Mor, far og Emil (13) henter takknemlig poser med mat hos Frelsesarméen i Trondheim. Her har de vært flere ganger i det siste.
Det er snart to år siden politikerne gjorde et vedtak som førte familien inn i den trangeste økonomiske situasjonen de noensinne har vært i.
– Politikerne vedtok å kutte i barnetillegget. Det førte oss inn i en situasjon som holder på å ta knekken på vår familie, sier pappa Per Ottar Solheim.
Fatalt forlik
I 2014 inngikk regjeringspartiene et forlik med Venstre og Kristelig Folkeparti. Det skulle lønne seg å arbeide framfor å motta penger fra staten. Barnetillegget for de uføre skulle derfor kuttes betydelig ned, og herfra startet den økonomiske nedturen for familien Solheim med sju hjemmeboende barn.
– Det er svært dyrt å ha sju barn, forteller de, og lister opp hva de har måttet nekte sine barn etterhvert som barnetillegget uteble.
Færre bursdager
– Vi har måttet si nei til ungene våre når de har blitt bedt bort i bursdager. Og har også opplevd å finne igjen invitasjoner som de har gjemt unna fordi at de vet vi ikke har råd til å kjøpe noen gave.
Også deres egne barns bursdager blir droppet. Ikke alle de sju kan regne med egen barnebursdag hvert år.
– Vi feiret Håkons bursdag da han fylte sju, forteller mor og far, som også må sette foten ned for andre aktiviteter.
– Ingen barn her i huset kan delta i fritidsaktiviteter som koster penger, og det er jo som kjent det meste, sier mamma Henriette.
En av sønnene hadde lyst til å begynne med fotball, men fortalte selv foreldrene at det ikke var mulig. Fordi det jo koster penger, og krever utstyr.
Tomt for mat
– Men det verste er selvsagt de gangene det er tomt for mat , sier mor.
Og det ennå er dager igjen til lønn og trygd kommer.
– De første gangene vi måtte dra ned til Frelsesarméen for å tigge mat gråt jeg, forteller hun, det føltes så uverdig. Men må man så må man!
Storfamilien er blitt eksperter på å finne billig mat i butikkene. Halv pris på matvarer som holder på å gå ut på dato. Og de dyrker selv grønnsaker i drivhuset sitt.
Miséren startet da barnetillegget ble besluttet kraftig redusert. Fram til da hadde den barnerike familien klart seg tålelig greit.
Føler seg fattige
– Vi så på oss selv som en alminnelig familie i et alminnelig boligstrøk, riktignok ualminnelig fordi vi har så mange barn, men likevel, det gikk da rundt.