Historiske valg
Norske velgere er på vandring. Siden 2013 har Erna Solberg styrt landet, først med en Høyre-Frp-regjering som ble utvidet med Venstre i 2018 og med KrF fra 2019 til en flertallsregjering.
Mens flere valg har vist svært knappe marginer, har resultatet vært langt klarere etter andre valg. Her har vi samlet noen nøkkelopplysninger om historiske valg.
Frp i regjering
Det ble et klart flertall for regjeringsskifte ved valget i 2013. De fire borgerlige partiene forhandlet frem en samarbeidsavtale.
Kristelig Folkeparti og Venstre valgte å bli støttepartier, mens Høyre og Fremskrittspartiet laget regjering. Dette er første gang Frp har hatt regjeringsmakt.
Fortsatt rødgrønt
Ved stortingsvalget i 2009 klarte partiene som fire år tidligere dannet en flertallsregjering å bli gjenvalgt med knappest mulig margin.
Venstre falt under sperregrensen og partileder Lars Sponheim falt ut av Stortinget. Som en følge av det varslet han valgnatten sin avgang som partileder.
SV i regjering
Valget i 2005 var første gang Arbeiderpartiet gikk til valg sammen med andre partier. Det rødgrønne regjeringsalternativet fikk 48,0 prosent av stemmene.
Det var nok til et flertall av mandatene på Stortinget for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og den rødgrønne flertallsregjeringen så dagens lys.
Arbeiderpartiet nede for telling
Fire år tidligere var stemningen langt dårligere hos Arbeiderpartiet.
Etter halvannet år med Jens Stoltenberg som statsminister var velgernes dom knusende.
Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg gjennom tidene og Norge fikk en borgerlig regjering med Kjell Magne Bondevik som statsminister.
Jaglands smertegrense
I 1997 stilte daværende statsminister Thorbjørn Jagland (Ap) i realiteten «kabinettspørsmål» til velgerne med tallet 36,9.
Arbeiderpartiet gjorde et godt valg, men ikke så godt som fire år tidligere. Dermed valgte Jagland å gå av.
Det ga Norge en sentrumsregjering for første gang siden 1972.
EU-kamp ga velgervandring
I 1993 var mange velgere på vandring som følge av EU-saken.
Anne Enger Lahnstein ledet Senterpartiet til et historisk godt valgresultat.
Partiet fikk flere mandater enn Høyre og ble dermed nest størst på Stortinget.
Frp blir et stort parti
Ved valget i 1989 var det Carl I. Hagens tur til å juble mest. Fremskrittspartiet fikk sitt gjennombrudd som et stort parti på ikke-sosialistisk side.
Også Sosialistisk Venstreparti gjorde et svært godt valg, mens Arbeiderpartiet gikk tilbake.
Hagen på vippen
Valgkampen i 1985 handlet om Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.
Både Arbeiderpartiet og Høyre fikk høy oppslutning.
Men Carl I. Hagen fikk en drømmeposisjon da Fremskrittspartiet havnet på vippen mellom blokkene.
Les mer og se bilder fra valget i 1985 her
Høyrebølge over Norge
Gro Harlem Brundtland ble 4. februar 1981 Norges første kvinnelige statsminister. Valgkampen samme høst ble en ren duell mellom henne og Høyres Kåre Willoch.
Debattene mellom de to tilførte norsk politikk ny temperatur i Norge.
Spennende valgnatt endte rødt
Valgnatten i 1977 ble svært spennende. Resultatet svingte fra time til time.
Arbeiderpartiet ble til slutt berget av noen få gjenglemte SV-stemmer i Nordland.
De borgerlige partiene tapte dermed valget.
Ytterpartier på fremmarsj
Stortingsvalget i 1973 kom et år etter at det norske folk sa nei til medlemskap i EF. Det påvirket velgerne.
Arbeiderpartiet gjorde et dårlig valg, mens Sosialistisk Valgforbund og Anders Langes parti ble de store overraskelsene.
Sulten på mer historie? Her kan du lese partienes historie