Utenlandske sjåfører skylder millionbeløp, men politiet har ikke betalingsterminaler ...

FALKENSTEN/ÅLESUND (TV 2): Tusenvis av utenlandske sjåfører gir blaffen i å betale fartsbøter og andre forelegg de har fått av norsk politi.

Til sammen skylder utenlandske sjåfører nå svimlende 47 millioner kroner til staten.

Listen fra Statens innkrevingssentral inneholder ubetalte bøter fra sjåfører fra hele 115 land verden over.

Polske sjåfører topper lista med 1300 forelegg som ikke er gjort opp, deretter er det 1232 bøter til tyske sjåfører.

UP-patruljer tok oppstilling på fylkesvei 310 ved Falkensten i Vestfold. Det er ikke mange turister langs veien akkurat her, men det mangler ikke på fartssyndere som blir vinket inn.

– Stadig flerer bilistene som blir stoppet spør etter Vipps, forteller politibetjent Christina Skautvedt.

Kritiske
Til sammen er det 47 millioner kroner i ubetalte bøter som innkrevingssentralen prøver å drive inn fra utlandet.

Mye av dette er fartsbøter som UP har skrevet ut og foreleggene er sendt til innkrevingssentralen. UP har ikke betalingsterminaler i sine biler slik at bøtene kan gjøres opp på stedet, og det er IKT nokså hoderystende til.

– At politiet ikke har betalingsterminaler i sine biler i 2017 er veldig gammeldags. Vi vet at brukerne vil kreve effektive og digitale tjenester, det er de modne for. I tillegg går vi altså glipp av store inntekter til offentlig sektor. Dette forventer jeg UP og norsk politi gjør noe med, sier Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT Norge.

Skeptisk
UP-sjef Runar Karlsen er svært skeptisk til at politiet skal stå for innkreving av fartsbøter.

– Årsaken er at vi har en arbeids- og ansvarsfordeling. Politi og påtalemyndighet forebygger kriminalitet, etterforsker og påtaler straffbare forhold, mens det er andre som har ansvaret for fullbyrdelse av straffen, sier Karlsen til TV 2.

Han mener også det vil gå ut over politiarbeidet.

– Det handler også om hva politiet skal bruke ressursene på. Det vil gå med en god del tid hvis man skal følge opp og sørge for at betaling skjer på stedet. Vi har jo et fokus på trafikksikkerhet og vi måles kun på at vi opplever færre alvorlig ulykker og færre drepte på veiene, forklarer Runar Karlsen.

Vil ha endringer
Ifølge UP-sjefen vil betaling på stedet også innebære at de må ta i mot kontanter.

– Det er fortsatt et lovlig betalingsmiddel, og da må man må eventuelt kjøre etter noen for å ta ut penger i minibank og bruke verdifull polititid for å få inn penger, mener Karlsen.

IKT Norge mener forbrukerne er mer enn klar til å dra kortet når de blir stanset i kontroll.

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT Norge
Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT Norge

– Jeg forventer at UP og politiet tar innbyggerne på alvor. Skal vi lykkes med å omstille offentlig sektor og få flere skattepenger inn, så må man tilpasse seg brukernes sine. Brukerne er modne for å betjente seg selv digitalt og det må også UP lære av, sier Heidi Arnesen Austlid i IKT Norge.

UP holder døra på gløtt.

– En må ta stilling til en del prinsipielle ting i forhold til hvem som skal gjøre hva av offentlige myndigheter. Hvordan løser vi det at noen ikke vil eller kan betale? EUs regelverk sier at alle nasjonaliteter skal behandles likt, det gjelder uavhengig av nasjonalitet fører kommer i fra. Så det er en rekke problemstillinger som må avklares. Men igjen – 50 millioner kroner årlig er mye penger – det kan godt hende det er smart å utrede en slik ordning, sier UP-sjef Runar Karlsen.

Dette er oversikt over de landene som har flest utbetalte bøter.
Dette er oversikt over de landene som har flest utbetalte bøter.
Lik TV 2 Nyhetene på Facebook