Kliniske studier er viktig for å gi norske pasienter tilgang til nye behandlingsmuligheter. Tidligere i sommer uttalte kreftlege Steinar Aamdal i Aftenposten at norske pasienters muligheter for å delta i kliniske studier er avhengig av hvor de bor og hvor ressurssterke de er. De siste årene har antall kliniske studier gått ned med 30 prosent i Norge, mens de i snitt har økt med 30 prosent i resten av Europa, viser tall fra en ny rapport fra Menon Economics.

Den viktigste effekten og verdien av kliniske studier er den pasientene får gjennom et dokumentert bedre behandlingstilbud. Norske pasienter får, gjennom studiene, tilgang til behandling mellom 6 og 7 år før den er tilgjengelig på markedet og de får i tillegg ekstra oppfølging fra helsepersonell - noe som gir betydelig helsegevinst for pasientene som deltar. Alt arbeid som utføres på sykehuset i forbindelse med en klinisk studie på oppdrag fra industrien betales for av legemiddelfirmaene. Årlig betaler firmaene 277 millioner kroner til sykehusene for slike studier, og studiene erstatter dessuten i noen grad den ordinære behandlingen hvilket sparer sykehusene for 40 millioner kroner hvert år.

Så hvorfor klarer ikke Norge å henge med utviklingen i resten av Norden og Europa? Svaret er at vi har laget et system der det ikke lønner seg å utføre kliniske studier. Leger og helsepersonell på sykehusene gjør så godt de kan, men det ender opp som ekstra innsats fra ildsjeler som jobber overtid for å få tid til å gjennomføre studiene. I rapporten fra Menon Economics oppgir 60 prosent av helsepersonellet at de jobber overtid når de deltar i studier, i gjennomsnitt 6 timer ekstra per uke.

Mens helsepersonell på sykehuset løper beina av seg gjør myndighetene og politikerne svært lite med problemet. Helseminister Bent Høie svarte i VG i sommer at han har satt i gang et arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet som skal se på hvordan kliniske studier og utprøvende behandling kan bli lettere tilgjengelig for pasientene. Det trengs ikke noe arbeid i departementet for å se på dette – det har allerede blitt gjennomarbeidet gjennom HelseOmsorg21-strategien og Legemiddelmeldingen, og det finnes til og med en handlingsplan for hvordan vi skal få det til!

Det snakkes om at Norge er i ferd med å få et todelt helsevesen, men her har vi en mulighet til å tilby det nyeste av behandlingsmuligheter på norske sykehus uten å belaste de offentlige budsjettene. Men fremfor å gripe muligheten, gi sykehusledelsen i oppdrag å gjennomføre industrifinansierte kliniske studier og sørge for at legene som gjennomfører studiene får noe igjen for arbeidet, så ber altså Bent Høie om enda en utredning. Det er en ansvarsfraskrivelse Norge ikke har råd til og norske pasienter ikke har tid til.

Innlegget er skrevet av Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien og Erland Skogli, partner i Menon Economics.