, fra cirka fem tonn til ti tonn, sier Gunnar Bakke, daglig leder i Baker- og Konditorbransjens landsforening.

Bakehuset putter is i deigen, slik at gjæra ikke skal få begynt å utvikle seg. Foto: Heidi Hegvik.
Bakehuset putter is i deigen, slik at gjæra ikke skal få begynt å utvikle seg. Foto: Heidi Hegvik.

Også på «Bolleland»

Også på «Bolleland», den landskjente bensinstasjonen på Espa i Hedmark, bruker de denne metoden. Her selger de rekordmange hveteboller til sultne bilister langs E6. I påsken satte de ny rekord, og solgte 17.500 boller på én dag.

– Hvorfor lager dere ikke bollene selv?

– Det har vi overhodet ikke mulighet til. Vi har verken plassen eller kunnskapen til det, sier Roger Danielsberg, daglig leder ved Espa Servicesenter.

Deigen lages iskald

Bollene lages nemlig på en helt spesiell måte for å kunne oppbevares over lang tid. På den måten kan bensinstasjoner, kiosker og butikker tine og heve boller når de trenger det, og steke bollene akkurat når det passer dem. For å kunne få til det må deigen være kald.

Amund Skrutvold i Bakehuset forklarer hvordan "bake-off" fungerer. Foto: Heidi Hegvik.
Amund Skrutvold i Bakehuset forklarer hvordan "bake-off" fungerer. Foto: Heidi Hegvik.

– Vi tilsetter is oppi deigen. Det er for at gjæren ikke skal begynne å virke før bollene heves rett før steking. Derfor må vi holde en så lav temperatur på deigen som mulig når vi elter den, sier Amund Skrutvold, produktutviklingssjef hos Bakehuset.

Bakehuset produserer «bake-off» for flere forskjellige bensinstasjoner, kiosker og butikker.

Etter at bollene er eltet og formet blir de sjokkfryst, ved at de ligger halvannen time i minus 35 kuldegrader.

– Da stopper vi all prosess i deigen, og gjæren legger seg i dvale. Så kan bollene lagres på et fryselager helt til de skal tines, heves og stekes, sier Skrutvold til Matkontrollen.

Bollene bakes ut før de sjokkfryses. Foto: Heidi Hegvik.
Bollene bakes ut før de sjokkfryses. Foto: Heidi Hegvik.

Kan ligge i opptil ni måneder

Bollene kan ligge lenge på frys før de blir stekt i kiosken eller på bensinstasjonen.

– Disse tåler fint inntil ni måneder på frys, sier Skrutvold.

– Så bollene er ikke ferske, de er nystekte?

– Det kommer an på hvordan du bruker begrepet. Du får jo en nystekt bolle. Den er jo fersk, sier Skrutvold til Matkontrollen.

SE HELE REPORTASJEN PÅ MATKONTROLLEN TORSDAG KL. 20, ELLER PÅ TV 2 SUMO NÅR DU VIL!