Dersom det var valg i dag ville De Grønne havnet på vippen mellom blokkene viser søndagens måling Kantar TNS har laget for TV 2.
Fallet fortsetter
Nedturen fortsetter for Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet fortsetter. Partiet går tilbake 1,1 prosentpoeng fra forrige måling torsdag, og får 26,8 prosent.
Det er samme oppslutning som Høyre fikk ved stortingsvalget i 2013 og en laveste oppslutningen som er målt for Arbeiderpartiet siden 4. februar 2013.
Et slikt valgresultat ville gitt 49 mandater på Stortinget, som er 6 færre enn partiet fikk ved valget i 2013.
Senterpartiet får en oppslutning på 11,2 prosent (- 0,9) og ville fått 21 mandater på Stortinget, mens SV får 5,7 (+ 0,2) og 10.
LES OGSÅ: Kjetil Løsets blogg om bakgrunnstall
Samlet sett har de tre rødgrønne partiene dermed 80 mandater, like mange som de fire partiene på borgerlig side, mens De Grønne havner på vippen med 8 og Rødt ligger an til 1 mandat i Oslo.
Frp over valgresultatet
Samtidig øker begge de to regjeringspartiene og for første gang siden forrige stortingsvalg er Fremskrittspartiet over valgresultatet med 16,7 prosent. I 2013 fikk partiet 16,3 prosent.
Det ville gitt 31 mandater på Stortinget, to flere enn partiet fikk i 2013.
Også Høyre går frem 0,9 til 24,2 prosent, som ville gitt 45 mandater, bare fire færre enn Arbeiderpartiet.
LES OGSÅ: Disse ville kommet inn på Stortinget
Under sperregrensa
Både KrF og Venstre sliter med sperregrensa på 4,0 prosent. Det er denne som avgjør om de får være med å kjempe om de 19 utjevningsmandatene.
KrF øker med 0,5 prosentpoeng og får 3,7, mens Venstre får 3,1 (- 0,1).
De grønne ligger fortsatt over med 4,6 (- 0,1), mens Rødt får 2,9 (- 0,2).
Andre partier og lister får 1,2 (- 0,3). I denne gruppen fordeler oppslutningen seg slik: De Kristne får 0,3, Helsepartiet 0,2, Kystpartiet får 0,2, Pensjonistpartiet 0,2, Demokratene 0,1, Liberalistene 0,1 og Nordmørslista 0,1.
Om målingen
Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 1694 personer i tidsrommet 21. - 25. august. 79,2 prosent oppga partipreferanse, mens det var 81,0 som oppga preferanse i målingen som ble publisert torsdag. Feilmarginen er +/- 1,1 - 2,3 prosentpoeng.
Målingen gir en oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet. Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.
