Berit (59) fikk beskjed om at hun hadde vrangforestillinger – hadde to hjernesvulster

TUNGT: For Berit er det tungt å tenke tilbake på månedene hvor alle rundt henne var overbevist om at hun led av vrangforestillinger. Nå prøver hun å se fremover og ta én dag av gangen.
TUNGT: For Berit er det tungt å tenke tilbake på månedene hvor alle rundt henne var overbevist om at hun led av vrangforestillinger. Nå prøver hun å se fremover og ta én dag av gangen. Foto: TV 2
KRISTIANSAND (TV 2): Uhelbredelig syke Berit Vik Høitorp og familien tror hjernesvulstene kunne vært oppdaget langt tidligere.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det var et slag i ansiktet, forteller Berit Vik Høitorp (59).

I begynnelsen av 2015 fikk hun beskjeden som over 3.000 kvinner får årlig; hun hadde brystkreft.

– Jeg hadde ingen symptomer, og var hos legen på rutinekontroll med mammografi. Men så ringte de en stund senere og fortalte at det ikke så bra ut, forteller Berit.

Hun får diagnosen brystkreft, og like etter starter behandlingen. Kreften er aggressiv, og Berit må operere vekk det ene brystet.

– Etter operasjonen fikk jeg beskjed om at de hadde klart å redde meg fra spredning, at jeg var kreftfri, sier hun.

Lite visste hun at dette bare var starten på det hun nå omtaler som et mareritt.

– Selv om jeg var sliten av behandlingen, så var jeg jo sjeleglad. Jeg var positiv og optimistisk, minnes Berit.

Endret personlighet

Men like etter operasjonen skjer det noe med Berit. Hun merker det ikke selv, men rundt henne blir familien og venner bekymret. Berit virker altoppslukt av kreften og prater ikke om annet.

Om nettene sitter hun våken og googler seg frem til informasjon om sykdommen. Noen morgener våkner mannen hennes av at hun holder opp ark med informasjon foran ansiktet hans.

– Vi kunne ikke ha en normal samtale. Fra hun våknet opp til hun la seg, så snakket hun bare om kreft. Hun mente at legene hadde gjort en feil ved å fjerne brystet hennes, og hun klarte rett og slett ikke å slutte å tenke på dette, forteller datteren Mariann Vik (29), mens moren nikker.

– Jeg ser jo nå at det var helt abnorm oppførsel, men jeg skjønte det ikke da, sier Berit.

I journalene står det flere ganger oppført at Berits datter og ektemann fortvilet kontakter fastlegen med bekymring. De kjenner ikke igjen den vanligvis så fornuftige 59-åringen, og vil at legene skal undersøke henne mer. Blant annet spør datteren gjentatte ganger om det kan bli tatt MR av hodet.

– Hun var som en annen person og var helt manisk. Jeg skjønte ikke hva det var, men etter hvert ble jeg overbevist om at sykdommen hadde gått helt til hodet på henne, og at hun var blitt litt gal, sier Mariann.

Innlagt på psykiatrisk

Selv husker Berit lite fra det siste halvåret av 2015 og begynnelsen av 2016, når hun blir friskmeldt fra kreften.

– Jeg tenkte at jeg måtte være deprimert, at jeg hadde gått på en skikkelig smell etter sykdommen. Men samtidig følte jeg at noe ikke stemte oppi hodet, sier hun.

Til slutt gir ektemannen Berit et ultimatum, og ber henne legge seg inn frivillig på akuttpsykiatrisk avdeling. Noe motvillig legges hun inn i mai 2016, og legene mistenker vrangforestillinger. Berit blir blant annet behandlet med antipsykotisk medisin.

– Det var forferdelig, og jeg var dypt fortvilet og forvirret. Det var litt som å være i filmen «Gjøkeredet», sier 59-åringen om tiden hun var innlagt.

Men etter bare noen få uker mistenker legene ved psykiatriavdelingen at noe er fysisk galt med Berit, da hun begynner å fomle med ord. Når hun bare klarer å formulere helt enkle ord og setninger, blir det til slutt tatt MR-undersøkelse.

– Da resultatene kom, viste det seg at jeg hadde to hjernesvulster, den ene på nærmere syv centimeter. Legen ga meg tre uker igjen å leve dersom jeg ikke ble operert.

– Ble den samme igjen

Nok en gang gjennomgår Berit en vellykket operasjon. Familien beskriver det som en vanvittig endring når de møter moren på sykehuset etterpå.

– Plutselig var hun den samme mammaen igjen. Hun tullet og lo som vanlig, ikke på en manisk måte, forteller datteren, som er overbevist om at det var svulstene som skapte personlighetsendringene hos moren.

I journalen fra den psykiatriske avdelingen står det også at man ikke kan utelukke at symptomene på vrangforestilling kom som følge av hjernesvulstene.

Nye kreftsvulster

Den påfølgende sommeren er Berit sliten, men igjen ved godt mot. Derfor blir nedturen stor da hun under en kontroll på høsten får påvist uhelbredelig kreft i lever og tarmen.

På nyåret 2017 får familien nok en vond beskjed. En ny MR-undersøkelse viser fire nye svulster i hjernen.

I dag lever Berit med en uhelbredelig kreftdiagnose.

– Jeg har ikke fått noen prognose, men kreften er uhelbredelig. Det kan skje fort eller sakte, sier Berit, som i dag får stråling og cellegiftbehandling for kreften.

De siste undersøkelsene viser at kreften i lever og tarm har gått noe tilbake, men det gjenstår fortsatt å se hvilken effekt det har hatt på svulstene i hjernen.

Ønsker beklagelse

Berit og familien er fortvilet over at helsevesenet ikke tok dem på alvor da de ba om MR-undersøkelse. Nå har de meldt saken til Fylkeslegen og Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

– For oss handler det ikke om økonomisk erstatning, men om å få en beklagelse fra legene. Det er ikke noe å gjøre med det som allerede har skjedd, men vi vil ikke at dette skal skje igjen med noen andre, sier datteren.

De tror kreften i hjernen kunne vært oppdaget mye tidligere, og kanskje ført til at man ville fanget opp ytterligere spredning på et tidligere tidspunkt.

Verken kreftavdelingen ved Sørlandet sykehus (SSHF) eller Berits fastlege vil kommentere saken overfor TV 2 før den er vurdert av Fylkeslegen.

I et brev til familien skriver imidlertid Berits lege på kreftavdelingen at han «har full forståelse for pårørendes kritikk og frustrasjon». Sett i etterkant ville det vært ønskelig at MR-undersøkelsen hadde blitt utført på sensommeren/høsten 2015, skriver overlegen.

«Man hadde da unngått en langvarig/belastende periode for pasient og pårørende, og vi kan heller ikke utelukke at tidligere operasjon ville redusert risikoen for ytterligere intracerebral spredning», står det i brevet.

SER FREMOVER: De siste årene har vært svært tøffe for Berit og datteren Mariann. Nå gleder de seg over hver dag sammen. FOTO: TV 2
SER FREMOVER: De siste årene har vært svært tøffe for Berit og datteren Mariann. Nå gleder de seg over hver dag sammen. FOTO: TV 2

Vil ha bedre samarbeid

Både de pårørende og Berit etterlyser også et bedre samarbeid mellom de ulike instansene i helsevesenet.

– Det er et problem at man som pasient og pårørende ikke kan få forholde seg til én koordinator eller lege, som har oversikt over hva som skjer i ulike instanser. Vi opplevde å bli kastet fra det ene til det andre, og måtte selv følge opp at informasjon kom frem, sier Mariann.

Etter opplevelsene har de også fått et annet syn på helsevesenet i Norge.

– Jeg har veldig tro på det medisinske i norsk helsevesen, men de har stort forbedringspotensiale når det gjelder teknisk grunnmur og kommunikasjon mellom instansene, mener Berit.

– Ikke bitter

Før kreftsykdommen jobbet økonomiutdannede Berit i Telenor, og var aktiv og sprek. Nå består hverdagen av sykehus, behandling og en usikker framtid. Til tross for at livet ikke har gått som forventet de siste årene, nekter hun likevel å være bitter.

– Man kommer ingen vei med å være bitter. Jeg må bare håpe for fremtida at systemet og legene kan ta læring av det som har skjedd.

Heller ikke datteren Mariann er bitter for det som har skjedd.

– Ingen kan noe for at mamma har fått kreft, det kan ramme alle. Men jeg er hjerteknust for at de har lekt med mamma sitt liv. For dem er hun bare enda en pasient, men for meg er det moren min, sier Mariann.

Nå prøver familien å se fremover, nyte hver dag og legge den vonde tiden bak seg. Blant annet planlegger de datterens bryllup i sommer.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gifte meg enda. Men jeg kan ikke tenke meg et bryllup uten mamma, sier Mariann.

– Og jeg skal være forlover! skyter en stolt mor inn.

Familien prøver å gjennomføre en såkalt «bucket-list», for å sikre at Berit får oppleve alt hun vil om hun blir i verre form. På lista står blant annet reiser til Frankrike og andre store opplevelser. Likevel er det vanskelig å glemme det som har skjedd.

– Helsevesenet har tatt mange måneder av tiden vår med mamma. Den tiden får vi aldri tilbake, sier datteren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook