Demonstrerte rottefella som drepte skjæra for dommerne

– Da måtte jeg satt det høyt. Og da hadde skjæra vært oppå der. Og hver gang jeg skulle høste, måtte jeg ha tatt bort nettet, svarte Henry Aaseth.

– Upraktisk?

– Ja.

– Var det fare for at andre ting ville kunne komme i rottefella?

– Nei, kattene går ikke i jordbæråkeren. Det satt 15 skjærer på lystråden over. Så det var ingen tvil om hva som skulle gå i fella. Det var den som var i hagen.

– Har du piggsvin i hagen?

– Nei.

– Hvor lenge var fella uten tilsyn?

– Cirka to døgn.

– Hvorfor gjorde du ingen tiltak for å finne ut når du kunne felle skjære?

– Det er et skadedyr og jeg tenkte ikke anderledes.

– Var det fare for at skjæra kunne sette fast vingen i fella?

– Nei, for den måtte gå inn mot fella på en måte at den måtte bli tatt over nakken, sa Henry Aaseth.

Så forklarte han at skjærene er en pest og en plage for ham, og at godt over halvparten av jordbærene ble skadet.

– Kjeltringer som stjeler på butikken vår går fri. Vi anmelder dem og de tilstår, men politiet henlegger sakene, fortsatte han.

– Brukte én time på saken

Aktor Henning Klauseie sa i sitt sluttinnlegg at Aaseth ikke kunne være sikker på at ikke fella kunne ramme andre dyr, eller at skjæra hadde tråkket i fella. Derfor mener han avlivingen ikke er gjort dyrevelferdsmessig forsvarlig.

– Aaseth hadde ikke anledning til å avlive. At han ikke visste at det ikke var lov å jakte skjære har ingen betydning. Det er en rettsuvitenhet. Erfarne jegere vet at jakttidene er ulike. At han velger å ikke sette seg inn i det, innebærer at han ikke er straffri, sa Klauseie.

– Det er lovgiver som sier dette er straffbart. Og det må retten ta stilling til. Når det gjelder kapasitet og tidsbruk, så er det et avhør på 25 minutter. Påtalemessig har vi brukt omtrent det samme. Vi har kun brukt en drøy time på saken og den har ikke fortrengt andre saker, la politiadvokaten til, før han la ned krav om at skjærejegeren må betale sakens omkostninger.

– Forsvareren må han betale selv. Så bør han betale saksomkostninger på 3000 kroner og 18.000 kroner i bot.

– Dreier seg om fornuft

– Faktum er klart. Skjæra er død, men dette dreier seg ikke bare om jus, men også fornuft, sa forsvareren til Henry, Jørn Mejdell Jakobsen.

Han framholdt at det at avlivningen skjedde utenfor jakttid likevel kan være lovlig. Og han mente at retten må vurdere skadene fuglene har gjort. Jordbæravlingen er ødelagt.

– Det kan etter loven jaktes hele året dersom skjærene har gjort skade av vesentlig betydning. Det er dette som er tilfelle i denne saken. Henry har jo gjentatte ganger forsøkt andre tiltak, sa forsvareren.

Han var også helt klar på at avlivingen må anses som forsvarlig.

– Henry hadde laget en trakt inn mot jordbærene der fella sto. Skjæra rakk ikke å si sin egen fadervår før den var død. Den døde umiddelbart og avlivingen ble gjort på en helt forsvarlig måte, sa Mejdell Jacobsen.

– Det er ikke grunnlag for å dømme han. Han har rett til å ta ut skadedyr i sin hage, uavhengig av jakttider. Han må frifinnes fordi hans planlagte humane avliving av skjæra var vellykket og dyrevelferdsmessig forsvarlig, sa han.

Advokaten mente også at botens størrelse er helt uforholdsmessig og uproporsjonal. Han la ned påstand om full frifinnelse.