Slår alarm: Halvparten av norsk villaks er borte

Slår alarm: Halvparten av norsk villaks er borte
ÅLESUND (TV 2): Den knøttlille lakselusa har tatt livet av 250 000 villaks i løpet av bare fem år.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det viser nye analyser som presenteres i en rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen (VLR) i dag.

– Vi har for første gang i en nasjonal analyse vist at lakselus sannsynligvis påvirker størrelsen på villaksbestandene. Ifølge analysen var samlet årlig tap av villaks på grunn av lakselus i størrelsesorden 50 000 laks per år for årene 2010-2014, det vil si et tap av 10 % av villaksen grunnet lakselus, sier Torbjørn Forseth som er leder i VRL.

Lakselusa lever som en parasitt på laksefisk og forsyner seg av slimet, huden og blodet til fisken.

Kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Sjømat Norge, foreningen for over 500 sjømatselskap i Norge, svarer dette på funnet.

LUS:Denne laksen på over 5 kilo ble tatt i elva Vista i Vistdalen i Møre og Romsdal i går og var full av lus. Foto: Sindre Mittet 
LUS:Denne laksen på over 5 kilo ble tatt i elva Vista i Vistdalen i Møre og Romsdal i går og var full av lus. Foto: Sindre Mittet 

– Nå har ikke vi fått anledning til å lese rapporten. Men det er to ting laksenæringen kan bidra med. Det er å redusere rømming og holde lave lusenivå i anleggene. Det gjøres et godt arbeid på det hver dag, og det skal vi fortsette med, sier Kvistad til TV 2.

Det er fortsatt rømt oppdrettslaks som er den største trusselen mot villaksen.

Mange trusselfaktorer

– Mange bestander er genetisk påvirket av at rømt laks har gytt med villaks i elvene. Slike genetiske endringer kan være uopprettelige. Villaks med oppdrettsfisk i slekta kan være dårligere tilpasset livet i naturen. En ny undersøkelse har vist at innkryssing av oppdrettslaks endrer alder og størrelse ved kjønnsmodning på laks fra norske elver, ved at det blir færre stor laks som har vært mer enn to år i sjøen, sier Forseth.

Rapporten til rådet slår fast at det i fjor vandret ca 470 000 villaks fra havet opp i elvene. Det er mer enn en halvering siden 1980-tallet.

– Det er mange trusselfaktorer mot villaksen, og forskerne er enig om at 95 prosent av villaksen dør ute i havet. Der ligger det største problemet. Så skal havbruksnæringa skal gjøre sitt, svarer Kvistad på vegne av oppdretterne.

– Overlevelsen i havet er redusert de siste 30 årene av årsaker vi kjenner lite til. Når vi får menneskeskapte påvirking som rømt oppdrettslaks, luseproblematikk, gyrodacactylus salaris, sur nedmør og vannkraftutbygging på toppen, så blir det lite laks igjen og lite overskudd å fiske på. Fisket er markant redusert i 10-15 årene, sier Torbjørn Forseth til TV 2.

Plass til begge

– Hva må gjøres for å redde villaksen?

– Det er to løsninger på det. Vi må ha rømningssikre anlegg og det jobbes det med. Eller så må fisken steriliseres. Jeg tror det er veldig viktig å komme sammen å innse at vi har problemer. Store deler av oppdrettsnæringa gjør det, så hvis en slår alle gode krefter sammen må det skje noe annerledes enn i det siste de 10-15 årene, sier Torbjørn Forseth i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

– Er det plass til både villaks og oppdrettslaks?

– Ja, helt klart. I Norge i dag drives stort laksefiske i dag, og vi har verdens største laksenæring på oppdrettsiden. Vi som organisasjon og flere oppdrettselskap har godt samarbeid med en rekke elveeiere i Norge for å sørge for å leve side om side, både havbruksnæringen og villaksnæringen, sier Are Kvistad i Sjømat Norge.

Rådslederen tror også på at det er plass for begge næringene.

– Oppdrettsnæringen er stor og kraftig og mektig næring, men villaksnæringen er også viktig næring. Jeg tror det norske folk er opptatt av ta vare på villaksen og det er definitivt håp for det hvis det tas grep. De menneskeskapte faktorene kan vi gjøre noe med, slår Torbjørn Forseth fast.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook