– Vi trenger et helsevesen som er mer opptatt av døden

Professor og kreftlege Stein Kaasa jobber for bedre omsorg og pleie av uhelbredelig syke og døende pasienter.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Døden i medisinutdanningen er ikke veldig høyt prioritert, sier professor og kreftlege Stein Kaasa til TV 2.

Han snakker ivrig om behovet for økt kunnskap om palliasjon, som er det medisinske fagområdet for smertelindring, behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende.

– Vi trenger et helsevesen som er mer opptatt av døden, sier Kaasa.

I fjor ble han av regjeringen oppnevnt som leder av et utvalg som skal foreslå tiltak som kan gi en bedre omsorg og pleie av uhelbredelig syke og døende.

Kreftlege Stein Kaasa.
Kreftlege Stein Kaasa.

Fenomenet død må være med i utdanningen

– Det at man faktisk dør, er et fenomen som må være med i utdanningen. Ellers får du et amputert helsevesen, sier legen.

I sitt yrkesliv har Kaasa jobbet mye med smertelindring. Han var sentral i utviklingen av avdelingen for lindrende behandling og kreftomsorgen ved St. Olavs Hospital, og er nå leder for kreftavdelingen ved Oslo

– Tilbudet er godt nok på noen få steder i Norge, men i veldig mange kommuner og på veldig mange sykehus er det ikke godt nok, sier han.

Som i Nord-Norge, der man ikke er oppe på ønsket nivå hva angår livshjelp til, og behandling av døende.

Etterlyser en organisert enhet

– Vi mangler en organisert enhet for å gjøre det her på et faglig godt nivå, sier utvalgsmedlem og overlege Sigve Andersen ved kreftavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø til TV 2.

– Vi er i gang med å utvikle gode, etablerte strukturer hvor vi kan drive fagutvikling, utdanning og veiledning av kommunene, sier han.

Det handler ikke bare om de døende, men også om å gi hjelp og trøst til de nærmeste pårørende. Det er et krevende oppdrag, og utvalget ser for seg en samhandlingskjede med alt fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene og kommunehelsetjenesten.

Kommunene vil få et betydelige ansvar, og der vil man kunne støtte seg til den kompetanse som kirken har i det å håndtere mennesker, liv og død.

Må ta seg tid

For også kirken ønsker å bidra. Prester generelt, men kanskje spesielt sykehusprester har god kompetanse i å møte og samtale med mennesker om liv og død.

– Det handler om å se hele mennesket, og ta seg tid. Dermed handler det også om penger til mannskap. Dette er krevende arbeid, dette tar tid, og det må settes av god tid til slike samtaler. Ellers gjør man vondt verre, sier sogneprest Kjell Y. Riise i Tromsø domkirke til TV 2.

Et langt bedre tilbud til uhelbredelig syke og døende, hjemme, på sykehus eller institusjon uansett hvor de bor i landet, er utvalgets mål. De mener fagfeltet ikke er tilstrekkelig prioritert i utdanningen.

– Det er ikke godt nok i dag. Derfor er utvalget i gang med å gå gjennom utdanningene og vi vil komme med forslag om hvordan dette kan bli bedre i framtiden, sier utvalgsleder Kaasa.

Krevende å jobbe nær døden

Det handler om å gi helsearbeidere mer kunnskap om et utfordrende fagfelt, for det å jobbe så tett på døden er krevende, forteller overlege ved UNN og utvalgsmedlem Sigve Andersen.

– Spesielt for de som ikke er vant til å forholde seg til døden, og ikke kanskje har reflektert over egen dødelighet heller.

Det vil koste, men det bekymrer ikke utvalgslederen. Han har tillit til at man på politisk nivå vil bidra til å utvikle et tilbud som bringer Norge opp på et godt nivå i europeisk sammenheng.

– Jeg tror Norge vil ha både råd, og mulighet til å tilby alle pasienter en god palliasjon i Norge, sier Kaasa.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook