Fremskrittspartiet er vinneren på målingen 24. august. Partiet får en oppslutning på 15,4 prosent, en fremgang på 2,7.

Partiet har fått langt bedre tak på tidligere velgere. 70 prosent av velgerne som stemte på Frp i 2013 sier de vil gjøre det samme i dag. Partiet styrker seg i alle aldersgrupper og går særlig frem på sør- og vestlandet. Det er nå bare 10 prosent av de tidligere Frp-velgerne som er usikre, dermed er partiet nær fullmobilisert på dette nivået, som bare er 0,9 prosentpoeng under valgresultatet fra 2013.

Frp henter nå like mange tidligere høyrevelgere som det er tidligere Frp-velgere som foretrekker storebroren i regjeringen.

Høyre går tilbake 0,5 prosentpoeng til 23,3 prosent. 69 prosent av velgerne fra forrige valg sier de vil stemme på partiet. Høyre mister fortsatt en del tidligere velgere til Senterpartiet, men har ikke lenger nettotap av velgere til Arbeiderpartiet. Bytteforholdet mellom de to regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er nå for andre måling på rad nær null.

Høyre har lavere oppslutning blant yngre velgere enn på de siste målingene, mens de øker oppslutningen blant eldre velgere. Høyre er klart største parti blant de som er intervjuet på sør- og vestlandet, foran Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiet går fortsatt tilbake, denne gang med 0,5 prosentpoeng til 27,9. Det skyldes først og fremst at det er færre tidligere Ap-velgere som vil gjenta sitt valg. 67 prosent av Ap-velgerne fra 2009 sier de vil stemme på partiet igjen. Partiet øker kraftig i gruppen som ikke stemte ved forrige valg. Dette er velgere som er lett å miste når det nærmer seg valg.

Arbeiderpartiet mister fortsatt mange velgere til Senterpartiet og denne gang også til SV, hvor lekkasjen er på netto 39.000 velgere fra forrige valg. Arbeiderpartiets oppslutning øker blant de unge, mens den går ned blant eldre velgere.

SV får 5,5 prosent, ned 0,9. Det skyldes at svært høye andelen lojale velgere de hadde på forrige måling går ned, mens overgangen fra Arbeiderpartiet øker. I tillegg mister SV denne gang en del tidligere velgere til Senterpartiet.

Senterpartiet får 12,1 prosent, frem 1,6. Det skyldes først og fremst økt lojalitet blant tidligere velgere, og kraftig økning i gruppen av velgere som ikke stemte ved forrige stortingsvalg. Samtidig er det klart færre tidligere Frp-velgere som sier de vil stemme Senterpartiet.

Kristelig Folkeparti faller under sperregrensa med 3,2, en kraftig nedgang fra forrige måling på 1,3. Hovedårsaken er at svært mange flere av partiets tidligere velgere har satt seg på gjerdet. Hver fjerde KrF-velger fra 2013 er usikker, og netto er det 19.000 tidligere velgere som har forlatt KrF og nå vil stemme på regjeringspartiene Høyre og Frp. I tillegg er partiet mye m indre attraktivt blant velgere som satt hjemme i 2013.

Venstre får nye katastrofetall med 3,2 (- 0,3). andelen lojale velgere synker. bare fire av ti vil gjenta sitt valg og partiet mister velgere til alle de andre som kjemper om stortingsplass. Det lille tilsiget de har kommer fra regjeringspartiene.

MDG øker kraftig i andelen tidligere velgere, i tillegg øker overgangene fra SV, samtidig som de får 14.000 velgere fra regjeringspartiene Høyre og Frp.

Rødt styrker seg blant tidligere velgere, men henter klart færre nye velgere.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med intervju av 1070 personer i tidsrommet 18. - 23. august. Målingen er en oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. 81 prosent oppga partipreferanse.

Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet. Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.

Feilmarginen er +/- 1,4 - 2,8 prosentpoeng.