Demonstrerte rottefella som drepte skjæra for dommerne

Henry Aaseth fra Elverum svarte klart og tydelig nei til skyldspørsmålet da aktor fredag leste opp tiltalebeslutningen i skjæresaken.

Han kjemper for å unngå en bot på 18.000 kroner for å ha drept en skjære, som tok jordbærene hans, med en rottefelle.

Boten lød først på 15.000, men siden han ikke har betalt har den økt med ytterligere 3000 kroner.

Politiet mener han har drept skjæra utenfor lovlig jakttid, og at avlivingen ikke var gjort på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Aaseth mener på sin side at han ikke har gjort noe galt.

Det hadde møtt opp flere tilskuere fra Elverum i tingretten. Flere av dem sier til TV 2 at de ikke forstår fornuften i at politiet og rettsapparatet bruker ressurser på skjæresaken.

Aaseth viste i sin forklaring fram bilder av jordbærene sine. De ble ødelagt på grunn av skjærene. Han sa at planen hans var å henge opp en død skjære for å skremme dem vekk, slik man gjorde i gamle dager.

– Jeg hadde et problem, og det var skjæra. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne ikke skyte den, for jeg bor i et boligstrøk, sa Aaseth i retten.

Viste frem rottefella

Så tok han fram rottefella og satte den ut på gulvet i tingrettssalen. Han utløste den og det smalt i fella.

– Det var rask avliving, sa Aaseth og så på dommerne.

Han fikk spørsmål om hvorfor han brukte en rottefelle.

– Børsa kunne jeg ikke bruke i tettbygd strøk. Og jeg skulle ha en rask avliving. Da valgte jeg en rottefelle, fortsatte han.

– Foretok du undersøkelser om hvordan den ville fungere på en skjære?

– Ikke annet enn at jeg vet at når fella går av og rotte får den over nakken, da er den stein død. Og nakken på en rotte er stivere enn nakken på en skjære.

Han forklarte at han ikke visste at jakttiden på skjære begynte 10. august, 14 dager etter at han drepte skjæra.

Henry (71) må møte i retten – tiltalt for drapet på en skjære

– Det må jeg si at jeg ikke visste. I jegermiljøet, som jeg ferdes i, følger vi lover og regler. Og jeg har spurt de andre når jakta på skjæra begynner. Det vet de ikke. Men jeg vet at det er skuddpremie på skjære i mange kommuner. Det er et skadedyr, sa Aaseth.

Ble spurt ut

Aktor Henning Klauseie opplyste før han startet utspørringen at det var et vitne og dyrevernorganisasjonen NOAH som anmeldte Aaseth.

– Hvorfor brukte du ikke nett over jordbærene? ville aktor vite.

– Da måtte jeg satt det høyt. Og da hadde skjæra vært oppå der. Og hver gang jeg skulle høste, måtte jeg ha tatt bort nettet, svarte Henry Aaseth.

– Upraktisk?

– Ja.

– Var det fare for at andre ting ville kunne komme i rottefella?

– Nei, kattene går ikke i jordbæråkeren. Det satt 15 skjærer på lystråden over. Så det var ingen tvil om hva som skulle gå i fella. Det var den som var i hagen.

Synnøve (61) har en grevling i taket

– Har du piggsvin i hagen?

– Nei.

– Hvor lenge var fella uten tilsyn?

– Cirka to døgn.

– Hvorfor gjorde du ingen tiltak for å finne ut når du kunne felle skjære?

– Det er et skadedyr og jeg tenkte ikke anderledes.

– Var det fare for at skjæra kunne sette fast vingen i fella?

– Nei, for den måtte gå inn mot fella på en måte at den måtte bli tatt over nakken, sa Henry Aaseth.

Så forklarte han at skjærene er en pest og en plage for ham, og at godt over halvparten av jordbærene ble skadet.

– Kjeltringer som stjeler på butikken vår går fri. Vi anmelder dem og de tilstår, men politiet henlegger sakene, fortsatte han.

Ole (64) gjorde sjokkfunn da han rev opp gulvet på hytta

– Brukte én time på saken

Aktor Henning Klauseie sa i sitt sluttinnlegg at Aaseth ikke kunne være sikker på at ikke fella kunne ramme andre dyr, eller at skjæra hadde tråkket i fella. Derfor mener han avlivingen ikke er gjort dyrevelferdsmessig forsvarlig.

– Aaseth hadde ikke anledning til å avlive. At han ikke visste at det ikke var lov å jakte skjære har ingen betydning. Det er en rettsuvitenhet. Erfarne jegere vet at jakttidene er ulike. At han velger å ikke sette seg inn i det, innebærer at han ikke er straffri, sa Klauseie.

– Det er lovgiver som sier dette er straffbart. Og det må retten ta stilling til. Når det gjelder kapasitet og tidsbruk, så er det et avhør på 25 minutter. Påtalemessig har vi brukt omtrent det samme. Vi har kun brukt en drøy time på saken og den har ikke fortrengt andre saker, la politiadvokaten til, før han la ned krav om at skjærejegeren må betale sakens omkostninger.

– Forsvareren må han betale selv. Så bør han betale saksomkostninger på 3000 kroner og 18.000 kroner i bot.

Prøvde å kysse klapperslange – det gikk veldig galt

– Dreier seg om fornuft

– Faktum er klart. Skjæra er død, men dette dreier seg ikke bare om jus, men også fornuft, sa forsvareren til Henry, Jørn Mejdell Jakobsen.

Han framholdt at det at avlivningen skjedde utenfor jakttid likevel kan være lovlig. Og han mente at retten må vurdere skadene fuglene har gjort. Jordbæravlingen er ødelagt.

– Det kan etter loven jaktes hele året dersom skjærene har gjort skade av vesentlig betydning. Det er dette som er tilfelle i denne saken. Henry har jo gjentatte ganger forsøkt andre tiltak, sa forsvareren.

Han var også helt klar på at avlivingen må anses som forsvarlig.

– Henry hadde laget en trakt inn mot jordbærene der fella sto. Skjæra rakk ikke å si sin egen fadervår før den var død. Den døde umiddelbart og avlivingen ble gjort på en helt forsvarlig måte, sa Mejdell Jacobsen.

– Det er ikke grunnlag for å dømme han. Han har rett til å ta ut skadedyr i sin hage, uavhengig av jakttider. Han må frifinnes fordi hans planlagte humane avliving av skjæra var vellykket og dyrevelferdsmessig forsvarlig, sa han.

Advokaten mente også at botens størrelse er helt uforholdsmessig og uproporsjonal. Han la ned påstand om full frifinnelse.