Syriske Abeer er full av lovord om sitt nye hjemland. Hun kom til Norge for ett år siden og elsker regnet, den friske, kalde luften og folket.

– Jeg elsker nordmenn. Dere har et spesielt hjerte her, virkelig. Men det viktigste mangler for meg her i Norge; døtrene mine, sier Abeer til TV 2.

Abeer er mor til fire jenter. Maya (17), Marya (14) og tvillingejentene Lamar og Lorin (7).

Jentene lider

Det er den ene tvillingjenta Abeer er aller mest bekymret for.

– Da jeg forlot dem i Tyrkia, var jentene mine like høye. Nå har hun ene sluttet å vokse. Alle jentene savner meg, men denne jenta savner meg veldig veldig mye. Hun sier det hele tiden, og nå utvikler hun seg ikke som søsteren, forteller Abeer.

Hun snakker med døtrene på skype. Det er det nærmeste hun har kommet døtrene på ett og et halvt år.

Ektemannen forsvant

Abeer flyktet fra Syria etter at mannen hennes forsvant sporløst for fem år siden. Ingen vet hvem som tok ham, og hun fryktet for sitt eget og døtrenes liv. Hun kom seg til Tyrkia med de fire jentene sine, men det var umulig for den syriske økonomen å skaffe seg arbeid, og hun klarte ikke forsørge dem.

Til slutt sa hun til døtrene det bare var en utvei. Den utveien var å reise over havet til Hellas, og la jentene være igjen hos bestemoren i Istanbul.

Abeer snakker med barna sine på Skype. Hun lærer dem norske ord, og sier at «Jeg elsker deg» er det viktiste de må lære. FOTO: Ole Ebbesen/TV 2
Abeer snakker med barna sine på Skype. Hun lærer dem norske ord, og sier at «Jeg elsker deg» er det viktiste de må lære. FOTO: Ole Ebbesen/TV 2

Flukten til Norge tok seks måneder, og hun fikk oppholdstillatelse som flyktning fra Syria.

Hun trodde det skulle gå raskt å få gjenforening med døtrene.

– Dere aksepterte meg, dere ga meg et liv her, men livet mitt er ikke komplett. Jeg har fire barn som venter alene. De er bare barn, og trenger sin mor, sier hun.

Venter på UDI

Etter ett år i Norge er situasjonen fremdeles den samme. Jentene kommer seg ikke ut av Istanbul. Leiligheten de bor i er et fengsel for dem.

– Det er ikke trygt for dem å gå ut. De er syriske, og tyrkere liker oss ikke. Det er ingen mulighet for barna mine til å gå på skole der, sier hun.

Tyrkia nekter Abeer visum, så hun får heller ikke besøkt jentene sine der.

– Jeg bare venter og venter og venter. Det er veldig vanskelig. For små barn er det enda vanskeligere. De vil ikke vente lenger, de har glemt hvordan et normalt liv er, sier hun.

– Man har gjort det vanskelig

Hun snakker med TV 2 fordi hun ikke er alene i denne situasjonen. Hun flyktet fra Syria fordi hun var sikker på å bli drept, og i Istabul var det umulig å finne seg arbeid. Det er mange kvinner som er alene med barna, og det er ingen som hjelper dem.

– Vi er flyktninger, men vi er også mennesker som dere. Vi er ikke bare en statistikk. Jeg har lidd så mye, det er mange ting jeg ikke ønsker å huske. Jeg håper å finne en jobb her, og finne meg selv igjen, sier Abeer.

Georg Schjerven Hansen jobber i SEIF som hjelper flyktninger og innvandrere med det norske regelverket. FOTO: TV 2
Georg Schjerven Hansen jobber i SEIF som hjelper flyktninger og innvandrere med det norske regelverket. FOTO: TV 2

Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) kritiserer regjeringen, og mener sakene om familiegjenforeningen tar altfor lang tid.

– Her har man laget et system som går ut på å gjøre det vanskeligst mulig å fremme lovlige søknader, sier Georg Sherven Hansen, som jobber med å hjelpe flyktninger.

Søknadsgebyret har økt fra 5900 kroner til 8000 kroner for voksne søkere. Det har også blitt kortere frist for å legge disse pengene på bordet. Før hadde man ett år på seg for å skaffe pengene etter man hadde fått opphold, nå er det seks måneder.

– Når du bor på asylmottak og får 2500 i måneden for å dekke alle utgifter, er 8000 kroner en formue, sier Hansen.

UDI vil prioritere saken

Abeer er ikke alene, og UDI har 1250 saker på bordet hvor syriske mødre, fedre og barn som har fått opphold i Norge kjemper for å være sammen med familien sin.

– Denne moren har ikke møtt barna sine på over et år, er det godt nok for UDI?

– Nei, det er trist å høre. Det er derfor vi virkelig har jobbet med å forenkle prosessen med å søke familiegjenforening, og øke kapasiteten til å behandle sakene, sier Cecilie Amundsen ved Oppholdsavdelingen i UDI.

Prosessen med å søke familiegjenforening er komplisert, og selv norske offentlige ansatte sliter med å forstå regelverket, bekrefter UDI.

– Vi jobber med å gjøre det lettere for søkerne å søke familiegjenforening til Norge, understreker Amundsen.

Overfor TV 2 lover UDI å prioritere denne saken, siden barna er mindreårige.