#

2SITERT

De gråt. Jeg gråt. Men de ville fortsatt at historien deres skulle sendes på tv.

STÅR SAMMEN: (F.v.) Bente Andersen, Mai-Britt Ljosdal, Rune Andersen og Siv Hellum forteller sin historie i TV 2-programmet Vårt lille land.
STÅR SAMMEN: (F.v.) Bente Andersen, Mai-Britt Ljosdal, Rune Andersen og Siv Hellum forteller sin historie i TV 2-programmet Vårt lille land. Foto: Frank Melhus
Vi journalister får høre og videreformidle mange historier. Noen historier er oppsiktsvekkende. Andre er morsomme. Og noen historier kan endre livet for noen. Mai-Britt, Bente, Siv og Rune har en slik historie.

Se «Vårt lille land» på TV 2 i kveld kl. 22.15.

Rune er komikeren Rune Andersen. Han som imiterer kjente folk og får alle til å le. Men historien de fire søsknene forteller i kveld er det ingen som kommer til å le av.

Det er over ett år siden jeg møtte Rune første gangen. Det var noen uker etter at han hadde fortalt bruddstykker av det vonde han opplevde som barn. Anledningen var åpningen av Stine Sofie Senteret i Grimstad - senter for voldsutsatte barn og unge.

Rune hadde fortalt at både han, moren og de tre søstrene hadde opplevd vold fra faren opp igjennom hele oppveksten.

Men da Rune satt der på andre siden av bordet skjønte jeg snart at her var det så mye mer.

Etter hvert møtte jeg også de tre søstrene hans. Jeg fikk flere historier. Det å snakke om barndommens opplevelser var nytt for dem alle fire.

Mens de var barn holdt de det skjult av redsel for at de skulle bli tatt bort fra den snille moren som de var så glad i og bli spredd i ulike fosterhjem dersom noen fikk greie på det. Etter at de ble voksne var det skammen som gjorde at dette forble deres hemmelighet.

Ingen fikk vite noe om det. Ikke ektefeller. Ikke venner. Men nå hadde de så vidt begynt å snakke med hverandre om opplevelsene, og det hjalp.

– Det var som om noen stakk hull på en verkebyll, sa Bente til meg.

Historiene fra barndomshjemmet gjorde meg uvel. De fortalte om de gangene de ble kastet ut og måtte gå ute i kulden på julaften. Om pipingen i ørene etter de harde slagene. Om synet av moren som var full av blod etter farens mishandling.

Hver dag når de kom hjem fra skolen var det første de sjekket lukten i gangen. Luktet det bare øl kunne det går bra. Luktet det sprit var det bare et tidsspørsmål før det smalt. Da var det bare å sette fra seg skolesekken utenfor døra og holde seg unna hjemmet til faren sovnet. Det var ikke trygt å være hjemme.

Jeg lurte på hva slags menneske denne faren var.

SØSKENFLOKKEN: De fire søsknene da de var barn. Foto: Privat.
SØSKENFLOKKEN: De fire søsknene da de var barn. Foto: Privat.

Jeg lurte på hvordan det var mulig å gjøre dette mot sine egne barn.

Og jeg lurte på om han forstod hva slags skader han påførte dem, for resten av livet.

Faren hadde vært død i over 30 år nå. Selv var de fire søsknene i 50-60-årene. De trodde de hadde lagt det bak seg. Men det var der likevel, hele tiden.

De fysiske skadene var leget. Det var verre med de psykiske.

– Hver gang når du har en tung periode så kommer pappas ord: Du er ikke verd noe. Du er dum. Du er stygg. Du skulle ikke vært født, fortalte Siv.

– Jeg kan aldri huske at jeg noen gang fikk en klem av min far eller opplevde at han brydde seg om oss på noen måte, sa Mai-Britt.

De fortalte om selvmordsforsøk, om utrygghet og om redselen for å få barn.

For tenk om de kunne ha noe av faren i seg. Da var det bedre å ikke få barn.

Det bestemte seg for at de ville fortelle historien sin på tv selv om det var vondt.

De ville hjelpe alle de barna som i dag opplever det samme som de gjorde den gangen. For det er mange. Ifølge en rapport som Norges Røde Kors offentliggjorde nylig blir 60 000 barn fysisk mishandlet av sine foreldre. 60 000 (!). Det er et helt sykt tall.

– Hvis vår historie bare kunne hjelpe ett av de barna så er det verdt det, sa Rune.

Naboer visste hva som foregikk i hjemme hos dem. Lærere visste hva som foregikk. Likevel skjedde det ingenting. De fire søsknene vil ikke klandre noen. Men de har en bønn til de som i dag har en mistanke om at et barn ikke har det greit: «Meld i fra!»

– Det jeg ønsker skal komme ut av dette at mange våkner, sa Mai-Britt.

– Hvis de bare skjønner hvor fælt og ødeleggende det er for barn og oppleve noe sånt, så sier du i fra. Så sørger du for at dette barnet unngår det, sa Rune.

De fire søsknene har klart seg. I løpet av det siste året har de også klart å snakke med hverandre om det som skjedde i barndommen. Det har gjort dem godt.

– Det jeg syns har vært så bra i denne prosessen er at jeg føler ingen skam lenger. Jeg føler ingen skam lenger og det er kjempegodt! sa Bente.

For noen uker siden tok jeg med meg det ferdigredigerte programmet vi hadde laget om dem slik at de skulle få se det selv. De var veldig spente. Det var jeg også. Det ble en spesiell opplevelse.

De gråt. Jeg gråt. Men de ville fortsatt at historien deres skulle sendes på tv.

For de tror at historien deres kan endre livet for noen.

«Vårt lille land» går på TV 2 søndager kl.22.15 og TV 2 Sumo når du vil.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook